Menneskerettigheter for ureturnerbare asylsøkere med avslag?

Ureturnerbare asylsøkeres rettigheter i søkelyset under Arendalsuka 2023.

Kan vi sikre menneskerettigheter for ureturnerbare asylsøkere med avslag? Det var spørsmålet Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) og medarrangørene tok opp under et seminar første dag under Arendalsuka i år.

Seminaret satte søkelys på situasjonen for de ureturnerbare asylsøkerne som har fått avslag på sin asylsøknad. Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), fortalte at denne gruppen mennesker teller svært få personer. Han mente at det maksimalt kan dreie seg om 500 personer selv om det ikke finnes noen nøyaktig statistikk for antallet.

Martinsen påpekte at det er den enkeltes frykt for hva som kan skje med dem dersom de blir returnert, som er den viktigste grunnen til at noen med avslag på asylsøknaden velger å forbli i landet. Det store bildet er at Norge er flinke til å returnere personer som ikke har grunnlag for asyl her i landet. Men en liten gruppe mennesker lar seg ikke returnere.

Martinsen etterlyste to momenter i myndighetenes håndtering av asylsøknadene. For det første ønsket han at flere asylsøkere fikk anledning til å møte i nemden. Slik praksis er nå, er det bare om lag ti prosent av asylsøkerne som får møte nemnda. Martinsen argumenterte for at et personlig frammøte kunne øke sannsynligheten for at nemda kom til riktig resultat i første omgang.

Dernest etterlyste Martinsen muligheten til kontradiksjon når utlendingsmyndighetene gjør sine undersøkelser.

– Sakene blir ikke godt nok opplyst, og muligheten til kontradiksjon er vesentlig, sa han.

Seminardeltakerne fikk også høre Arne Viste fortelle om sine erfaringer med å forsøke å gi papirløse arbeid gjennom bemanningsselskapet Plog AS. I 2011 mistet ureturnerbare asylsøkere retten til midlertidig arbeidstillatelse. Det satte disse asylsøkerne i en umulig situasjon. Arne Viste ønsket å hjelpe dem samtidig som han ville sørge for korrekt trekk av skatt og folketrygdavgift. Det var ikke enkelt å få til. Selv om tematikken han fortalte om, er dypt alvorlig, trakk mange på smilebåndet da han fortalte om hvordan han for å levere folketrygdavgiften til slutt stilte opp hos Skatteetaten med pengene i kontanter.

– Det viktigste med arbeid for asylsøkerne, er ikke lønnen, men følelsen av at de er til nytte. Det dreier seg om deres menneskeverd, sa Viste, som i oktober 2019 i Oslo tingrett ble dømt til ett års betinget fengsel for å ha gitt 29 personer uten oppholdstillatelse arbeid.

Advokat Geir Lippestad har også vært engasjert i de papirløses situasjon. Under seminaret sammenlignet han myndighetenes krav om innbetaling av folketrygdavgift uten at den ansatte har rett til noen av ytelsene, på denne måten.

– Det er som å si at du ikke får varen du har bestilt, men du må likevel betale for den. Det er selvsagt ikke greit.

Seminaret innehold også en seksjon der deltakerne fikk høre erfaringer fra tre asylsøkere med avslag på sine søknader.

Astrid Hoem, leder for AUF, holdt sluttinnlegget. Hun ønsket åpenbart å påvirke moderpartiet til å finne fram til en forbedret politikk på området.

– I Arbeiderpartiet snakker vi om hvor viktig det er med arbeid for alle. Det er rart at vi holder de papirløse utenfor dette, mente hun.

Hoem minnet videre om at Norge er et tillitssamfunn, og hun syntes det er rart at vi ikke viser de papirløse den tilliten.

– At så mange mennesker arbeider for å få bedre rettferdighet for de papirløse, det gir meg håp, avsluttet Hoem.