Ellen White en profetisk stemme i Europa

Må leses på hennes premisser, ikke våre.

Ellen G. White-symposiet, «Understanding Ellen G. White and Her Prophetic Gift Today», fant sted ved Newbold College of Higher Education fra 19. til 21. april, og var bevisst lagt til å sammenfalle med 50-årsjubileet for det første europeiske Ellen G. White Research Centre. «Dette senteret er spesielt fordi det var det første utenfor Nord-Amerika, og det ble malen for de 19 andre forskningssentrene vi nå har rundt om i verden», forklarte Audrey Andersson, visepresident i Generalkonferansen og styreleder for Ellen G. White Estate.

Disse sentrene ble etablert før Internett ble tatt i bruk, og ga tilgang til viktige dokumenter, gjenstander og bøker. «Nå har de fått en helt annen betydning, ettersom sentrene fremmer adventistisk forskning og utforskning av vår historie», bemerket Andersson. Rory Mendez, direktør for Ellen G. White Research Centre på Newbold, var enig med Andersson, og beskrev senteret som en plattform for vitenskapelig engasjement, deltakelse på tvers av generasjoner og tilrettelegging for en større forståelse av Adventistkirkens historie.

Symposiet, som var sponset av Trans-Europeisk divisjon (TED), tiltrakk seg mellom 800 og 1000 deltakere. Det var både pastorer, administratorer, lærere og medlemmer fra hele TEDs område. Blant de yngste av disse var en gruppe speidere fra Glasgow, som deltok delvis for å oppfylle kravet til et dyktighetsmerke.

Vit det, tro det, opplev det

Med 14 foredragsholdere fra hele verden åpnet Dr. Merlin Burt, leder for Ellen G. White Estate ved Generalkonferansen, symposiet med sin presentasjon, «Young Ellen and the Love of God». Hans utgangspunkt var at Ellen White hadde lært å kjenne den fred som Guds kjærlighet gir i Kristus. Hennes forståelse kom som et resultat av en omvendelse i tre stadier. «Selv om hun tydelig hadde forstått betydningen av å bli rettferdiggjort ved tro, hadde Ellen ennå ikke forstått at tilgivelse og aksept fra Jesus ikke nødvendigvis hindrer en i å synde.» Det var først etter å ha gjennomgått en tid med åndelig kamp at hun forstod Guds kjærlige natur som en øm og medfølende far.

Avslutningsvis refererte Burt til et intervju med Ellen White i 1914, mot slutten av hennes liv: «Tårene renner nedover kinnene mine når jeg tenker på hva Herren er for sine barn, og når jeg tenker på Hans godhet, Hans barmhjertighet [og] Hans ømme medfølelse.» (Ellen G. White, intervju med C. C. Crisler, 21. juli 1914). Burts appell var: «Kjenn det, tro det, opplev det.»

Merlin Burt, leder for Ellen G. White Estate ved Generalkonferansen, oppfordret til å forstå Guds kjærlighet slik White gjorde det. Foto: Vanesa Pizzuto / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Hvordan man ikke bør lese Ellen White i dag

Dr. Jan Barna, høyskolelektor i systematisk og bibelsk teologi og forskningssjef ved Newbold College, tok for seg en av de spesifikke utfordringene ved å forstå Ellen White i dag, og presiserte at fordi Ellen White skrev ut fra en annen kultur, tid, språk og et annet verdensbilde enn det vi har i dag, er det behov for «tolkning» av det som er skrevet, slik at vi ikke misforstår intensjonen med det forfatteren ønsker å dele.

Selv om «det historiske og kulturelle gapet er på mellom 100 og 170 år», forklarer Barna, «er det et stort gap med tanke på hvordan storsamfunnet har endret seg bare i løpet av de siste 50 årene av min levetid. Og dette er bare på det historisk-kulturelle nivået.» Hans oppfordring var at vi må «gå forsiktig frem» når vi forsøker å tolke det Ellen White har å bidra med.

Mens noen kan feiltolke behovet for tolkning som et mistenkelig motiv, foreslår Barna det motsatte. «Dette er en hermeneutisk erkjennelse av at personen bak teksten bør anerkjennes med den største respekt gjennom en genuin vilje til å utforske, i vårt tilfelle, Ellen Whites livserfaring, livssammenheng, trossystem, verdensbilde og hennes språk, inkludert å ta på alvor de grunnleggende forutsetningene som hun hevder å skrive sine skrifter med.»

Barna kom med denne oppfordringen: «Forvent å høre den profetiske stemmen fra forfatteren og hennes tekst, og gjør det på Ellen Whites egne premisser og ikke på leserens premisser.»

Jan Barna, høyskolelektor ved Newbold College, påpekte at det er nødvendig å tolke det Ellen G. White skrev for å sørge for at vi ikke misforstår henne på grunn av avstanden fra hennes kultur og språk til vår egen tid. Foto: Vanesa Pizzuto / Adventist Media Exchange CC BY 4.0.

