Hvordan kan Gud erklære oss rettferdige?

Ved å ta imot Jesus, blir du adoptert som Guds barn.

Guds forsoningshandling i Jesus Kristus er et mysterium som Bibelen beskriver på ulike måter. Det er kalt ofringen av et lam, en hyrdes liv gitt for sine sauer, soning av en prest, forløsning av en slave, betaling av en gjeld, stedfortredende tilfredstillelse av en lovmessig straff, og seier over de onde makter. Disse uttrykkene antyder hvordan Gud forsonte menneskene med seg selv[i].

Jesu død på korset blir ofte ansett som høydepunktet i Guds frelsesplan for menneskeheten. Her delte han ut dødsstraffen som falt på menneskene, men samtidig måtte Gud sørge for menneskene ble satt fri fra den skylden de hadde pådratt seg. Hvordan fikk Jesus skyldige syndere, som var dømt til døden, til å bli regnet som uskyldige og rettferdige i Guds dom?

Rettferdiggjørelse var et tema blant jødene på Pauli tid: «Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene, skal ha liv ved dem» (Galaterne 3:11-12). Her siterer Paulus Det gamle testamente for å vise at det er troskap, og ikke gjerninger, som fører til rettferdiggjørelse (Habakkuk 2:4).

Paulus forteller oss at tro fører til rettferdighet, men hvem sørger for rettferdiggjørelsen? Rettferdiggjørelsen har sitt opphav i den nye pakten. «Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem» (Hebreerne 9:15).

Gud laget en ny pakt med menneskene, fordi de kom til kort med loven (Hebreerne 8:7; sml. Romerne 9:30-10:3). Guds hensikt var fremdeles å forvandle menneskenes karakter, slik at de gjenspeilte Guds karakter, og samtidig gi dem anledning til å bli kjent med Gud (Jeremia 31:31-34; Esekiel 16:60). Dermed ble pakten ny og forbedret – bygget på løfter som tok hensyn til menneskenes fall for i den første pakten (sml. Hebreerne 8:6-13). Den første pakten var avhengig av menneskenes prestasjoner, i samarbeid med Den hellige ånd. Derimot var den nye pakten avhengig av Jesu prestasjoner. Han kjøpte oss fri fra lovbruddene under den første pakten, men mer enn det; vi fikk en evig arv (Hebreerne 9:15-18)[ii].

Den evige arven refererer til landet Kanaan og menneskenes frelse i Messias (Romerne 4:13; Galaterne 3:18). Pauli brev fokuserer på arven av frelsen ved tro på Kristus. Foruten Jesu stedfortredende død, er frelsen rettferdiggjørelsen av mennesket ved Jesu rettferdighet (Romerne 3:21-23; sml. Hebreerne 11:7). Denne rettferdigheten arver vi som Guds adopterte barn ved troen på Kristus (Galaterne 3:24-27)[iii]. Gjennom Jesu død, som er det ene og sanne offer for oss, har han renset, avskaffet og utryddet alle våre synder og all vår skyld.

Da Jesus døde uskyldig, ga han sitt liv som løsepenge for menneskeheten (Matteus 20:28; 1 Timoteus 2:5-6). Løsepengen er summen som måtte betales for å kjøpe fri en slave, eller for å betale for forløsningen av en som var skyldig til døden. Menneskeheten var slave under synden og var skyldig til døden. Den eneste måten å la skyldige mennesker leve, var å la skylden bli lagt på en annen. Jesus kjøpte oss fri fra syndens konsekvens ved å kjøpe rettigheten for menneskeheten[iv]. Dødsstraffen og skylden for våre synder gjaldt ikke oss mer, men den gjaldt Jesus.

Grunnen til at Gud lovmessig kunne rettferdiggjøre oss, ved å tilkjenne oss Jesu rettferdighet, kommer tydelig frem i galaterbrevet: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: ‘Abba, Far!’ Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud» (Galaterne 4:4-7).

Gud trådde inn i menneskenes verden for å bære menneskenes dødsstraff og skyld. Gud ble menneske i Jesus, slik at han ble født under den samme loven som oss. På den måten kunne hans død gjelde oss. Med en ufordervet natur opprettholdt han sin rettferdighet overfor loven. Målet var å tilkjenne Jesu rettferdighet til oss gjennom sin død på korset. Grunnet i at Jesus var Guds sønn, var hans verdi som offerlam stor nok til å dekke menneskehetens syndeskyld, fordi Jesu verdi som offerlam lå i hans guddommelighet. Likeledes var han menneskesønnen under de samme vilkårene som menneskene, slik at fortjenesten i Kristus kunne overføres til oss[v]. Som Guds adopterte barn arver vi hans rettferdighet. Dermed får vi fri adgang gjennom dommen[vi].

Hvordan takker vi ja til å bli Guds barn? Barnekår blir gitt dem som tror på Kristi navn (Johannes 1:12). Å tro på Kristi navn er å tilegne seg frelsen i Jesus Kristus[vii]. 7. Gud gjorde alt som var nødvendig for rettferdiggjørelsen av menneskene, slik at det eneste synderen trenger å gjøre, er å ta imot den. Fra begynnelsen av var det Guds plan å sørge for menneskenes rettferdiggjørelse i Kristus (Efeserne 1:4-6), og rettferdiggjørelsen har allerede blitt fullbrakt på korset.

_____

[i] The Constitution of the Presbyterian Church (U.S.A.) Part 1 Book

of Confessions (Louisville: Office of the General Assembly, 1999),

254. 254.

[ii] Ved sin død på korset kjøpte Jesus oss, og hans testamente

trådde i kraft. Da Jesus døde, etterlot han et testamente på sin

arv som skulle bli gitt oss, slik det var lovet i den nye pakten.

[iii] Galaterne 3:24-27 nevner at loven er vår vokter. I greske husholdninger

var vokteren en veileder for guttene i familien. En av

oppgavene til vokteren var å sørge for moralsk oppdragelse for

guttene. Dermed ble vokterens rolle en passende illustrasjon på

loven for det utvalgte folket i Det gamle testamente. Igjen viser

Paulus at loven ikke har til hensikt å rettferdiggjøre oss eller og gi

oss en rettferdighet utenom oss selv. Galaterne 3:25 nevner også

troen som er kommet. Paulus snakker her om forsyningen av

frelsen ved troen på Kristus alene.

[iv] Menneskeheten valgte å være uavhengige fra Gud, i Edens hage,

men Gud kjøpte oss tilbake. Fra å være slaver under synden, har

vi blitt slaver av Gud. Selv om vi er Guds eiendom fra skapelsen

og forsoningen og forløsningen på korset, kaller han oss til frihet

og kjærlighet (sml. Galaterne 3:13; Kolosserne 1:14; 1 Korinter

6:19-20; Romerne 6:18; Galaterne 5:13).

[v] Jesus var fullt ut Gud og menneske, men han brukte aldri sin

guddommelig kraft til egen fordel. Jesu mirakler har sitt opphav

i Faderen.

[vi] Hvis du ble adoptert i antikkens Roma, ville du arve og få de

samme rettighetene og samme status som din adoptivfamilie.

Hvis du ble adoptert av Gud, ville du få status som Jesu bror eller

søster.

[vii] Frelsen har sitt opphav i Kristus, og ikke i loven.