Tekstene

Introduksjon til samtalene rundt Salmenes bok

En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.»  Han svarte: «Når dere ber, skal dere si… (Luk 11,1-2)

Hvorfor sa ikke Jesus: «Bare snakk med Gud som du snakker til en venn?» Hvorfor gav han disiplene sine en bønn å be?

Brian Zahnd har følgende forslag til svar: «Når vi stoler på vår egen evne til å be, ender vi opp med å gjenbruke det vi for tiden er opptatt av – for det meste hendelser som gjør oss sinte eller bekymret – uten å oppleve forvandling. Vi ber i sirkler. Vi ber men blir på stedet hvil. Vi ber bønner som begynner og slutter i vårt eget lille selv. Når det kommer til helliggjørelse, er vi det vi ber. Uten klok fra utsiden av oss selv, kommer vi ikke til å forandre oss. Vi vil bare fortsette å be det vi allerede er. En selvisk person ber selviske bønner. En sint person ber sinte bønner. En grådig person ber grådige bønner. En manipulerende person ber manipulerende bønner. Ingen ting forandrer seg. Vi gjør ikke fremgang. Men det er verre enn som så. Det er ikke bare at vi ikke gjør fremgang, vi forherder faktisk våre hjerter. Å be konsekvent galt forsterker en gal utvikling.» (Water to Wine, Kindle Edition, Location 901)

Om de første kristne står det: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» Apg 2,42. Ikke bønnetidene, ikke til «bønn» generelt, men til «bønnene».  Det kan virke som disiplene gav innhold til disse bønnene… kanskje de til og med foreslo bønner for dem? Kanskje bad de Salmene slik jødene hadde for vane? Selv Jesus gjorde det på korset. Salme 22 begynner: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg.»

Den mektige bønnen i Apg 4 innledes slik: Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa… Og så følger enn bønn full av Bibelsitater. Det kan nesten virke som det var en bønn som var laget for forfulgte kristne i Jerusalem… en bønn de bad hver gang de var samlet.

Brian Zahnd igjen sier at når vi ber Salmene (f. eks. Sal 23 eller 19) er det «ikke for å uttrykke hva vi føler, men for å føle det de uttrykker.»  Vi blir formet av våre bønner, og våre bønner må være inspirert, informert og «infusert» av Guds ord.

I et rikt bønneliv er det naturligvis plass til å uttrykke våre bekymringer, og det er plass til å takke for gode ting eller rett og slett bare bable i vei om det vi strever med. Men hvis bønnene skal forandre oss, er det kanskje ikke å dumt å lære å be gode bønner fulle av Guds ord. Fadervår og Sal 23 er en god start enten vi ber dem langsomt og ordrett, eller bruker dem som et skjelett for bønnestunden.

«Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det» (Joh 15,7)

Vi håper salmenes bok kan bli en inspirasjon til å finne nye ord og nye bønner som vil ta deg til nye dybder i ditt gudsforhold.

Introduksjon til dagens bibelsamtale om salmenes bok

Salmenes bok er hebraisk poesi skrevet av ulike forfattere fra det gamle Israel, og uansett hvor universelle budskapene deres er, gjenspeiler salmene deres spesielle verden. I Bibelen står det ofte oppført hvem som har skrevet salmen. Når vi kjenner til en del av Davids liv, gir noen av salmene hans ytterligere informasjon om hva David gjennomgikk, og når vi sammenligner Davids erfaringer med våre egne liv, kan salmene tale rett inn i våre liv og erfaringer.

Finnes det spesielle måter å lese Salmenes bok på? Er materialet like inspirert som andre deler av Bibelen? Hvordan kan vi best forstå Salmenes bok, og hva kan vi få vite om Gud når vi leser Salmenes bok? Dette er noen av spørsmålene vi skal se nærmere på i studiet av Salmenes bok, der vi forsøker å relatere innholdet til vår tid og kultur slik at det blir en hjelp i hverdagen.

Flere forfattere

Kong David, hvis navn forekommer i titlene på de fleste salmene, var aktiv i organiseringen av liturgien i Israels gudstjeneste. Han kalles “Israels salmedikter” (2. Samuelsbok 23,1). Det nye testamentet bekrefter at David har skrevet flere salmer (Matt 22,43-45; Apg 2,25-29.34.35; Apg 4,25; Rom 4,6-8). Mange salmer ble komponert av tempelmusikerne, som også var levitter: for eksempel Salme 50 og Salme 73-83 av Asaf, Salme 42, Salme 44-47, Salme 49, Salme 84, Salme 85 og Salme 88 av Korahs sønner, Salme 88 av Esraitt-sønnen Heman og Salme 89 av Esraitt-sønnen Ethan. I tillegg skrev Salomo Salme 72 og Salme 127 og Moses Salme 90.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Sal 25

Sal 82

Sal 121

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Sal 25  |  Led meg på den rette vei

Dette er en såkalt akrostisk salme. Det innebærer at de ulike versene innledes med ulike konsonanter i det hebraiske alfabetet. Som oftest følger bokstavene rekkefølgen i alfabetet. I denne salmen er det noen unntak. Dette er et av virkemidlene i hebraisk poesi. Det gjorde også salmen lettere å huske utenat.

