Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Når du ikke selv kan være til stede, er det smart å la noen representere deg. Grunnen er selvfølgelig at det er en sak der dine synspunkter og meninger er viktige å formidle, selv om du ikke er fysisk til stede.

På samme måte som kirker i dag er et fysisk sted hvor tilbedelse av Gud finner sted, var tabernaklet og tempelet i gammeltestamentlig tid et fysisk sted der tilbedelse av Gud fant sted. Israels naboer hadde templer og tilbedelsessteder, men Israels helligdom var spesiell i den forstand at både de fysiske omgivelsene og det som foregikk, var styrt av Gud selv. All symbolikken i tempelgudstjenesten ble en måte å fortelle folk om hvordan Gud frelser, hva han vil og hvor stor kjærlighet Gud har til menneskene.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Hebr 4,14-16

Hebr 8,1-6

Hebr 9,11-28

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Hebr 4,14-16 |  Vakker og vanskelig
Denne vakre teksten forteller at når vi møter prøvelser og lidelse og kanskje til og med forfølgelse, så har vi  en av våre egne i maktens korridorer som vet hva lidelse og forsakelse er.  Men denne teksten har også skapt uendelig mye splid og diskusjon av folk som tolker den mer generelt. For hva betyr egentlig ”prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.” Jesus ble aldri fristet til å se porno på PC’en. Han opplevde aldri smerten ved å se sitt barn lide av en forferdelig skade eller sykdom. Han ble aldri fristet til å ha en opprivende diskusjon med ektefellen. Og Kjente han samme dragning som oss mot å gjøre ting som skader og sårer? Eller betyr ”uten synd” at han ble prøvet, men uten å kjenne på denne ødelagtheten inni seg.

To analogier kan kanskje hjelpe oss?

1) Tenk på noe du IKKE føler dragning mot. For mange vil det å være utro med en av samme kjønn ikke utgjøre en sannsynlig fristelse. Eller å ta heroin eller stjele småting i butikken.  Svært mange går rundt og kjenner ingen dragning mot dette. Om de blir fristet, er det lett å si nei. Kan det være slik Jesus hadde det med synd? Han ble fristet, men opplevde ingen indre dragning mot det?

2) Om du holder på drukne i elva, vil du da helst ha en redningsmann som kaver omkring i samme strømmen, eller en som står med ett ben trygt plantet på land. Kommer du til å si: Nei, du kan ikke hjelpe meg for du har ikke falt i elva ennå? Hele poenget er at han KAN hjelpe deg fordi han ikke er tatt av den samme strømmen. Det at Jesus er renere og sterkere enn oss, betyr ikke at han ikke kan hjelpe oss, men det motsatte.

Føler du deg nå fristet til å argumentere heftig for at du har rett i disse spørsmålene, eller føler du en dragning mot å lytte respektfullt og oppriktig nysgjerrig til hva de andre tenker om dette, for både å lære og for å bli bedre kjent med dem?

➼ Hebr 8,1-6 | Gode forbindelser
På Det nye testamentets tid, skjedde alle viktige ting ved hjelp av nettverk. Man måtte kjenne noen som kjente noen som kunne tale ens sak for de mektige. En venn eller ene betrodd slave av den man ville ha tak i, kunne formidle kontakt. Om man selv var venner med sønnen til den mektige, var naturligvis veien vid åpen. Det var slik samfunnet fungerte. Jo større makt personen hadde, jo vanskeligere var det å få tilgang, og desto viktigere å kjenne en døråpner. Men vi har altså ifølge Hebreerbrevet vår egen storebror ved Guds høyre hånd (Hebr 2,11-14). Vi har de beste forbindelser noen kan ønske seg. En som har vært en av oss, har nå direkte tilgang. Dette var et mektig mentalt bilde. Johannes går kanskje enda lenger i Joh 16,26-28).

Hvilke bilder av Gud/Jesus hjelper deg til et tillitsfullt bønneliv?

Hebr 9,11-28 | Merkelig tekst
Tanken om at noe i himmelen må renset blir av mange bibelkommentarer sett på som så underlig, at de ikke en gang gidder prøve å forklare det. Men tanken kommer fra Det gamle testamente, der Gud bor midt iblant sitt folk – i telthelligdommen. Synder som ikke ble sonet, fjern-forurenset selve hovedkvarteret for hele folket. Himmelen var i gammeltestamentlig tankegang ikke langt borte, men en annen dimensjon. Like nær oss som luften vi puster. At Gud identifiserer seg så nært med «prosjekt jorden» at vår dårlige forvaltning av livet og planeten også forurenser hans navn og rykte og selve det guddommelige hovedkvarteret, er et enormt vitnesbyrd om Guds kjærlighet og nærhet til oss. Da Jesus gav livet sitt, beseiret synd og død og for opp til himmelen som representant for en ny menneskehet og en ny tidsalder ble hele prosjektet Jorden renset for anklagene om at Gud ikke gjorde nok for å løse syndeproblemet.

Til ettertanke
Hva tenker du var den lengste veien for Jesus: Fra himmelen til krybben, eller fra krybben til Golgata?

Ifølge Hebreerbrevet ble Jesus menneske for alltid. Han er fremdeles menneskenes representant i himmelen.Hva gjør det med ditt gudsbilde?

Refleksjonsspørsmål

Hvilken verdi har den gamle symbolikken?

For mange er Bibelen en vanskelig bok å forstå. Bildespråket, fortellingene og språkbruken er ofte svært fjernt fra vår hverdag. Omtale av helligdom, tempel, yppersteprest, offer, pakter og andre spennende ting krever ofte en forklaring hvis de skal gi mening for oss i dag. En religiøst innstilt person på Jesu tid forstod disse bildene mye bedre. Hvilken verdi har omtalen av helligdommen for oss i dag? Paulus forsøkte å formidle noe uforståelig til sin samtid og til mennesker som hadde vokst opp i en annen kultur. Når Paulus snakker om tro, frelse, synd og Guds rike, var hans utfordring kanskje like stor som vår utfordring når vi kommuniserer med mennesker i den vestlige verden i dag. Hvilken betydning kan disse symbolene og bildene ha for mennesker i dag? Hva kan vi lære av disse bildene?

Hvor er helligdommen og hva skjer?

Når Hebreerbrevet snakker om jødenes tempel og sammenligner det med et tempel i himmelen, hvor er fokuset hans? Hva er Guds helligdom, og hvor er den? Hva foregår i denne helligdommen? Det faktum at Bibelen bruker så mye plass på å snakke om helligdommen, tyder på at det er et viktig tema. Hva kan jeg lære om Gud gjennom helligdommen? Hvilke praktiske konsekvenser kan dette få for mitt liv og min tro? Hvis det å tjene i en helligdom ikke gir mening for oss i vår kultur, hvordan kan vi da forstå hva Gud ønsker å fortelle oss? Kan det være at vi har en representant som også er vår forsvarer i en rettssal? Hva betyr det for deg å ha noen som forstår deg fullt ut, vil ditt beste og står på din side? Er det slik Gud er? Hvorfor (ikke).