Rørt til tårer av barnebibel

Adventsangerne i fengsel.

Adventsangerne har lenge ønsket å synge litt mer i fengsler. Endelig kom dagen da vi fikk det til, og for en dag det blei. Det var øs pøs regnvær, men vi fikk oppleve at det var gode, velsignende dråper til liv vi delte. Vi fikk ha to konserter, og for en tilhørerskare. De formelige strålte av lyset vi gav dem. Mange sang med på «You raise me up». Det minnet har festet seg for mitt øye. Her var det ikke snakke om hvilken kultur du var vokst opp med.

Barnebiblene som vi hadde med, gav stjerner i øynene til hver og en som fikk. Da Einar leste Samle 8 på engelsk, så jeg en fange som kunne hele salmen utenat. Vi var så heldig at vi fikk 20 minutter til å samtale med fangene etter konsertene, så jeg gikk bort til denne personen. Han var nok av de strengest bevoktede for det satt en betjent ved siden av bare han. «Det ser ut som du kjenner Bibelen godt», sa jeg. Han sa han så gjerne ville ha en engelsk Bibel. Det hadde vi ikke klart å skaffe, men betjenten sa han hadde en på rommet. Da jeg gav ham barnebibelen og sa han kunne se på bildene og trene seg i norsk, da fikk han tårer i øynene og holdt bøkenes bok som om den var en edelsten. «Den er altfor fin for meg», sa han. «Den kan jeg ikke ta imot.» Jeg presiserte at det var en gave til han fra meg, så tok han imot med det største smilet du kan tenke deg, i det mørkeste ansiktet.

Vi planlegger å ha konsert i fengsel i neste arbeidsår med Adventsangerne. Vi har gode, intense øvelser en gang i mnd. I tillegg kommer det konserter. Vi har noen herlige julekonserter. Blant annet er vi i Grenland kirke like oppunder jul. I tilegg til egne sanger, korer vil litt for operagutta. Og sa de ikke at vi var de beste de hadde hatt til å kore oss? Jo da, de gjorde da visst det. Ikke rart vi gleder oss. Her både deltar vi og får konsert også. Bedre enn det, blir det ikke.

Vi har mye kos på øvelsene, og vi har alltid noe å strekke oss etter. For min del har dette vært skikkelig utfordrende for jeg kan ikke så godt noter. Men i dagens verden er det bare å ta opp, lytte og synge hjemme.

Det beste av alt er at det er plass til flere i koret. Og jeg må understreke at unge mennesker er spesielt velkomne. Så neste gang er det kanskje deg som skriver en hilsen fra vårt besøk i fengsel.

Glad som jeg er i å skrive, kunne jeg skrevet en hel bok om alle de flotte samtalene vi alle hadde. Vi gikk ut av fengselet med en vidunderlig glede over å ha gjort det Jesus har bedt oss om å gjøre: Synge til Hans ære, og være vitner så han snart kan komme igjen. Da vil det bli jubel og sang hver dag.