Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Å bli sviktet av familie eller venner er noe av det vanskeligste man kan oppleve. Mange opplever også å bli sviktet på arbeidsplassen. Vi uttrykker det ofte som “å bli dolket i ryggen”. Vi føler oss sviktet når vi har identifisert oss med og vist lojalitet til familie, venner eller arbeidsplassen.

Bak hele den bibelske historien ligger kampen om hvem som eier vår lojalitet og hvem vi identifiserer oss med. Historien om hvordan Jesus ble fristet i ørkenen illustrerer antakeligvis hele Jesu liv i kampen mellom det gode og det onde, mellom Satans fristelse og lojaliteten til sin himmelske far.

I Johannes’ åpenbaring omtales endetiden som en tid da menneskers lojalitet og identitet utfordres. Hvordan kan jeg være trygg på at Gud har min lojalitet, og hvordan kan jeg identifisere meg mer med himmelen enn med jorden?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Matt 4,1-11

Åp 14,6-7,9-11

Joh 4,16-26

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Matt 4,1-11  |  Hva som bodde i Jesu hjerte
Ledet av Den hellige ånd (vers 1), som han nettopp har fått over seg i dåpen (3,16), lar Jesus seg teste i begynnelsen av sin profetiske karriere. Israel ble testet «førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.» (5 Mos 8,2) Jesus går gjennom det samme. Testingen viser oss hva som var i Jesu hjerte, og hvem han ville vise troskap. Hvor Israel hadde feilet; der stod Jesus fast. Han falt ikke i fristelse.

Åp 14,6-7  |  Det evige evangelium om dommen
Evangelium er «gode nyheter». Når det er sagt, så er det flere ganger i Bibelen at «evangeliet» også viser seg å være «dårlige nyheter» for noen. Ordet om en dom er bare en god nyhet, om det blir dømt til din fordel. I Åpenbaringens Bok hører vi tidlig martyrene spørre: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?» (Åp 6,10) De som har blitt utsatt for urett og alle andre, som bryr seg om rettferdighet, venter med lengsel på Guds dom. Det er derfor den «evige» gode nyhet å få høre, at Gud (den rette Kongen, verdens Skaper) snart skal dømme og etablere sann rettferdighet.

Åp 14,9-11  |  Røyken fra deres pinsel
Den tredje engelen roper høyt om de dødelige konsekvensene av å tilbe dyret (13,12) og å ta imot dets merke på panne eller hånd (13,16). Er det mon snakk om «evig pine»? Man bør legge merke til at det her gjenbrukes bilder fra Det gamle testamente, hvor det tydeligvis var snakk om dødsstraff. «Røyken» er fra dommen over Sodoma og Gomorra (se 1 Mos 19,28; symbolikken brukes også i Jes 9,18; 34,10). At de «ikke finner ro» trenger heller ikke bety at det skal vare evig, men kan bety at lidelsen er konstant, inntil prosessen er avsluttet. Det kan tilmed være en beskrivelse av hvordan det er å tilbe og tjene dyret (før dommen).

Joh 4,16-26  |  Hvor skal vi tilbe?
Den samaritanske kvinne med den komplekse livshistorien (fem menn og nå én, som ikke er hennes mann) konfronterer Jesus med et teologisk, men også praktisk spørsmål: Hvor skal vi tilbe? Her, som mitt folk sier, eller der, som ditt folk sier? (vers 20) Kvinnen var vel neppe en skriftklok autoritet blant samaritanene, men hun visste åpenbart hva de store kontroversene mellom henne og jødene var. Jesus sitt svar er ikke «I Jerusalem, selvfølgelig», selv om han kunne ha sitert Moses: «Men dere skal søke til det stedet HERREN deres Gud velger ut blant alle stammene deres til bolig for sitt navn. Dit skal du gå.» (5 Mos 12,5) Det sanne sted, hvor troende skal tilbe Far, er i stedet «i ånd og sannhet.» (vers 23) En del av Jesus sitt budskap er at tiden nå er inne for slik tilbedelse – en friere tilbedelse, som i virkeligheten kan praktiseres overalt, inklusiv i Samaria og blant hedningene.

Til Ettertanke
Når Moses (og senere forfattere) forteller om Israels førti år i ørkenen, så blir den ”djevelen” ikke nevnt med ett ord. Var han i det hele tatt til stede? Kom fristelsene ikke av israelittenes eget begjær og dumheter? Eller er historien om Jesu prøvelser med til å fortelle oss mer om hva som egentlig skjedde i historien om Israel, men som ikke ble fortalt eksplisitt? Hva betyr det for oss at Jesus er en ny og bedre version av Israel? Skal vi prøves på samme måte? Kan vi bestå slike prøvelser? Eller kan vi bare hvile i at Kristus har klart disse prøvelsene på våre vegne?

Hvordan er englenes budskaper i Åpenbaringens Bok 14 uttrykk for det kristne evangeliet? Hva lærer de oss om tilbedelse?

Hva vil det si å tilbe Gud i ånd og sannhet? Mange kristne ser fortsatt til Jerusalem og alt som skjer der i moderne tid. Hva tror du Jesus ville sagt til folk, som spurte ham om lignende ting i dag – om Jerusalems viktige betydning og sentralitet i vår tilbedelse? Ville han mon ha svart annerledes enn han svarer den samaritanske kvinne?

Refleksjonsspørsmål

Tilbedelse i endetiden

Bibelen tar for seg begreper som Gud, tilbedelse, ondt og godt, Guds rike og verdensherredømme. Hvis vi omtaler “tilbedelse” som et menneskelig kjernebegrep, forstår de fleste ikke hva vi mener. Bibelens religiøse språk og trosforestillinger ligger svært fjernt fra vår kultur.

Hvordan kan tilbedelse, lojalitet og identitet fremstå som viktige i endetiden selv om man bruker andre ord? Er det mulig å finne andre måter å fortelle bibelhistorien på som gir mening for folk?

Er vi mer opptatt av vår egen verden og religiøse tro enn av andres forståelse av livet og tilværelsen? Hvis jeg mener at andre trenger å bli advart mot det falske, har jeg da et ansvar for å gjøre budskapet mitt relevant og forståelig, eller handler det bare om å levere et budskap uten å ta hensyn til mottakeren?

 Hvem eier det beste jeg har?

Vi har alle en lojalitet til dem som står oss nærmest. Vi ønsker også å identifisere oss med dem vi ser opp til og ønsker å dele verdier med.

Hvordan kan den bibelske tanken om å tilbe Gud, himmelens og jordens skaper, bli nærværende for meg i hverdagen? Hvordan ser et slikt trosliv ut i forhold til å være mer selvorientert og ikke tro på noe større utenfor?

Kan det være at vi ser i feil retning i det vi fokuserer på som kristne? Hva ønsker Gud av meg, og hvem eier det beste jeg har?