Kirke i et flerkulturelt samfunn

Pastor Kakule Kisunzu fra Adventistkirken var en av dem som presenterte under fagdagen om å være kirke i et flerkulturelt samfunn.

Fagdagen ble arrangert av Norges Kristne Råd i Frelsesarmeens lokaler i Lakkegata 15 på Grønland i Oslo. Stedet var ikke tilfeldig valgt. Dette området i Oslo bærer tydelig preg av at Oslo er en flerkulturell by, og det gjelder også nasjonen.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, sa at kirkene har mye å lære av hverandre, da han ønsket 40 deltakere velkommen til fagdagen. Han minnet om at hensikten med arbeidet var å motvirke polarisering og styrke samhandling.

Norge endres hvert år

Lemma Desta er rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd, og var ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Han innledet med å gi et raskt overblikk over innvandringen til Norge i løpet av de siste årene.

– Det er et massivt og synlig demografisk skifte i Norge, sa Desta, som kom til Norge fra Etiopia for 21 år siden. Han la fram tall som viser at vi er nesten en million innvandrere i Norge. Det betyr at nesten hver femte innbygger kommer fra et annet land. Arbeidsinnvandring og familiegjenforening utgjør 65 % av innvandringen. Mennesker på flukt står for 20 %, mens innvandring i forbindelse med utdanning utgjør 10 %.

– Hvert år endres den demografiske sammensetningen i landet, sa Desta, og minnet om at de som kommer, har forskjellig kirkebakgrunn.

– Hvordan møter vi dette; spurte Desta, og ga med det spørsmålet en tydelig retning for hva fagdagens hovedmålsetting var.

Likeverdig fellesskap

Representanter fra en rekke kirkesamfunn delte sine erfaringer med det flerkulturelle arbeidet.

Katarina Sirris Karantonis, fagrådgiver for menneskerettigheter og migrasjon i Den norske kirke, fortalte om arbeidet majoritetskirken driver for å hjelpe innvandrere til rette i norsk kirkeliv. Den norske kirke har utarbeidet ressursmateriellet Kirken i møte med et flerkulturelt samfunn (Åtte kjennetegn).

Karantonis omtalte disse åtte kjennetegnene:

1. Dialogisk ydmykhet. Det innebærer at kriken lytter de enkeltes troshistorier.
2. Diakonal tilnærming. Kirken fremmer migranters rettigheter
3. Likeverdig fellesskap. Alle møtes med respekt.
4. Kultursensitiv forkynnelse og trosopplæring. Dette må være tilpasset migranters erfaring.
5. Mangfoldige gudstjenester som avspeiler menighetens kulturelle mangfold.
6. Anerkjennelse av krysskulturelle barn og unge
7. Representativt lederskap. Kirken skal sørge for migranter blant både ansatte og frivillige.
8. Økumenisk samarbeid.

Flyktning fra Kongo

Kakule Kisunzu entret scenen som Adventistkirkens representant på fagdagen. Han er pastor i Finnmark og har ansvaret for menighetene i Alta, Kirkenes og Vadsø. Kakule Kisunzu har ansvar for kirkens flerkulturelle arbeid. Det har han gode forutsetninger for, siden han selv er kvoteflyktning fra Kongo. Han var i flere år dekan ved fakultetet for lærerutdanning ved Bugema University, Adventistkirkens universitet i Uganda.

Kisunzu fortalte om hvordan Adventistkirken har fått praktisk hjelp fra ansatte ved kirkens internasjonale Institute of World Mission i arbeidet med innvandrere. Høsten 2023 var en gruppe medarbeidere fra Institute of World Mission på reise i Nordnorsk distrikt og underviste i forskjellige sider ved flerkulturelt arbeid.

Se meg i øynene

Kisunzu nevnte arbeidet med å hjelpe innvandrere til å bli integrert i det norske samfunnet.
– De trenger hjelp til det så fort som mulig, sa han.

I dette arbeidet er det viktig at både de som er født og oppvokst i Norge, og de som nylig har kommet hit, er oppmerksomme på kulturforskjellene. Mange av dem som kommer fra Afrika, savner besøk fra pastoren. For dem er det viktig å kunne sitte ned med pastoren i sitt eget hjem.

Særlig barn kan lett komme i klem mellom forventningene fra to forskjellige kulturer. I mange afrikanske land er det en måte å vise respekt mot foreldre og ansvarspersoner at man ikke ser dem i øynene. I Norge er det helt motsatt. Læreren vil ofte si «Se meg i øynene» til en elev. Men ungdommen med afrikansk bakgrunn har en helt annen forventning og holdning med seg fra sin kultur. Slike forskjeller må vi lære oss å kjenne til, forklarte Kisunzu.

Samtlige menigheter i Adventistkirken i Norge har et flerkulturelt innslag. Det er et felles ansvar å hjelpe nye borgere til rette i landet vårt og være bevisste på hvordan vi kan forstå kulturforskjellene slik at de blir en styrke for vårt kristne fellesskap. Bare slik kan kirkene våre virkelig være bønnens hus for alle folk.