Det er vanskelig å finne et gjennomgående tema i denne salmen av David, men et tema som er nokså prominent, er synd og tilgivelse. Det ser ut som om David plages av skyld (v. 17.7.11.18). Kan det være hans synd med Batseba som plager han – mange år etterpå?

På den andre siden snakker Salmen også om viktigheten av og velsignelsen ved å gå på den rette veien (v.4.8-10.12-14). Det ser ut som om David ser en sammenheng mellom sin synd og hans nød i vers (v17

Salmen snakker også om «å bli til skamme» (v. 2.3.20). Dette kan forstås som et uttrykk for at Bibelens kultur er en æreskultur.

Sal 82  |  Gud, guder og rettferd på jorden

Denne salmen er skrevet av Asaf. Han tilhørte Levis stamme, prestestammen. Han ledet musikken og sangen på Davids tid (1 Krø 6,39; 16,4-7.37). Asaf er tilskrevet tolv salmer i Salmenes bok: 73-83 i tillegg til salme 50.

Salme 82 anskueliggjør en forestilling som ligger som et generelt bakteppe for særlig GT: Gud har et råd med åndelige vesener som har ulike oppgaver på jorden.

på jorden. Her gjør de ikke jobben sin: sørge for rettferdighet på jorden, og beskytte de fattige og svake fra de lovløses hånd (v.2.3).

Uttrykket ”guders forsamling” er et konsept hentet fra Kanaaneisk mytologi.
I denne salmen utfordrer og justerer Asaf Kanaanernes forestillinger, og løfter Israels Gud fra ”en av flere guder”, til Den Ene Sanne Gud – jordens eneste rettmessige dommer.

Sal 121  |  Hjelp kommer fra himmelens og jordens Skaper

Salme 121 er en del av en samling salmer som spenner fra salme 120-136. Denne samlingen på femten salmer refereres gjerne til i jødisk litteratur som ”oppstignings sangene”. Noen argumenterer for at disse sangene ble brukt i tempelkultusen, og sunget en og en ettersom man besteg de femten trinnene opp til tempelet. Mest sannsynlig ble de sunget på vei til høytidene i Jerusalem. Man snakket om å dra ”opp til Jerusalem”.

Salme 121 handler om Guds beskyttelse. Guds beskyttelse grungis i Han som skaper. Det er fordi han er den han er, at han kan beskytte. Han vil beskytte fra solen og månen – dag som natt (v.5-6). I motsetning til hedningene som forestilte seg at gudene sov fra tid til annen, var Israels Gud en Gud som aldri ”blundet eller sov”.

Ettertanke

Skyld er en psykologisk mekanisme i oss mennesker som regulerer adferden vår i forhold til våre medmennesker. Er den alltid til å stole på? Kan man noen ganger har skyld uten grunn?

Hvilken sammenheng er det mellom synd og lidelse?

I Salme 82 anklages ”gudene” for ikke å passe på de fattige og svake. Er det en påstand som også rammer oss?

Salme 121 handler om Guds beskyttelse. Hva betyr det at Gud vil beskytte, når kristne også dør i trafikkulykker og i kreft?

Refleksjonsspørsmål

Hva kan jeg bruke salmene til?

Les noen av de utvalgte salmene  og se hva du kan bruke dem til. Hva er det overordnede budskapet i teksten? Når David omtaler Gud som skaper eller andre ting, er dette en fast sannhet for oss, eller er det bare et uttrykk for hvordan David forsto Gud? Hva kan vi lese ut av teksten som gir oss en forståelse av Davids liv og erfaringer? Hvordan skal vi forholde oss til at mange salmer omtaler Gud som hevneren, Gud som den som tilintetgjør de onde og hjelper de gode, Gud som kommer David til unnsetning i hans krigerske forhold slik at han vinner seier! Les noen av salmene i listen og tenk over hvilke aspekter som er universelle sannheter, og hvilke aspekter som er knyttet til datidens liv og forståelse av Gud.