Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Vi kan ikke høre at Gud lytter eller svarer når vi ber til ham. Ikke på samme måte som når vi snakker med andre mennesker. Når noen sier at de hører Guds stemme, stempler vi dem ofte som syke eller farlige. Når vi ser krigens redsler i verden og ser mennesker bli forfulgt, trakassert eller angrepet, hvordan kan vi da si at “Gud frelser dem”? Er det kanskje fordi de som går til grunne ikke tror at Gud frelser dem?

Hjelper Gud bare sine etterfølgere, eller hjelper han i det hele tatt? Er alt som skjer i verden etter Guds vilje? Hva er det viktigste Gud kan frelse oss fra?

Salmene inneholder mange lovprisninger av Gud som Davids frelser og forsvarer mot fiender. Bibelen er også full av tanker om at Gud er vår styrke og hjelper i nødens stund, og at han lytter til oss når vi henvender oss til ham. Hvordan stemmer dette overens med vår livserfaring?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Sal 139,1-18

Matt 6,25-34

Sal 121

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Sal 139,1-18  |  Hvor er Gud?

1-18 er lovprisning i form av en vakker beskrivelse av Gud – resten er to bønner fra forfatteren til Gud: 1) Drep de lovløse som jeg hater 2) Sjekk om hjertet mitt er OK når jeg ber om dette. (Kanskje han merket at noe skurret?)

Lovprisningen i  blir gjerne inndelt i tre strofer:

1b-6; Gud vet alt som skjer (også med oss)
7-14a; Gud er til stede overalt (Ingen ting vi  kan gjøre kan skille oss fra Guds omsorgsfulle nærvær)
14b-18: Gud er min skaper (Gud har en plan for mitt liv)

Hvordan kan disse perspektivene hjelpe deg i ditt gudsforhold?

Mt 6,25-34  |  Gud på Kiwi

Bønnene dine trenger ikke å fly ut i verdensrommet til et sted bak en eller annen galakse. Vår far er ”i himlene” og himlene i det jødiske verdensbildet går ”himelen” hele veien ned til oss. Gud vår far er operativ i luften der spurvene flyr og liljene vokser. Du kan stå på Kiwi og vite at butikken er omsluttet av Guds bevissthet. Han er der også. Han elsker menneskene foran deg i køen og personen som betjener deg.  Han håper du vil være en del av det Han gjør på Kiwi akkurat da!

Sal 121 | Klatre opp til Gud?

Fjellene står her som kontrast til Gud. Folk tenkte at de kom nærmere Gud på fjellene, og de hadde laget helligdommer der for å få kontakt med Gud. Men Gud bor ikke på fjellene. Han trenger ikke at vi klatrer for å få kontakt med ham. Han er skaperen av himmel og jord, og fyller begge med sitt nærvær.

Note til vers 7: At månen kunne skade deg på samme måten som solen kunne gi solstikk osv, var en overtro folk hadde på den tiden. Se f. eks. Mat 4,24 og 17,5 som snakker om månesyke – ofte oversatt med epilepsi.

Ettertanke

Hva gjør vi for å komme nærmere Gud?

Hva er din erfaring med «Guds nærvær»

Har du opplevd troen på Guds nærvær positivt eller negativt?

Hva er egentlig forskjellen på Guds passive nærvær (at ingenting skjer borte fra Guds bevissthet) og hans aktive nærvær (at han for eksempel virker med sin Hellige ånd, fyller oss med sin ånd, veileder og gjør mirakler). Hva skal til for å oppleve det siste?

Finnes det steder som er helligere enn andre? Kelterne snakket om «thin places» – steder der «veggen» mellom vår dimensjon og Guds dimensjon var tynnere – ofte gjort tynnere over tid gjennom bønn og tilbedelse over tid.

Har du noen gang kommet til et nytt sted og merket Guds nærvær der?

Refleksjonsspørsmål

Gud kjenner meg

Salme 139 forteller om en Gud som kjenner mitt innerste vesen, selv da jeg bare var et foster.  I poetiske vendinger beskriver salmen Gud som en altomfattende, kjærlig og allvitende Gud. Vi kan ikke vite hvordan Gud kjenner oss, men hva gjør det med oss å tro det? Hvis Gud vet alt i livet mitt, er det skummelt? Gir det meg fred og trygghet at min skaper kjenner min situasjon? Men hvis min situasjon er dårlig og det unge paret mister barnet sitt i fosterstadiet, hvordan kan Gud tåle å vite alt dette uten å forhindre det? Hvordan kan vi forene dette dilemmaet med vår tro og erfaring?

Hvorfor bekymre seg når han kjenner meg?

Jesus viste oss et bilde av en kjærlig Gud som sørger for oss og oppmuntrer oss til ikke å bekymre oss for jordiske ting. Er denne tanken en matematisk korrekt formel for livet, eller er det et ønske Jesus kommer med i håp om at alt blir bedre når vi ikke bekymrer oss unødig? Eller er det kanskje et spørsmål om prioritering?

Her i Europa har vi som regel gode mekanismer for hvordan vi organiserer samfunnet vårt og tar vare på dem som bor her. I andre land kan dette være mangelfullt. Er Gud mer eller mindre til stede i forhold til hva vi kan klare selv og hva Gud trenger hjelp til? Hvor er Gud for dem som lever i krig og mangler mat på bordet? Gjelder salmenes gudsbilde også her?

Gud beskytter på reisen

Salme 121 er en oppmuntringssang på en farefull reise. Hva er psykologien bak denne oppmuntringen, og er den forenlig med vår oppfatning av Gud? Skal salmen forstås konkret eller billedlig?