Adventvekkelsen og skuffelsen i 1844
Av Tor Tjeransen
Tidlig på 1800-tallet var det en stor vekkelsesbevegelse i USA. Mange trossamfunn ble berørt av vekkelsen. Baptistpredikanten William Miller ble i 1818 overbevist om at Jesus ville komme igjen omkring 1843.
Han baserte dette på tolkningen av Dan 8,14 som på engelsk lyder slik: «And he said unto me, Unto two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed.” Miller antok at den helligdommen det ble henvist til var jordkloden og at Jesus ville komme igjen for å rense jorda.
Da Miller begynte å forkynne denne tolkningen fra sommeren 1831, ble han en frontfigur i en bevegelse som ventet på Jesu gjenkomst.[i] Bevegelsens tilhengere ble kalt milleritter eller adventister. Senere ble datoen man antok Jesus ville komme tilbake til jorda, satt til 22. oktober 1844. Svært mange mennesker forberedte seg for Jesu gjenkomst høsten 1844. Anslagene varier fra 50 000 til 500 000 etterfølgere av Miller.
Da Jesus ikke kom tilbake til jorda på det tidspunktet adventistene hadde ventet, resulterte det i en stor skuffelse.
Noen forlot bevegelsen, andre fortsatte sine regnestykker for å finne en dato for Jesu gjenkomst, mens en tredje gruppe etter hvert dannet Syvendedags Adventistkirken i 1863.
Det er alltid trist når mennesker som er blitt engasjert av en vekkelse, senere gir opp troen. Det skjedde med mange av dem som hadde vært med i millerbevegelsen. Skuffelsen kom som et resultat av en usunn forkynnelse som ikke hadde nødvendig dekning i Bibelen.
Den erfaringen de som stiftet Syvendedags Adventistkirken, hadde med seg fra adventvekkelsen og skuffelsen i 1844, gjorde at de var grundig vaksinert mot fristelsen til å sette nye datoer for Jesu gjenkomst.
Ellen G. White var en av de toneangivende personene i Adventistkirkens tidlige år og hadde en profetisk gave som veiledet menigheten. Hun sier følgende om det å sette et tidspunkt for Jesu gjenkomst:
«Når håpet blir tent gang på gang, for bare å bli knust, får troen en slik knekk at de store sannhetene i det profetiske ord nesten ikke gjør inntrykk lenger.»[ii]
Noe lenger ut i samme kapittel skriver hun: «Jo oftere det blir fastsatt et bestemt tidspunkt for Jesu gjenkomst, og jo mer dette blir kunngjort, desto bedre svarer dette til Satans hensikt. Når tiden er utløpt, vekker han forakt for dem som forfektet slike idéer.»[iii]
Derfor må forkynnelsen av Jesu komme alltid skje i spenningen mellom Jesu løfte som gjentas tre ganger i Bibelens siste bok «Se, jeg kommer snart…» (Åp 22,7.12.20) og hans advarsel om at ingen kjenner dagen eller timen. «Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen» (Matt 25,13).
[i] http://en.wikipedia.org/wiki/William_Miller_(preacher)
[ii] (Alfa og Omega, bind 7, s. 383)
[iii] (Alfa og Omega, bind 7, s. 383)
