Omkamp om trossamfunnsloven

Regjeringen forslår skjerpede krav til trossamfunnene.

Den 6. juli sendte Regjeringen ut et høringsnotat med forslag til endringer i trossamfunnsloven. Nåværende lov trådte i kraft 1. januar 2021. Trossamfunnenes organisasjoner er derfor noe undrende til at det alt nå kommer forslag om å revidere loven.

Dette temaet sørget Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) sammen med Norges Kristne Råd (NKR) å belyse under Arendalsuka, da de arrangerte debatt med sentrale politikere om de forslagene Regjeringen har sendt på høring.

– Vi er veldig glade for at det som har kommet fra departementet, er en åpen høring med gode og åpne alternative løsninger, sa Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, ved innledningen av debatten, etter at hun kritiserte at høringsnotatet ble sendt ut akkurat da folk flest skulle ta ferie.

Loven må ikke bli en symbolsak

Joyce var opptatt av tre forhold. STL og NKR ønsker ingen endring av nåværende lov. De mener at det er problematisk med et hardt krav om 40 % av hvert kjønn i trossamfunnenes styrer. Til slutt ønsker trossamfunnenes paraplyorganisasjoner at det som eventuelt blir vedtatt, kommer som resultat av et bredt forlik i Stortinget.

– Trossamfunnsloven må ikke bli en symbolsak som skal opp til vurdering hver gang vi får en ny regjering, sa Joyce.

Utfordringer for flere trossamfunn

Representanter for trossamfunnene sa innledningsvis noe om hvilke konsekvenser de fremlagte forslagene ville få for deres trossamfunn, dersom de ble vedtatt.

Peter Haltorp, pastor i Sørlandskirken, en menighet i Pinsebevegelsen, forklarte at hver enkelt menighet i Pinsebevegelsen er et selvstendig trossamfunn. En endring i antallskravet vil derfor bety mye for disse trossamfunnene.

Pinsebevegelsen er en lekmannsbevegelse med vektlegging av lokalt selvstyre. Da kravet om minimum 50 medlemmer i et trossamfunn ble vedtatt i gjeldene lov, hadde pinsebevegelsen 58 menigheter med under 50 medlemmer. De måtte legges inn under en felles paraplyorganisasjon.

– Disse små menighetene mistet med det mye av sin autonomi og livskraft, og vi mener disse lovendringene kommer for tidlig, sa Haltorp.

Senaid Kobilica, sjefsimam og leder for Muslimsk dialognettverk, forklarte at det foregår en god prosess i lokale moskeer i forhold til kravene i gjeldende trossamfunnslov og at en rask endring nå kan skade det pågående arbeidet med gode tiltak.

Jova Melcior, Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund, mente at endringer i antallskravet vil ha store konsekvenser for dem. Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim har mellom 100 og 200 medlemmer. Ved et skjerpet antallskrav for å kunne registreres og være berettiget statsstøtte, vil det skape utfordringer. Melchior påpekte at det da ville være nødvendig med gode unntaksbestemmelser. Men heller ikke unntaksbestemmelser er ønskelig.

– Det er ikke godt å leve som unntak, påpekte Melchior.

Er det alt nå på tide å revidere loven fra 2021?

Åslaug Sem-Jacobsen, Stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen for Senterpartiet, var en av to stortingsrepresentanter i debattpanelet fra regjeringspartiene. Hun påpekte at det er bred politisk forankring i Stortinget om at det skal stilles krav til trossamfunns som mottar statsstøtte.

– Vi er overbevist om at med en åpen høring vil vi få til en bedre lov enn den som gjelder, sa Sem-Jacobsen.

Ragnhild Hartviksen er Stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen for Arbeiderpartiet. Hun var den andre politikeren i debattpanelet som representerte et av regjeringspartiene. Hun forklarte at partiet hadde fått flere innspill fra kvinner som har stort lederansvar i forskjellige trossamfunn innenfor forskjellige arbeidsgrener, men ikke får sitte i styrende organer. Det ønsket hun å gjøre noe med gjennom det fremlagte forslaget.

