Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Mange barn har sett opp til Bibelens Daniel som et eksempel på standhaftighet og prinsippfasthet. Satt på spissen er det mulig å argumentere for at man heller vil dø enn å la være å spise grønnsaker. Men hvorfor så Daniel og vennene hans dette valget som den ultimate testen på trofasthet mot Gud? Var det fordi grønnsaker er sunnere enn kjøtt? Fordi kjøtt hadde blitt ofret til avguder? Fordi de mente at et enkelt kosthold var bedre enn kongens luksusretter? Det er opp til oss å tolke. Men denne historien illustrerer det store dilemmaet vi mennesker ofte står overfor. Hvordan navigerer vi mellom en urokkelig tro når skipet forsvinner i havet, og en tro der vi inngår kompromisser for å velge den løsningen som holder oss i live en dag til? Skal vi overlate resonnementene til et “så sier Herren”, eller skal vi tenke og konkludere selv? Skal vi velge mellom pest og kolera, men prøve å holde fast ved det gode, eller er det bedre å se troskap som ubetinget lydighet mot et prinsipp? Og er det virkelig et enten-eller?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Apg 5,17-32

Åp 2,8-11

Sal 19,8-12

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Apg 5,17-32|  En no-brainer?  

Lenge før de ble kalt ”kristne” i Antiokia, eller ”veien” mens Paulus herjet, fikk det nye budskapet en beskrivelse av Guds egen engel: Bokstavelig: ”ordene om dette livet” (5,20). Det handlet først og fremst om en ny radikal måte å leve på, et liv i Den hellige ånd med Jesus som Herre, der man levde som en storfamilie og tok vare på hverandre og delte med hverandre. Ordene om DETTE livet som de hadde begynt å leve, måtte ut. Det var ikke teori de forynte, men en oppskrift de selv levde etter. Noe folk kunne observere og se. ”Folket satte dem høyt” (5,12) ” Vaktsjefen og vaktene dro da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket ( 5,26).

Engelen sa: Gå og forkynn!
Prestene sa: Slutt å forkynn!

For mennesker som hadde Jesus som Herre var dette en no-brainer!

(Wright, Tom, Acts for Everyone, Part 1: Chapters 1-12 (London: Society for Promoting Christian Knowledge, 2008), pp. 87–89

Hva er du så sikker på at Gud har sagt, at det er en no-brainer for deg å gjøre det eller leve det – uansett?

Åp 2,8-11| Tro til døden
Det er lett å romantisere de første kristnes lidelser. Men det var langt fra romantisk å sitte i fengsel, å bli skilt fra familien sin, å miste hus og hjem, bli torturert, eller ikke lenger å kunne ta vare på barna sine. Både Hebreerbrevet og Åpenbaringsboken er skrevet til mennesker som har ofret mye for «saken», uten at Jesus hadde kommet og verden blitt forvandlet. Begge handler om et håp – verd å fortsette å kjempe for. I et  brilliant innlegg på Facaebook 1. januar i år adresserte Silja Nordahl en NRK-reportasje om Awni Faharat som midt i krigen har reist fra trygge Nederland, TIL Gaza for hjelpe 250 traumatiserte barn.

Refleksjonsspørsmål

”Dø om så det gjelder”
Vi vemmes i forakt når vi hører om selvmordsbombere som omkommer i et angrep. Men vi har også hørt om martyrer som lider døden for sin tros skyld, noe vi anser som ærefullt og godt. Men hva er forskjellen på disse to situasjonene? Hvorfor føler vi avsky for den ene og ikke den andre? Er det fordi vi sympatiserer med den ene saken og ikke den andre? Eller er det fordi du dreper mennesker som har en annen oppfatning enn deg selv når det gjelder å dø for din tro? Bør vi sympatisere med en selvmordsbomber på grunn av det ultimate prinsippet og offeret for saken? Hvordan kan vi vise trofasthet mot troen samtidig som vi vurderer situasjonen? Er det forskjell på å være prinsippfast, kjempe for en sak, lydighet mot overordnede og trofasthet i tjenesten? Sier Bibelen at vi må dø for alle prinsipper? Når er det viktig å stå fast inntil døden? Kan det tenkes at troende har dødd for en prinsipiell sak som ikke var nødvendig?

Er prinsipper og kjærlighet motsetninger?

Vi har sikkert møtt mennesker som vi tror er prinsippfaste, men som er likegyldige når det gjelder andres ve og vel eller andres tolkning av situasjonen. Kan prinsippfasthet være et skalkeskjul for egoisme? Hvordan håndterer vi balansen mellom et prinsipielt standpunkt og kjærlig omtanke for andre mennesker? Hva er hensikten med prinsipper?

Er alle prinsipper i livet verdt å dø for? Hvor går grensen for dette? Når er prinsipper individuelle og når er de kollektive? Hvordan håndterte Jesus skjæringspunktet mellom prinsipper og kjærlighet til andre mennesker?

Hun skriver om betydningen av håp i kriser. «At håp ikke primært er emosjon, ikke moralsk valg, ikke religiøs lydighet, ikke intellektuell posisjon støttet av mer eller mindre gode argumenter, men en livbøye, redning, beskyttelse, skjold, overlevelsesstrategi. Den eneste, skjøre, skrøpelige hengebroen mellom desperat nåtid og mulig fremtid.

Da blir håp noe aktivt, et verktøy, en praksis som kan kultiveres, handlinger vi kaster mot fremtiden og (forhåpentlig) lager muligheter med.

Håp er fremtidsrettet. Og siden fremtiden per definisjon ikke har landet i virkeligheten ennå, er håp noe vi bruker til å lage ny virkelighet med.

Håp som sannferdighet og realisme, faktisk, for uten håp lager vi ingenting.»

Håp er toveis. Man kan spørre: Hvilket håp har mennesker som opplever en slik krise? Men man kan også spørre: Hvordan lever mennesker som har et slikt håp? Er ditt håp et redskap du bruker til å lage ny virkelighet med? Eller er det et redskap for virkelighetsflukt? Er håpet sterkt nok til å satse livet på? Er «Tro til døden» et relevant uttrykk i ditt liv?

Sal 19,8-12| Fra ytre til indre motivasjon

På så mange måter viser Bibelen at den vil hjelpe oss fra ytre motivasjon (Jeg må holde regelene, ellers blir jeg straffet) til indre motivasjon («Åh så klokt og smart det viser seg å være å følge skaperens egen bruksanvisning»).  Har du selv opplevd vers 12? Fortell? Hvordan kan vi vite at vi ikke misforstår eller feiltolker Bibelen? Er «dårlig frukt» et bevis på at vi har misforstått?

 Til ettertanke
Skråsikkerhet og firkantethet er egentlig ”ut” i vår kultur. Det er lite tillittsvekkende. Ofte forbundet med fundamentalisme og ekstremisme. Men har vi sluttet å beundre integritet og prinsippfasthet? Helten som heller vil dø enn å svike sine idealer?  Hvilke idealer er du villige til å lide tap for? Og hvor mye?