Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Tanken om at universet og jorden vår er skapt og tilhører noe som ligger utenfor vår forståelse, blir av mange sett på som en gal idé uten rot i virkeligheten.

Hvilke grunner har vi til å tro på en allmektig Gud? Er det motsatte livssynet bedre fundert enn troen på Guds eksistens?

David var konge. Han var derfor godt kjent med egenskapene, fordelene og ulempene som fulgte med kongetittelen. I Salmenes bok finner vi en David som ydmykt bøyer seg for kongenes konge, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Hva kan vi lære av Davids lovprisning av Gud som konge, hærfører og seierherre? Hvordan tror du dette gudsbildet ble oppfattet på Davids tid? Hva kan vi overføre fra dette til vår tid?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Sal 93

Joh 18,33 – 19,12

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Sal 93  |  Verden og templet

Denne salmen tilhører den gruppen salmer som vektlegger at Gud er Herre over hele jorden – ikke bare Israel. Denne salmen ble sunget før sabbaten i løpet av perioden for det andre tempelet (516 f.Kr. – 70 e.Kr.)

Salmen omtaler Gud som Herre over jorden (v.1b-2). Det er tilfellet i og med at Han skapte jorden (sml. 24,1). ”Verden står fast”, siden skapelsen. Dette står i motsetning til mange forstillinger til de andre folkene rundt Israel, om kaos, urkrefter og tilfeldige hendelser. I Israels tradisjon er det Yahweh som har etablert verden (sml. 10,6; 104,5).

Salmen fortsetter med at Gud er Herre over ”elvene”. Det er den bokstavelige oversettelsen av det hebraiske uttrykket, men viser antakeligvis til havstrømmene, som var fryktet av folk i urtiden. Dette kommer bl.a. fram i myten om Baal’s seier over guden Yammu. Selv om ”veldige vann” bruser, er Gud større og mektigere (v.4)

Salmen flytter seg raskt fra lovprisningen av Gud som Konge over jorden og havstrømmene, til hvordan han regjerer fra tempelet (v.5). Denne Guden som er herre over alt det skapte, har er den som har gitt Israel sine bud og har etablert sin bolig blant dem i tempelet!

Joh 18,33-19,12  |  Kronet som konge på et kors

Konger sitter på troner. Det visste også evangelieforfatterne. Men likevel forteller de om korsfestelsen til Jesus som en kroning av en konge. Hos Johannes er dette lettest å se.

Samtalene som umiddelbart leder opp mot korset, handler påtakende mye om «konge» og «rike» Det legger du fort merke til om du leser hele kapittel 18-19. «Er du jødenes konge?» (Joh 18,33) spør Pilatus Jesus i forhøret sitt. Det var jo «Israels konge» den jublende folkemengden hadde kalt Jesus på palmesøndag (Joh 12,13). Jesus svarer ikke direkte på spørsmålet, men han sier likevel til Pilatus «Min kongsmakt er ikke av [fra] denne verden»

(John 18,36). Litt senere, fletter soldatene en tornekrone, setter den på hodet til Jesus og legger en purpurkappe, altså en kongelig kappe, over skuldrene hans, mens de hånlig sier: «Vær hilset, jødenes konge!» (Joh 19,3) Og når Pilatus etter hvert vil sette Jesus fri, bringer mobben selveste keiseren inn i bildet: «Gir du ham fri, er du ikke keiseren venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren» (Joh 19,12). Så ryktet var tydeligvis etablert: Denne karen påstår å være en konge. Jesus har også et gjennomgående tema i sin forkynnelse: Guds rike er kommet nær! Guds «kongsmakt» er kommet nær. For med Riket kommer Kongen. Og med Kongen kommer Riket.

De som korsfester Jesus ønsker å håne, latterliggjøre, og ydmyke, men likevel, uten å vite det, uten å ville det, kroner de Jesus. De tror selv de tråkker på en mislykket selverklært konge. I realiteten kroner de Jesus, som den kongen han faktisk er: Den tjenende kongen. Den selvoppofrende Kongen. Kjærlighetens Konge. De forfulgtes Konge. De torturertes Konge. De nedtråkkedes Konge. De fattiges Konge. De urettferdig behandledes konge. Han er det de «løfter opp»  på korset.

Ettertanke

Hva betyr det for deg og ditt liv at Gud er Konge over hele verden?

Hva betyr det for deg at Jesus ble kronet som konge på et kors?

”De forfulgtes Konge. De torturertes Konge. De nedtråkkedes Konge. De fattiges Konge. De urettferdig behandledes Konge.” Er det en ny måte å tenke på Jesus som Konge for deg? Evt. hvordan skiller det seg fra slik du har sett på Jesus som Konge fra før?

Hvilket forhold er det mellom Jesus som Konge og hans rike?

Refleksjonsspørsmål

Gud er ansvarlig

Når et produkt er defekt, forventer vi å kunne returnere det eller få det reparert uten kostnad.

Hvis Gud er kongen, skaperen av universet og opprettholderen av alt liv, er det da ikke hans ansvar at vår verden ble defekt? Hvem har skylden for dette? Produsenten eller brukeren? Hva betyr det for min tro at Gud har tatt ansvar for verdens elendighet og i kjærlighet løst syndens problem? Bør vi overlate mer til Gud når vi tenker på verdens hendelser og ondskapen i verden?

Jesus er konge

Begreper som “konge”, “kongedømme”, “rike”, “rike”, “herre” og “mester” er begreper basert på rang. Noe eller noen er viktigere enn noe annet. I Johannes’ åpenbaring omtales Jesus som “lammet” som seirer. Her er fokuset på den ultimate, ydmyke makten. Jesus var jødenes konge i overført betydning, for han sa at hans rike ikke er av denne verden. At Jesus omtalte seg selv som “ett med Faderen”, ble av jødene oppfattet som blasfemi og som å gjøre seg selv til Gud.

Når Paulus (Rom 10,9-12) sier at enhver som “påkaller Herrens navn, skal bli frelst”, hvordan påvirker det mitt forhold til Gud? Hvordan påvirker det meg at Jesus er “konge og Herre i mitt liv”? Hva synes jeg om at noen bestemmer over livet mitt?  Hvordan kan vi kommunisere til menneskene rundt oss at Gud er konge og eier og skaper, og samtidig unngå å gjøre Gud ansvarlig for ondskapen i verden? Kanskje er det sider ved dette som vi ikke helt har forstått? Hva tenker du om dette?