Opposisjonen var representert ved Hadle Rasmus Bjuland, leder for Kristelig folkepartis ungdom; Tage Pettersen, Stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen for Høyre samt Silje Hjemdal, Stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen for Fremskrittspartiet.

Bjuland mente endringer i loven måtte komme som resultat av ønsker fra trossamfunnene og var skeptisk til at politikere skulle komme med ytterligere krav.

– Historien har vist at når endringene kommer innenfra, da blir det varige endringer, sa han.

Fremskrittspartiets representant minnet om at hennes parti ikke ønsker statsstøtte til trossamfunn i det hele tatt. De ønsker å avvikle all støtte til kirker og trossamfunn fordi de mener at dette er noe medlemmene bør finansiere selv, eventuelt koblet mot skatteincentiver. Hjemdal erkjente at hennes partis primærstandpunkt i dette spørsmålet ikke har støtte fra noe annet parti på Stortinget. Men Fremskrittspartiet vil være lyttende til innspillene i høringen og er innstilt på å finne kompromisser.

– Vi vet at kravet om kjønnskvotering i trossamfunnenes styrer vil være problematisk for mange, påpekte Hjemdal, som var bekymret for at de fremlagte forslagene om kjønnskvotering ville føre til at kvinner blir pynt på papiret uten at det fører til reell innflytelse.

Økte antallskrav

I høringsdokumentet fra Regjeringen «ber departementet om innspill på virkningene av et krav om henholdsvis 100, 300 og 500 medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn for å kunne få tilskudd.»

Senterpartiet ble utfordret på antallskravet med henvisning til Grunnlovens bestemmelse i paragraf 16 om at alle trossamfunn skal understøttes på lik linje

– Hvordan kan dere da forsvare at bare de største skal få støtte, spurte debattleder Morten Marius Larsen, Nyhetsleder i Vårt Land.

– Når staten skal gi støtte og bruke skattebetalernes penger, er det et krav om kontroll. Det blir vanskelig å føre kontroll med stadig flere trossamfunn, mange av dem bitte små, svarte Åslaug Sem-Jacobsen på utfordringen, og nevnte at vi kan forvente en økning i antall trossamfunn i tiden som kommer, og hun mente at justeringene som foreslås i loven handler om å lage en lov som står seg for framtiden. Regjeringspartiene er opptatt av god dialog med trossamfunnene.

– Det klarer vi ikke å ha når det blir utrolig mange aktører å forholde seg til, sa hun.

40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrende organer

Høringsnotatet om de nye lovforslagene påpeker at diskriminering er forbudt på alle områder i samfunnet. «I praksis betyr det at trossamfunnene etter gjeldende rett ikke har adgang til å nekte kvinner administrative styreverv.» (Høringsnotat. Forslag til endringer i trossamfunnsloven  s. 28.)

Høringsnotatet legger opp til et krav om 40 prosents representasjon av hvert kjønn i de styrende organene som forvalter statstilskuddet i de enkelte trossamfunn. Høringsnotatet drøfter det faktum at det ikke alltid er lett å avgjøre hvilket organ det er som har dette ansvaret.

I debatten under Arendalsuka spurte debattleder om ikke regjeringspartiene griper for dypt inn i trosfriheten med et krav om kjønnsbalanse.

Ragnhild Hartviksen fra Arbeiderpartiet avviste at lovgiver griper for sterkt inn i trosfriheten med et krav om kjønnsbalanse i styrende organ i trossamfunn som mottar statsstøtte.

– Kvinners deltakelse i trossamfunnene er utrolig viktig, sa hun.

KrFs representant i panelet, Hadle Rasmus Bjuland, påpekte at det finnes trossamfunn som av teologiske grunner ikke slipper kvinner til i styrende organer. Selv om majoriteten i Norge ikke kjenner seg igjen i en slik holdning, mente Bjuland at vi må vise disse trossamfunnene tillit slik at de får statsstøtte selv om de har andre overbevisninger enn det majoriteten har.

– Problemet er at vi her vil overstyre trossamfunnene, mens vi bør la dem selv ha egen autonomi, sa Bjuland.

Hele debatten ble strømmet og opptaket kan ses her.