Meny
Lukk
Foto: eyecrave/iStock

Glede i Herren

Er det realistisk å glede seg i Herren alltid?

Når Bibelen selv sier at vi alltid skal være glade må det være et bevis på at den er i utakt med virkeligheten. For det går ikke an. Eller …

Det er mye å være nedtrykt over her i verden. Det er ufattelig mye nød, urettferdighet, sykdom og elendighet. Selv i rike Norge rammes vi hardt av sykdom, depresjoner, kriminalitet, meningsløshet, bekymringer, sorg, og så videre. I lys av dette er det radikalt når Bibelen oppfordrer oss: «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Filipperne 4:4).

Det kan virke som ekstra salt i såret når Paulus legger særlig vekt på dette idet han skriver «… Igjen vil jeg si: Gled dere!» Dert er akkurat som han ser for seg at alle argumentene mot hans utsagn om at vi alltid skal glede oss i Herren. Ja, for det er vel umulig å alltid gledes seg i Herren? Alltid!? På det svarer han: «Igjen vil jeg si: Gled dere!»

Fra en mer vitenskapelig og intellektuell tilnærming er det mye fornuft i det Bibelen her hevder. I dag vet vi godt at det er en enorm kraft til det gode ved å fokusere på det positive, som eksempelvis vektlegges ved kognitiv terapi. Tankene våre er av særdeles stor betydning, for det innvirker både på vår fysiske, psykiske og åndelige helse. Negative tanker vil resultere i negative følelser, mens positive tanker vil medføre positive følelser.

Grunnlaget for gleden

Men er det bare dette som ligger til grunn for Bibelens utsagn om alltid å glede seg i Herren? At ved å tvinge oss selv til å tenke positivt, så kan vi få det bedre fysisk, psykisk og åndelig? Nei, Bibelen bygger på noe mye viktigere, og til og med mer essensielt. Nemlig det faktum at Gud, den allmektige skaperen, elsker oss, og både kan og vil hjelpe oss i vår nød. «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Romerne 5:8). Dette beviser for oss at Gud elsker oss slik vi er. Videre står det «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?» (Romerne 8:32). Vi vet også fra Guds ord at han er midt i blant oss i dag ved Den Hellige Ånd (Matteus 18:20). På bakgrunn av dette er det at Jesus befaler oss troende til ikke å være bekymret (Matteus 6:25-34).

Kan du tenke deg et liv fullt med glede, og bekymringer erstattet med fred? Klart du kan. Det er nettopp dette Jesus ønsker å gi sine disipler. Jesus sier til alle sine disipler: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (Johannes 14:27). Det er viktig å merke seg hvordan Jesus presiserer at vi ikke skal la hjertet vårt bli grepet av angst og motløshet. Det er nemlig veldig mye av det vi opplever her i verden som gir grunnlaget for angst og motløshet. Ingen tvil om det. Men alt blir annerledes dersom vi stoler på at Jesus kan ta våre bekymringer, han som er gitt all makt i himmel og på jord (Matteus 28:18). Lever vi etter dette, forteller Jesus oss at vår glede vil være fullkommen (Johannes 15:11). Med andre ord: glede oss i Herren alltid.

Dette med å glede oss i Herren alltid, er viktig for alle troende. Det er nemlig slik at når vi opplever det onde i denne verden, noe vi alle gjør i større eller mindre grad, er det kun en virkelig ting å glede seg over – Jesus. Ikke bare det at vi kan se frem til at han kommer snart igjen for å ta et oppgjør med alt det onde, men også fordi han både vil og kan hjelpe oss i vår håpløshet. Gud har sendt oss Den Hellige Ånd, som Jesus lovte skulle bli hos oss for alltid. Det var ikke for ingenting at Jesus kalte ham talsmannen, hjelperen, trøsteren (Johannes 14:16).

Grunnen til manglende glede

Grunnen til at vi går glipp av den fred og glede som bare Jesus kan gi oss, er hovedsakelig en av to ting. Den ene er at vi ikke tar imot oppfordringen til Jesus: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matteus 11:28). Mange går glipp av velsignelsene fordi de aldri kommer til Jesus. Ja, de har kanskje en intellektuell forståelse av at det Jesus representerer er sant og godt, men de kommer aldri til Jesus slik at de får et personlig forhold til ham. De tror kanskje på Bibelen og Jesus, men de gir aldri sitt liv til ham. I så fall mangler man grunnlaget for å være en kristen, og man kan aldri få del i velsignelsene og løftene slik Jesus har ønsket det.

Den andre årsaken til manglende fred og glede er neglisjering av Jesu befaling til alle sine disipler: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!» (Markus 16:15). Som sagt, så er Jesu første oppfordring at vi skal komme til ham. Vi må først komme til Jesus før vi kan gå ut. Det er opplagt, for ellers har vi ingenting å gå ut med. Det alvorlige er dersom vi kommer til Jesus, men ignorerer betydningen av å gå ut for å fortelle andre om at Jesus er Veien, Sannheten og Livet. Dersom vi ikke praktiserer livet med Jesus, slik at han får være Herre i våre liv, kan vi heller ikke oppleve hans fred og glede. Alle kristne må være opptatt av å søke hans planer med sine liv, i motsetning til å be om at Jesus skal velsigne våre planer. Først når hans liv blir vårt liv, lever vi i harmoni med Guds plan for oss. Bare på den måten kan vi få erfaringer med Gud som vil gjøre oss til modne kristne, og som vil gi oss den troen som gjør oss i stand til å glede oss i Herren – alltid.