Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Salmene er svært opptatt av hvem Gud er i forhold til alle andre nasjoners guder. Tanken om at Israel tilhørte Gud, skapte imidlertid kvaler for dem når de så hvordan Gud ikke alltid fjernet ondskap eller beseiret deres fiender. Spørsmålet om ondskap og Guds inngripen var like aktuelt på Davids tid som i dag.

Salmene antyder også at det er Guds navn og ære som står på spill. “For ditt navns skyld” er et uttrykk vi ofte støter på.

Er det klart for oss at kampen i universet handler om hvem Gud er, eller er vi så selvopptatte at alt bare handler om vårt eget liv og vår egen frelse? Hva med Guds navn og ære? Har vi lov til å utfordre Gud til å hjelpe oss – for hans navns skyld? Hva kan resultatet bli hvis vi blir overmodige og tror at Gud alltid hjelper oss slik vi ønsker?  Hva slags holdning gir vi uttrykk for?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Sal 79

2 Kor 5,11-21

Joh 17 

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Sal 79  |  Hvorfor skal folkene få si …?

Jerusalem er ødelagt og Guds folk blitt drept uten noen ærverdig begravelse. Fuglene fikk likene deres. Bare noen få er igjen. De tragiske beskrivelsene leder oss til å tro at denne salmen er skrevet i respons til Kong Nebukadnesars endelige erobring av Jerusalem, 587 f.Kr.. I noen tekster i GT får man inntrykk av at Gud brukte babylonerne til å straffe Juda for deres synder (Jer 27,6). Likevel er det ikke babylonerne, men Juda som i denne salmen kalles Guds «tjenere» (vers 2 og 10). Bønnen er at Gud må slå tilbake, ta hevn for deres blod. Argumentet handler om hva folkeslagene ellers vil si om Gud (vers 9-10). Tenk på ditt navn og omdømme, Herre! Samme argument ble brukt av Moses, den gang han gikk i forbønn for israelittene i ørkenen (2 Mos 32,12). Den gang angret Gud sin beslutning og lot israelittene få leve (2 Mos 32,14).

2 Kor 5,11-21  |  Ikke for oss selv, men for Gud

Problemene i Korint ble ikke løst med 1 Korinterbrev. Det er grunner til å tro at Paulus, utenom å besøke dem, skrev flere brever til dem, og det gjorde ham vondt å skrive dem (2,3-4). Men problemene fortsetter, også når det gjelder andre lærere med andre budskaper. I dette brev prøver Paulus igjen å få dem til å innse at han selv og hans medarbeidere – og dermed også budskapet deres – er annerledes. Han sier han ikke vil «anbefale» seg selv, fordi de kjenner ham (5,12, se også 3,1). Apostlene er transparente. Det er da helt åpenbart at de ikke jobber for penger (2 Kor 2,17) eller for å få ære fra mennesker (se også Gal 1,10), fordi det eneste de vinner i verden er forfølgelse og lidelser (2 Kor 4,8-11). På den måten er apostlenes liv og misjon bundet sammen med Kristus sin død. De er drevet av den samme uselviske kjærligheten. «For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv» fører derfor til at apostlene nå også har fått «forsoningens tjeneste» (2 Kor 5,18) og derfor oppfordrer de menigheten i Korint, på vegne av Kristus, til også å bli forsonet med Gud gjennom hans død (2 Kor 5,20).

Joh 17  |  At de kjenner deg, den eneste sanne Gud

Hvorfor kom Jesus til verden? Johannes skriver en av grunnene i innledningen av evangeliet sitt: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud … han har vist oss hvem han er.» (Joh 1,18)

I bønnen i kapittel 17 finner vi samme tema. Jesus har «herliggjort» Gud gjennom sin gjerning (vers 4), det vil si at hans tjeneste har vært til ære for Gud og vist alle folk hvor «herlig» Gud er. Han «åpenbarte» (viste frem og tydeliggjorde) Guds navn (vers 6). Han formidlet Guds «ord» til menneskene rundt seg (vers 8, 14 og 17).

Alt fokus er dog ikke bare på «Gud» (Faderen), men også på Jesus selv, som ber om å bli herliggjort (vers 1 og 5), slik at folk kan skjønne at han selv hadde samme herlighet før verdens skapelse (vers 5), og at han er sendt av Gud (vers 8). I Johannesevangeliet som i alle andre steder i Det Nye Testamente er «troen på Gud» en tro på «Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» (Rom 1,7) Troen springer ut av å kjenne ham: «dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.» (vers 3) Kjennskap til Gud er altså viktigere enn kunnskap om Gud. I sine refleksjoner over sin jødiske identitet og alt han hadde fra før, konkluderte også Paulus: «Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.» (Fil 3,8)

Ettertanke

Det er en vanlig og forståelig tanke at selv om Gud eksisterer, så er det ikke mulig å vite noe om ham med sikkerhet. Er du enig i det? Hvordan kan vi forholde oss realistisk og ydmykt til våre begrensninger som små skapninger i et komplekst univers og samtidig påstå, at vi nå kjenner Gud gjennom ham, som han har sendt? Med sterk overbevisning erklærte Paulus at han og hans medarbeidere selv manifesterte Guds rettferdighet gjennom deres tjeneste (2 Kor 5,21). Går det an å bli ordentlig kjent med Gud gjennom andre mennesker? Eller går det i det hele tatt an å bli kjent med Gud på andre måter enn gjennom andre mennesker?

Refleksjonsspørsmål

Det er å handle i Guds bilde

Når vi leser om Gud i Bibelen, ser vi at det alltid har vært en kamp for Guds folk å bevare Guds sanne bilde. Gang på gang “glemmer” Israels folk Gud. På overflaten ser alt ofte bra ut med ofringene og tempeltjenesten. Men problemet er at folket har glemt Gud i hjertet. De har ikke et kjærlig forhold til ham.

Når vi fokuserer for mye på oss selv, er faren at vi danner oss et bilde av Gud basert på våre egne tanker og følelser.

Jesus kom for å frelse verden, og bildet av Gud er både den som rir inn i Jerusalem på et esel, et lam som er slaktet og kongenes konge som kommer med englene sine i skyen. Hvordan kan vi forene de ulike gudsbildene slik at de gir mening i livene våre? Disiplene hadde store utfordringer med å forstå hvem Jesus var, og handlingene hans passet absolutt ikke alltid inn i rammene av deres forventninger. Er vi mye flinkere til dette, eller er det mulig at vi også trenger å justere vår forståelse av Gud?

Bibelen forteller oss at Jesus kom for å åpenbare hvem og hvordan Gud er. Det store spørsmålet i kampen mellom det gode og det onde ser ut til å være gudsbildet: Hvem han er og hva han står for. Hvordan er det mulig for oss å se hvordan Gud er uten at det farges for mye av våre egne ønsker?

Hva betyr det for deg at Gud risikerte “sitt gode navn og rykte” for å redde oss mennesker, som absolutt ikke alltid gjør som han vil? Hvordan påvirker det din holdning til Gud?