Om andre sauer og hvordan vi skal bygge bro til dem

Referat og refleksjoner etter høstmøtet i Mjøndalen.

«Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.»

Vår gjestetaler fra Kroatia, Drago Matak, introduserte sitt tema med denne teksten fra Joh 10,16. Hensikten var å flytte blikket vårt utenfor vår egen kirkeboble. For det store spørsmålet er hvordan vi skal bygge en bro over til mennesker som er «utenfor».

Opp gjennom årene er vi i Europa blitt introdusert til ulike måter å evangelisere på. Pastorer fra verdensforbundet (Generalkonferansen) og vår egen divisjon har reist rundt med sine programmer og metoder. De har imponert oss, men dessverre har disse programmene ikke alltid vært like lette å kopiere. I år er det en storsatsing med tittelen «Christ for Europe», visstnok den største evangeliske kampanjen i Adventistkirkens historie. Planen var å gjennomføre møteserier på 2 til 3 uker i mai og september i 120 av de største byene i Europa.

Kjærlige vitner

Matak pekte på at Adventistkirkens offisielle misjonsoppdrag er «Å lage nye disipler av Jesus, som lever som hans kjærlige vitner og forkynner de tre englenes budskap om det evige evangeliet til alle folk som en forberedelse til hans snare komme.»

Han viste også til at misjonsoppdraget sier noe om hva slags metode vi skal bruke: «Adventister skal, veiledet av Bibelen og Den hellige ånd, forkynne gjennom et kristuslikt liv, samtale, disippelgjøring, undervisning, helsearbeid og tjeneste.»

Tilkoblet

– Legg merke til at undervisning kommer etter et kristuslikt liv, og at vi skal nå ut til alle folk. Vi har hatt for vane å starte med undervisning i stedet for å vise fram et liv som ligner på Jesus. Det er kanskje ikke så lurt? sa Matak. Han foreslo å ta utgangspunkt i tre viktige skritt som kan danne en ramme for vår fremgangsmåte når vi skal nå ut med evangeliet. På engelsk brukte han ordene connect – inspire – change. På norsk blir det kanskje koble til – inspirere – endre.

– Hvordan gjør vi det? Hvorfor koble til? spurte Matak. Han ba oss om å være oppmerksomme på at vi ikke må ha en hemmelig agenda i møte med andre mennesker. -Vi har kanskje fått penger fra evangelismefondet, og det forventes at vi etter en kampanje skal døpe så og så mange mennesker. Men vår grunnleggende motivasjon er bare å være medmennesker, å gjøre dem vi treffer på, begeistret for en annen type liv. Hvor og når de skal ta dåp, er noe vi ikke kan forutsi. Det å ha dåp som mål er en type skjult agenda som vi ikke sier offentlig. Det er ikke bra, ingen ønsker å bli møtt med en skjult agenda.

– Hvordan kan vi komme nærmere våre venner i nabolaget? Når vi forsøker å komme i kontakt med noen, bør det være naturlig og gjerne praktisk. Det bør være noe som ligner på Jesu møte med den samaritanske kvinnen. Hjelpe noen med sine behov slik ADRA gjør det. Eller kanskje drive med en eller annen type helsearbeid, men ikke fordi vi har som baktanke å få dem døpt.

– Etter krigen i Jugoslavia var det mange behov. Vi hjalp naboene med å bygge nye hus eller reparere dem som var ødelagt. Vi hjalp dem med deres behov. Vi tvang dem ikke til å bli adventister. Det er sånn vi møtte våre nye venner, vi koblet oss til dem ved å være venner uten baktanker.

Connect, koble til, er et stort tema. Det er mange måter å gjøre det på, men det handler om å komme i kontakt med nye venner på en naturlig måte.

Inspirere

– Å inspirere handler om å motivere våre nye venner, å gjøre dem begeistret for Jesus, henrykt og lykkelige over det de ser i livet til Jesus, kanskje via oss. Vår oppgave er ikke å invitere dem inn i en kamp for å bekjempe en eller annen fiende, religiøs, politisk eller ideologisk. Det må handle om å inspirere dem til å bli mer kjent med Jesus.

– Å vitne er å dele det vi vet om Jesus. Det er å la andre vite hva han betyr for oss. Hvis vårt vitnesbyrd bare er et forsøk på å bevise at det vi tror er sant og at det andre tror er galt, vil vi møte mye motstand.

– Når det vi forteller om Jesus, kommer fra et hjerte som er forandret ved hans nåde, sjarmert av hans kjærlighet og begeistret over sannheten, vil andre bli imponert over hvordan Jesus har påvirket vår livsførsel. (Bibelstudiet 3.kv 2020, s. 11)

Endre

– Hvordan kan vi endre oss selv og andre? spurte Matak.

– Det høres vanskelig ut. For med mindre våre liv er forandret, kan vi ikke hjelpe andre til å forandre sine. Men vi kan love våre venner en stor forandring, fordi Jesus har forandret oss.

– Vi må først og fremst leve og vise et bilde av Jesus. Det er det som vil forandre oss og våre venners liv. «Når Kristus er i senter for hver doktrine og all bibelundervisning reflekterer hans karakter, vil det være mye større sjanse for at dem vi deler Bibelen med, vil akseptere hans ord.» (samme)

Eksempler fra Kroatia

Dette var hovedinnholdet pastor Drago Matak delte med oss fredag kveld under høstmøtet for adventistmenighetene i Kongsberg, Skotselv og Mjøndalen. På sabbaten tok pastor Matak også med på eksempler på hvordan de i Kroatia nådde utenfor kirkebobla ved å praktisere disse enkle prinsippene. Det handler også om å møte våre medmennesker med respekt og nysgjerrighet.

Det som sannsynligvis gjorde mest inntrykk på oss, er fortellingen om den bosniske muslimen som hadde funnet en pose med 200.000 Euro og som ville gi pengene tilbake til eieren og som ikke ville ha finnerlønn. I programmet om ham på kroatisk fjernsyn lurte ekspertene på hva som motiverte ham. Til slutt var det en som sa: Det skulle vel ikke være noe i hans religion, en religion som mange har for vane å se ned på? Og slik var det nok. Det var “noe i hans religion” som fikk ham til å gjøre det han gjorde. Kanskje det er på høy tid å revurdere vår holdning til andre religioner? Er ikke Jesus like aktiv der som i vår kirke? På samme nivå som han var til stede hos den barmhjertige samaritan?

Det er denne anerkjennelsen som våre venner i Kroatia tok med seg videre i møte med sine muslimske venner, sine venner i den katolske kirke og sine venner i det akademiske miljøet i Kroatia. Drago Matak og forsamlingen i Mjøndalen fant hverandre. Det var ikke bare det han sa, som betydde noe. Det var også det han er. Og det han er, er særegent nok, for han er en brobygger i en svært konfliktfylt og splittet del av verden. Han er også eksponent for en type adventisme som søker dialog og samtale, ikke konfrontasjon. For at det skal lykkes, må man se verdi i det andre er og gjør, og man må tone ned forestillinger om egen fortreffelighet.

Og kanskje forestillinger om «misjon» må begynne med «observasjon», å lære mennesker å kjenne, å bry seg om å bli kjent med dem, og å oppdage at vi har noe å lære av dem?

Alle møtene på høstmøtehelga i Mjøndalen ble strømmet og ligger tilgjengelige på Mjøndalen menighets YouTube kanal. Det er seks møter til sammen, inkludert en konsert helt til slutt.