Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Alle mennesker, uavhengig av livssyn og religion, har en følelse av at noen ting er gode og andre er mindre gode, skadelige eller onde. Denne forståelsen utvikles svært tidlig, og allerede som barn lærer vi at det er viktig å kjempe for egne rettigheter. At vi ender opp med å være uvennlige mot andre i denne prosessen, forsvares som en nødvendighet.

Tilværelsens godhet og ondskap er en felles forståelse mellom mennesker, men tolkningen av hva som er godt og ondt, varierer. Ifølge evolusjonsteorien er det den sterkeste eller best egnede som overlever på bekostning av andre. I vårt moderne samfunn er det imidlertid en utbredt forståelse av at det er viktig og nyttig å ta hensyn til andre og hjelpe hverandre. Den bibelske fortellingen har også en sammenhengende forståelse av godt og ondt. Det er denne fortellingen vi skal utforske dette kvartalet.

Da står alle fritt til å velge det verdensbildet som gir mest mening for deres liv.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Åp 12,7-18

Ef 6,10-20

1 Mos 3

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Åp 12,7-18  |  Krigen bak alle kriger
Johannes’ Åpenbaring er en bok skrevet av en person som var forfulgt for sin tro, til mennesker som var forfulgt for sin tro. Både forfatteren og mottakerne av boka hadde del i de samme lidelsene (Åp 1,9). Hele skriftet er stilet til syv menigheter i dagens Tyrkia, i det første århundrede, og budskapene til dem hinter flere ganger om forfølgelse (Åp 2,3.10.13; 3,10) Men det er også skrevet til alle har ører og kan høre hva ”Ånden sier til menighetene” (2,7.11.17.29; 3,6.13.22). Midt i boken er det noen martyrer som roper: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?» (Åp 6,9-11).

Åpenbaringsbokens svaret på hvorfor dens lesere lider og forfølges, ligger i kapittel 12. Det er på grunn av at ”den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.”

Dragen brakte krigen med seg til jorden. Han forsøkte å sluke guttebarnet – Jesus. Han forfulgte kvinnen, Guds folk, som han gjorde det med Elia (1 Kong 17, 1-6; Jak 5,17.18). Han samler engler og andre med seg i kampen mot Gud og hans allierte. Gud har ikke forlatt oss, han kjemper MED oss. Og seieren ligger i det som så ut som et tap – Lamets blod, vitnesbyrdet de gav, og martyrdommen deres (v.11). Seieren ligger i at Gud allerede har seiret (v.10).
Det er trøsten Åpenbaringsboken har for sine forfulgte lesere.

Ef 6,10-20  |  Om våpenbruk i kampen mot onde åndskrefter
I vår krig mot onde åndskrefter i verden kreves andre våpen enn i en vanlig krig. Alle våpnene som Paulus nevner, skader ikke andre. Deres bruk fordrer ikke voldsbruk. Og Paulus krig, er en ren forsvarskrig: «Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.” (Ef 6,13). Hva kreves for å gjøre motstand?

Reflekter litt over listen til Paulus: sannhet, rettferdighet, fredens evangelium, tro, frelse, Ånden. Dette er våpnene i en åndelig kamp. Og hvordan bruker man slike våpen? I bønn (v. 18-20).

1 Mos 3  |  Da slangen kom inn i paradiset
Vi får ikke noe forvarsel om noen slange i paradiset i 1 Mos 3. Vi fortelles ikke hvem den er, hvor den kommer ifra (det får vi først vite i Åp 12!), hva den gjør i hagen eller hvilke motiver den har. Men vi skjønner den ikke har edle hensikter. Slangen sår tvil om Guds handlinger og karakter og spør: «Har Gud virkelig sagt?» (v.1) Og slangen sier rett ut at Gud lyver: «Dere skal slett ikke dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.” (v.4b-5)

Dette er ikke en fortelling om epleslang i en hage. Dette er fortellingen om da mennesket trodde på slangen, og tvilte på Guds godhet. Dette er fortellingen om da mennesket trosset sine naturlige grenser (sin egen dødelighet og sin sviktende kunnskap), og satte ut på sin ville ferd uten Gud. Dette er fortellingen om mennesket som ikke ville være en forvalter – men å bli gud selv.

Til ettertanke
Er det for enkelt å peke på djevelen når vi skal forklare det onde i verden? Hvorfor/hvorfor ikke?

I hvilken grad gir det deg trøst at Gud har seiret over det onde på korset?

Hvordan kan bønn overvinne onde åndskrefter?

Er fortellingen om slangen en historisk hendelse, eller er den mer en representativ fortelling om menneskets generelle tendens til å velge sin egen vei? Kan den være både og?

Refleksjonsspørsmål

Den gordiske knuten

En gordisk knute er en knute som ikke kan løses. I dag brukes begrepet for å beskrive et uløselig problem. Forståelsen av godt og ondt, hvor det kommer fra, hva det gjør med oss og hvordan vi håndterer det, er en slik gordisk knute. Selv om kristne henviser til Bibelen for å formidle en forståelse av dette, utelukker det ikke at det kan være mange flere fasetter av dette enn vi mennesker kan fatte. En ydmykhet og en “det er vanskelig å vite”-holdning trenger ikke å stå i motsetning til bibelsk kunnskap. Manglende forståelse for kompleksiteten i disse grunnleggende spørsmålene kan gjøre den bibelske fortellingen komplisert for andre mennesker.

Er det gode avhengig av det onde?

Bibelen forteller oss at Gud er ubetinget god. At alt han skapte var godt. At alt var godt i universet inntil onde tanker oppsto i en av Guds engler. At dette førte til uenighet og kamp i himmelen, og at opprøret mot Gud spredte seg til en ren og nyskapt verden, der vi mennesker ble fristet av det onde til å tro på løgnen og tvile på Gud. Det er denne kampen vi observerer mellom mennesker, der det gode og det onde kan synes å være gjensidig avhengig av hverandre for å synliggjøre den andre parten. Hva vet vi egentlig om hvordan dette henger sammen? Den bibelske fortellingen forklarer mye, men ikke alt. Er vi begrenset av vårt språk og vår forståelse av juridiske forhold, psykologiske og sosiale mekanismer og filosofiske retninger når vi ønsker å forstå godt og ondt?  Kan det gode eksistere uten det onde? Og kan det onde eksistere uten det gode? Hvorfor (ikke)?