Minneord om pastor Raymond Stanley

Pastor Stanley, hans kone May og datteren Michelle kom til Norge 1979. De kom fra Australia. Han ble kalt til evangelist for Trans-European Divisjon og fikk oppdrag i Norge. Han hadde møteserier flere steder i Norge, og satte spor etter seg på denne måten. I 1979 ble familien bosatt i Bergen og det ble lagt planer for en større virksomhet der. Undertegnede var den gang pastor for menigheten i Bergen og ble dypt involvert i dette, og vi fikk også familien som nærmeste naboer der vi bodde i Indre Arna. Det gjaldt også for Ragnhild og Kjell Elvejord. Det ble et vennskap som bestod gjennom årene.

De var «enkle», gudhengivne mennesker, lett å få kontakt med. May var husmoren, vennlig og noe stillfaren. Familiens yngste datter, Michelle, var ennå et barn. De hadde en voksen datter, Raylene, bosatt i England. To gutter, Lester og Wayne var tilbake i Australia, begge pastorer som deres far.

Raymond Stanley brant for Guds sak. Han var fylt av nød for menneskers frelse, og Gud hadde gitt ham evne til å formidle dette, noe vi fikk oppleve i Bergen, både i forkynnelsen og i besøksarbeidet. Raymond Stanley var stor på talestolen. Han var også stor i besøksarbeidet, og det ble det mye av etter hvert. Kjell Elvejord tok mye av ansvaret for å oversette for ham i besøksarbeidet. Jeg ble helt uforberedt kastet inn i å oversette for ham gjennom møteserien. Den som skulle ha gjort det, trakk seg. Men ved Guds Ånds hjelp gikk det. For meg ble det en fantastisk opplevelse. Det var mange som lyttet og det var mange som tok beslutning om å følge Jesus.

Det er mange rundt i Norge som minnes familien Stanley, men de fleste er trolig i Bergen. Flere av disse har i ettertid satt sitt et positivt preg på menigheten. Å forkynne var livet for Raymond Stanley. Han snakket ikke mye om sitt arbeid, men han fortalte etter et besøk her at han hadde hatt en møteserie i Mongolia og at han skulle tilbake igjen. Da var han godt oppe i årene. Han var fra Australia, men elsket Norge og besøkte landet flere ganger, med en pause da May ble syk og døde. Helt til hans krefter også sviktet; da ringte han rundt, spesielt ved juletider. Han hadde en hobby; han var en dyktig møbelsnekker og han syntes vi nordmenn var råflotte. Vi fyrte opp bjerka, sølvbjerk som han kalte den.

Vi er mange som satte pris på Raymond Stanley og hans tjeneste for Herren, og vi ser fram til å møte ham igjen. Fred over hans minne!