Undersøkelse kartlegger bibelbruk blant Syvendedags Adventister

Adventister liker å studere Bibelen.

I mai 2019 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om sabbatsskolen i tilknytning til gudstjenestene i Adventistkirkene i Norge. Hele 751 personer svarte (47,1 % menn og 52,9 % kvinner). Takk, til dere som har svart. Og takk til alle dere som la til rette for gjennomføringen. Dere har bidratt til verdifull innsikt og den høye deltakelsen gjør at undersøkelsen er valid. Det betyr vi kan trekke gyldige slutninger fra svarene som er gitt.

Dataene forteller oss at Adventister i Norge er bibellesere. Over 80 % leser i Bibelen ukentlig. Av disse leser 27,9 % prosent i Bibelen minst tre ganger i uka og 40,3 % leser Bibelen daglig. Sammenlignet med den norske befolkningen generelt, er dette et høyt tall. I den norske befolkningen generelt leser 6,1 prosent i Bibelen daglig og 15 % hver måned.

Dataene forteller oss også at sabbatsskolen er viktig for Adventister. 80 % av dem som har svart på undersøkelsen går jevnlig i sabbatsskolen. 60 % av disse deltar nesten alltid, det vil si hver uke. Hovedgrunnen til å ikke stille opp i sabbatsskolen er at man er på ferie eller hytta (33 %), at man er barnesabbatsskolelærer (20,5 %) og dårlig helse (17,6 %).

De aller fleste som deltar i voksensabbatsskolen trives godt og deltar i en gruppe på under tjue deltakere og bruker bibelstudieheftet som produseres av sabbatsskoleavdelingen i Generalkonferensen og som oversettes til norsk. 53 % leser i bibelstudieheftet minst en gang pr. uke, 14,4 % leser det aldri.

53,8 % av de som har svart på undersøkelsen er over 50 år. Det samsvarer godt med alderen til adventistpopulasjonen. Men det er vesentlig å legge merke til at de yngre leser mindre i Bibelen, deltar sjeldnere i sabbatsskolen, har mindre trivsel og i mindre grad benytter seg av bibelstudiematerialet. Dette er antakelig noe vi alle har kunnet tenke oss til, men nå er det også dokumentert.

Det var også en av årsakene til at DNU nedsatte en gruppe som skulle jobbe med fornying og styrkning av sabbatsskolen. Gruppen har bestått av følgende personer: Birgit Philipsen, Tom Angelsen, Harald Giesebrecht, Linea Søgaard, Reimar Vetne og Nina Myrdal. De har levert en rapport til DNUs styre der de har gitt flere anbefalinger. Blant annet at man bør nedsette et sabbatsskoleråd, at man skal ta i bruk den tyske versjonen[i] av bibelstudiematerialet (brukes også delvis i Danmark), eller at man lager en egen versjon for Skandinavia og at man skal gjennomføre flere kurs for sabbatsskoleledere. I tillegg anbefaler man at ordet bibelsamtale brukes om det som skjer i sabbatsskolen. I resten av denne artikkelen deles det innsikt fra undersøkelsen som kan være til hjelp og nytte i lokale bibelstudiegrupper.

Ikke alle liker å delta

Noen liker å være tilstede og i hovedsak lytte til andres samtale. Dette gjelder så mange som nesten 30 %. Noen vil kanskje hevde at det bør være et mål at alle deltar aktivt og det kan kanskje være et diskusjonstema blant lokale sabbatsskolelærere. Men dataene forteller oss med all tydelighet at de tradisjonelle sabbatsskoleklassene i kirkesalen, har en funksjon for en stor gruppe.

God ledelse on interessante tema

94,4 % sier at det er viktig at studiene er godt ledet og at de har interessante tema[ii]. Det er ikke nødvendigvis lett å vite hva som ligger i disse svarene, men det forteller oss at innholdet er viktig for de aller fleste. Andre steder i undersøkelsen ser vi at nesten 20 % ikke synes at temaene i bibelstudiemateriellet er interessante. Cirka den samme prosentandelen synes ikke at temaene angår dem i hverdagen. Mens halvparten av deltakerne synes at temaene angår dem og er interessante. Hvis vi ser på aldersfordelingen når det gjelder disse svarene, er det tydelig at innholdet i sabbatsskolen i mindre grad treffer personene under 50 år og innholdet treffer personene under 30 år i minst grad.

Det er også interessant å merke seg at for 27,5 % er det viktigere med et godt innhold i sabbatsskolen enn gode relasjoner. Dette forteller oss at folk setter pris på forberedelsene som blir gjort i forkant av sabbatsskolene av samtalelederne. Det viser oss også at kunnskap verdsettes. At noen har lest på forhånd for å kunne dele, blir til velsignelse.

Spørsmål som oppmuntrer til refleksjon

De aller fleste i alle aldersgrupper ønsker seg spørsmål som oppmuntrer til refleksjon. Det vil si at de ønsker ikke ferdigtygde svar, men å kunne undre seg, dele, samtale og kanskje også diskutere i bibelstudiegruppen.

Gode relasjoner

For de aller fleste er gode relasjoner viktig i sabbatskolen (72 %) og for svært mange er det også viktig for å kunne delta aktivt. Relasjonene er viktigere for deltakelse hos de unge enn hos de eldre.

Sørg for at aldersgruppen 18-30 år er ivaretatt

I noen menigheter kan det kanskje være aktuelt å ha en egen sabbatskolegruppe for denne aldersgruppen. Men uansett er det viktig at alle i denne gruppen føler seg sett og verdsatt. Det kan derfor være viktig å invitere til sabbatsskolen og til deltakelse.

Mange i denne aldersgruppen tilhører det vil kaller generasjon prestasjon. For dem er det viktig at de kan komme som de er og at de er verdsatt ubetinget. De orker ikke enda en arena der de skal prestere og være flinke.

_______________

[i] Det tyske bibelstudiemateriellet er en variant av den engelske versjonen, som oversatt er i bruk i hele verden. Denne varianten inneholder de samme temaene og bibeltekstene, men den pedagogiske tilnærmingen er noe annerledes med en større vektlegging av refleksjon og åpne spørsmål.

[ii] Det å stille gode spørsmål er en kunst. Filosofen Jostein Gaarder, forteller i boka Hallo er det noe der, om kulturen på en annen planet. På denne planeten bukker de hver gang noen stiller et godt spørsmål. Også i bibelsamtalene i sabbatsskolen, burde vi heie på dem som stiller spørsmål til refleksjon. Det er godt når vi utfordres til å gruble, fundere og tenke.

Det at folk ønsker seg spørsmål til refleksjon, betyr ikke at konkrete spørsmål skal unngås helt. De har også sin plass i en bibelsamtale eller i en spørsmålsrekke. For å forstå bibeltekster kan det være godt å stille konkrete spørsmål i tilknytning til teksten. Vi må forstå sammenhengen teksten ble skrevet i, før vi kan reflektere rundt den og anvende den. Fortellingen om den barmhjertige samaritan kan være et eksempel på dette. Konkrete spørsmål som: Hvor er Jeriko? Hvor er Jerusalem? Hva er en samaritan? hjelper oss å forstå sammenhengen i teksten, noe som er nødvendig før man forsøker å anvende teksten til eget liv og situasjon.

Diskusjon er et godt virkemiddel for læring hos tenåringer og unge voksne. Det er ikke alltid tilfelle når det gjelder voksne generelt. I stedet for læring kan diskusjon i denne aldersgruppen bidra til sementering av holdninger. Blant de voksne bør man derfor legge til rette for en kultur og et miljø der man i stor grad deler forskjellige synspunkter.