Rikets verdier og kristen livsførsel

Vår bekjennelse har bare kraft til å overbevise når vi lever den.

Syvendedags-adventistene finnes i de fleste land i verden. Åpenbabaringen 14:12 forteller oss hvorfor. Denne apokalyptiske teksten beskriver to sentrale verdier og sannheter som måler kristentroen. De er frelsende tro på Jesus som menneskehetens eneste frelser og lydighet mot Guds bud. Disse evige verdiene skaper fred, glede og lykke i menneskers liv

Oppfordring til troskap
Troskap mot Jesus som Herre er avgjørende for at vårt vitnesbyrd skal nå frem til mennesker. Et illojalt liv betyr total åndelig fiasko.

Ellen White skrev: «Vi benekter Jesus Kristus som den som tar bort verdens synd hvis vi ikke, etter å ha tatt imot sannheten, åpenbarer sannhetens helliggjørende virkning på våre egen karakter. Hvis vi ikke er bedre menn og kvinner, hvis vi ikke er mer godhjertede og omsorgsfulle, høfligere og mer fylt av ømhet og kjærlighet, hvis vi ikke viser andre den kjærligheten som sendte Jesus til verden på hans barmhjertige oppdrag, vitner vi ikke for verden om Jesu Kristi kraft[i].»

Et eksempel på kjærlighet
Vi kan ikke fortelle andre om Jesu kjærlighet med overbevisning før vi har opplevd den selv. Vi kan ikke dele noe vi ikke har. Verden er full av mennesker som lengter etter kjærlighet og aksept, fred og lykke. De merker fort om vi er falske. Men oppriktighet vinner mange menneskers hjerte.

Tom var sønn av kristne foreldre. Han ble døpt sammen med vennene sine da han var 15 år. Det var forventet av alle rundt ham. Han ble ikke virkelig omvendt. Han giftet seg med en skjønn kristen kvinne, men likevel slo han følge med dem som gikk på den brede veien som fører til undergang. Mange år senere ba kona en pastor om å lede en bibelstudiegruppe hjemme hos dem. Tom var ikke interessert, men han sa ikke noe, for han og pastoren var venner.

De andre visste ikke at Tom hørte på bibelstudiene fra et annet rom. Etter noen uker meldte han seg inn i gruppen og satt anonymt ved døren. Han la merke til at hans kone og de andre gruppemedlemmene la om livet. Tom likte ærligheten deres, at de innrømte feil og gjorde endringer i livet. En kveld begynte han å gråte. Ikke vanlige tårer, men gledens og sorgens tårer. Han vitnet: «Jeg har aldri forstått adventbudskapet. Da jeg lyttet til disse studiene, ga det meg et nytt syn på Jesus. Gud har gitt meg en ny sjanse og et nytt par øyne. Jeg ser annerledes på ting nå.»

Han ble døpt fordi han oppdaget en ekte og smittende kjærlighet.

Lydighet som helbreder
Lydighet er en ofte baktalt og misforstått egenskap. Å holde Guds bud fører i siste instans til helbredelse av menneskeheten og er alltid nyttig for den som er trofast. Det er et ekte uttrykk for vår kjærlighet til Jesus. Johannes skrev: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge» (1 Johannes 5:3).

En ung kvinne på 18 år dro for å begynne på universitetet. Den første uken oppdaget hun at en av forelesningene var på fredag etter solnedgang. Hun gikk for å snakke med foreleseren, og forklarte at hun som syvendedags-adventist holdt den syvende dag hellig og ikke kunne delta på forelesninger fredag kveld. Foreleseren uttrykte sin skuffelse, men ville ikke endre tiden. I stedet for å bli skremt av den vanskelige situasjonen, gikk den unge kvinnen til Gud med problemet.

En uke senere fortalte foreleseren klassen at han hadde flyttet tiden for forelesningene til fredag morgen. Uten at hun visste om det, hadde han kontaktet kirkens ledelse og spurt: «Er det slik at syvendedags-adventister holder lørdag som sabbat fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag?» Da han fikk vite at dette stemte, endret han tidspunktet for forelesningen.

Resultatet ble en dobbel velsignelse. Det styrket den unge kvinnens tro, det påvirket foreleseren hennes og ga ham respekt for henne, og han ble kjent med adventistenes tro og livsstil.

Å skape muligheter for velsignelse
Guds rikes verdier og sannheter har ingen makt til å velsigne dem som kjenner dem eller til å påvirke dem som ikke kjenner dem hvis de ikke kommer til uttrykk i medlemmenes liv og oppførsel. Vår bekjennelse har bare kraft til å overbevise når vi lever den. Når vi gjør det som er rett, ærlig og sant, og vi står for Guds rikes bibelske verdier, skaper vi muligheter for Gud, ikke bare til å handle på våre vegne, men til å røre ved andres liv.

Se på dette spørsmålet fra salmisten: «Herre, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell?» (Salme 15:1). Svaret er klart: «Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet. Han sverter ingen med sin tunge. Han gjør ikke ondt mot sin neste. Han bringer ikke vanære over sin nabo. Han ser med forakt på den som er forkastet, men ærer dem som frykter Herren. Han bryter ikke sin ed, selv om det blir til det onde for ham selv» (Salme 15:2-4).

Verden er forvirret og skakkjørt. Slik er det overalt hvor det finnes syvendedags-adventister. Skal vi kunne leve vår tro ute blant andre, må vi la den utvikle seg og vokse i oss selv. Gud utfordret Jeremia til å «gå rundt i Jerusalems gater» og prøve å finne en som var ærlig og søkte sannheten (Jeremia 5:1). I dag er Gud fremdeles på utkikk etter slike mennesker: De som vil være ærlige mot det de oppdager i Guds skrevne ord, som lever ut sannheten, tror på Jesus og holder hans bud.

Hver enkelt kan gi et positivt svar og si: «Kjære Herre, jeg vil være dette trofaste mennesket. Hjelp meg å være det jeg burde være som en sann kristen!» Vår respons gir Gud muligheter til å velsigne oss og dem vi kommer i kontakt med.

Spørsmål:

1. Hvordan kan vi leve på en måte som gjenspeiler vår tro?
2. Hva må vi endre slik at vårt vitnesbyrd kan være troverdig for andre?
3. Det er bare Den hellige ånds verk som virkelig kan forandre vårt liv. Hvordan kan vi få mot til å la ham gjøre akkurat det? Hva skulle være til hinder for at vi slipper hm til?

[i] Ellen G. White: That I May Know Him, side 306.