Fredsgudstjeneste på dag 538 av krigen i Ukraina

Rørende appell fra en ukrainsk kvinne.

– Dette er den 538. dagen med krig i Ukraina, og jeg vet hvordan mødre kjenner det som har flyktet for å bringe sine barn i sikkerhet, sa Victoria Raychynets i en rørende og tankevekkende appell under fredsgudstjenesten arrangert av Norges Kristne Råd under Arendalsuka.

Hun er prosjektleder i Det ukrainske bibelselskapet og flyktet selv med familiens to barn til Karmøy da krigen begynte, mens ektemannen, som er visegeneralsekretær i Det ukrainske bibelselskapet, ble igjen i Ukraina for å fortsette arbeidet med å formidle Bibelens håp.

Raychynets takket det norske folk for den måten det har åpnet sine hjerter og hjem for flyktninger fra Ukraina. Hun takket også den norske regjeringen for den tydelige støtten som er gitt både militært og på andre måter helt siden krigens første dager.

– Vi betaler en svært høy pris for denne krigen, men tror at Gud har planer for å gi oss framtid og håp, sa hun med en tydelig referanse til den kjente teksten i Jeremia 29,11. Teksten dannet da også tema for fredsgudstjenesten som samlet representanter fra hele bredden av kristne menigheter i Arendal. Pastor Per de Lange deltok fra Adventistkirken.

Kristne i Ukraina forventer ikke lenger svar på spørsmålet «Hvorfor tillot Gud dette å skje med oss?» Nå er forsamlingsmedlemmer heller opptatt av å be om hvordan de kan gi sine medmennesker håp i den vanskelige situasjonen.

– Kirken i Ukraina har endret seg mye siden krigen begynte, fortalte Raychynets. Veggene i kirkene er borte. Nå er kirken ute blant folk og ber med dem om at Gud må gi styrke og håp.

– Fortsett å be for oss. Fortsett å telle krigens dager med oss, avsluttet Raychynets sin appell til de mange som var kommet til Trefoldighetskirken i Arendal tirsdag kveld i Arendalsuka.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, holdt kveldens preken. Han bygget sin tale rundt temaet i Jeremia 29,11. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Hermansen trakk en parallell fra Guds beskjed til sitt folk i Babylon og til dagens Norge.

– Vi er kalt til å samarbeide med alle gode krefter til beste for byen vi bor i, sa han.

Han minnet forsamlingen om at vi er oppfordret til å legge alle våre bekymringer hos Gud, og sa:

– Vi er aldri alene. Det gir håp i en urolig tid. Gi ikke opp og mist ikke motet.