En profet i kvinnelig skikkelse

Dr. Kevin Burton, leder for Centre for Adventist Research ved Andrews University, hadde en forelesning med tittelen «Ellen G. White: Literary Source and Gender». I det som viste seg å være en av symposiets mest tankevekkende presentasjoner, belyste Burton Ellen Whites rolle som kvinnelig profet og hvordan kjønnsfordommer har påvirket både kritikeres og apologeters syn på hennes verk. Burton bemerket: «En fellesnevner for medlemmer av begge leire er deres oppfatning av Ellen Whites kvinnekropp som problematisk.» Han fortsatte med å diskutere hvordan apologetene ofte feiltolket hennes skrøpelighet som bevis på hennes profetiske evner, mens kritikerne hadde en tendens til å tilskrive hennes visjoner ulike sykdommer, som hysteri og dramatiserende personlighetsforstyrrelse (histrionic personality disorder HPD), ved hjelp av upålitelige retrospektive diagnoser. «Alle aspekter av Ellen Whites liv, inkludert hennes visjoner, ble formidlet av hennes kvinnekropp», sa Burton, og oppfordret tilhørerne til å tenke over hva det ville innebære å nærme seg hennes arbeid med ære og respekt for hennes kvinnekropp.

Burton avsluttet sitt foredrag med å avlive myten om at Ellen White var «Guds siste valg», og at hun kun ble valgt fordi to menn takket nei. «Det hele er en fullstendig myte», resonnerte Burton. «William Ellis Foy nektet ikke å dele sine visjoner. Han publiserte og delte dem, og fortsatte som prest gjennom hele livet.» Når det gjelder Hazen Foss, påpekte Burton at det finnes begrenset informasjon om ham. Fortellingen om at han nektet å motta kallet, stammer fra et brev skrevet av Ellen White, der hun diskuterer disse spørsmålene. Men «hun bekrefter aldri at Hazen Foss fikk det samme synet som henne selv. Hun gjengir bare hans ord.»

Burton pekte på mangelen på historiske bevis som støtter denne teorien, og gjorde seg følgende tanker: «Det er latterlig å tro at hun var Guds siste valg, og å knytte dette til hennes kjønn og femininitet er beklagelig. Jeg er mer tilbøyelig til å tro at Gud valgte henne nettopp fordi hun var kvinne, for å understreke et poeng om likestilling mellom kjønnene for oss i dag.»

Kevin Burton, leder for Centre for Adventist Research ved Andrews University, belyste Ellen Whites rolle som kvinnelig profet og hvordan kjønnsfordommer har påvirket både kritikernes og forsvarernes syn på hennes arbeid. Foto: Vanesa Pizzuto / Adventist Media Exchange CC BY 4.0.

En utfordring som er lett å løse

På spørsmål om utfordringene med å tolke Ellen Whites skrifter, svarte Andersson: «En utfordring er at folk rett og slett ikke leser Ellen White.» Hun foreslo et eksperiment: «Ta noe så enkelt som Veien til Kristus og les en del hver dag … Det vil bringe deg nærmere Bibelen.» Mendez understreket videre at lesning av Whites verker gir et klarere bilde av Guds kjærlighet. «Alfa og Omega-serien begynner og slutter med setningen ‘Gud er kjærlighet’. Dette sammenfatter det overordnede budskapet i forfatterskapet hennes.»

Audrey Andersson (foran i midten), styreleder for Ellen G. White Estate, flankert av gjesteforelesere og ledere fra Trans-Europeisk Divisjon under symposiet om Ellen G. White. Foto: Vanesa Pizzuto / Adventist Media Exchange CC BY 4.0.

Formet fortiden, veileder i nåtiden og inspirerer for fremtiden

Daniel Duda, leder av Trans-Europeisk Divisjon, reflekterte over betydningen av symposiet og sa «Vi er takknemlige for hvordan Gud har brukt Ellen White til å velsigne adventbevegelsen. På dette symposiet har vi blitt velsignet med å få utforske arven etter Ellen White, hennes dyptgripende innvirkning på åndelighet, utdanning og helse. Hun har ikke bare formet vår kirkes fortid, men fortsetter å veilede oss i vår nåtid og inspirere vår fremtid. Hvis det ikke er bevegelse fremover i livene våre, er det noe alvorlig galt. Hvis det ikke er fremgang i våre liv, er vi ikke ledet av Ånden. For der Guds Ånd er til stede, er det frihet til å bevege seg fremover; mennesker er frie til å lære og til å avlære. Vi blir håpets agenter, og det er det vårt europeiske samfunn trenger i dag.»

Video av hele symposiet er tilgjengelig på følgende lenker.

Friday Evening 6 pm
Sabbath Morning 8:45 am
Sabbath Morning 11 am
Sabbath Afternoon 2:45 pm
Sabbath Afternoon 5 pm
Sunday Morning 9:30 am