I Guds øyne har forvaltning mye med holdning å gjøre. Dette ser vi i historien om den fattige enken. Økonomiske midler er viktige for å utføre de fleste oppgaver, men det finnes også andre måter å gi for å fremme evangeliet.
(Velg en tekst, les den – gjerne to ganger – og snakk så om noen av spørsmålene under)
Hvilke konsekvenser, gode eller dårlige, ville det å drive kirken som en bedrift med salgsaktiviteter ha? Hvilke utfordringer er det med å fokusere på henholdsvis motivasjon, størrelse på gaver, pengegaver kontra tjenester? Lønner det seg å gi til fremme av evangeliet? Hvordan reagerer vi når kirken oppfordrer oss til å gi til kirkens prosjekter? Finnes det andre måter å finansiere kirkens drift på, eller ville det hatt en ødeleggende virkning på menighetsfellesskapet?
Hvorfor er det ofte et så følsomt tema å snakke om gaver, penger og tjenester i forhold til kirkedrift eller misjonsvirksomhet?
Hvor viktig er gode tanker og intensjoner når man gir penger til at menigheten kan utføre sitt oppdrag? Hvilke andre former for støtte kan gis for å fremme evangeliet enn direkte pengegaver?
Hva er balansen mellom å gi en delmengde og å gi bort alt? Hvis Gud eier alt og han sørger for dagen og veien, hva er betydningen av å gi på en gjennomtenkt måte? Hvordan avhenger evangeliets fremgang av min glede ved å gi? Hvordan reagerer vi hvis vi ser gaver brukes uklokt?
En denar var en dagslønn. 300 denarer blir da sånn ca. en årslønn. Kanskje ikke så rart om noen mente pengene kunne vært bedre anvendt? Jesu svar henviser muligens til 5 Mos 15,11: ”Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!”. Å helle salve over hodet, minnet kanskje om en kongelig salving, om ikke for tilskuerne så kanskje for senere lesere som godt visste hvem Jesus var.
Kan Gud velsigne den lukkede gjerrige hånden, slik han kan velsigne den åpne og gavmilde? Denne tekstens om å så økonomisk såkorn, for så å høste materielle velsignelser har blitt misbrukt av TV- predikanter for å motivere forsamlinger til å gi dem penger. Etterpå kan de si: ”Se det virker for meg. Jeg er rik. Gi mer så blir du like rik.” Men bør man gi for få eller for å oppleve gleden ved å gi? Lover denne teksten rikdom? Kanskje er det er så lite mystisk som at den som gjerne gir til andre vil finne velvilje om hun selv skulle bli trengende?
Vers 24 sier ikke at man må hate penger for å følge Jesus. Det er snakk om et hebraisk idiom. I stedet for å si: ”Hva setter du på førsteplass og hva følger etter det?” sier man: ”Hva elsker du og hva hater du?” Der er lett å kjenne seg igjen i bekymringene som nevnes enten man mangler penger, drømmer om penger eller er redd for å miste det man har. Men setter vi penger først når vi bekymrer oss? Jesu løsning er å søke først ”Guds rike og hans rettferdighet”? ”Guds herredømme” hadde kanskje vært en bedre oversettelse. Å søke Guds herredømme (Guds vilje) over liv og følelser og fremtiden og alt kan virkelig hjelpe. Og ”hans rettferdighet” kan handle om en måte å leve på, nemlig i uselvisk kjærlig fellesskap, slik de første kristne gjorde. Lukas forteller at ingen av dem led nød, fordi de tok vare på hverandre (Apg 4,34). De kunne virkelig være trygge for ”alt dette”.
Når Det nye testamente snakker om gavmildhet, bekymring og penger, er det i rammen av at menigheten virkelig fungerte som en storfamilie som stilte opp for hverandre. Hva er DIN drøm for menigheten? Hva skulle du ønske menigheten kunne bidra med i møte med dine bekymringer? Hva forventer du av Gud?
Still gjerne spørsmål som begynner med: hvem, hva, hvor eller hvorfor. Å forstå og forholde seg til teksten i sin historiske sammenheng er viktig. For å gjøre bibelsamtalen aktuell og personlig, kan du oppmuntre til reaksjoner som berører følelser og sanser i forbindelse med teksten. Hva overrasker, hvilket bilde av Gud får vi, og hva kan vi bruke det til i dag?
Hva er den viktigste tanken du tar med deg fra det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et “trospunkt” fra teksten, hva ville det være?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Hver uke sender vi ut et nyhetsbrev med informasjon og nyheter fra inn- og utland. Hold deg oppdatert på det som skjer i Adventistkirken!
Syvendedags Adventistkirken
Den norske union
Postboks 124
3529 RØYSE
Tlf.: + 47 32 16 16 70
Epost: post.dnu@adventist.no
Syvendedags Adventistkirken
Røyseveien 41
3530 Røyse
Om Syvendedags Adventistkirken
Velkommen til den offisielle websiden for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Adventistkirken, som vi kalles i dagligtale, er en verdensomspennende, protestantisk frikirke med om lag 20 millioner voksne medlemmer. I Norge er vi ca 4 500 medlemmer fordelt på 56 menigheter fra nord til sør.
Vi håper at du kommer til å bli bedre kjent med oss og det vi står for, mens du bruker disse sidene.