Takk og lov!

Å øve seg i takknemlighet er medisin mot bitterhet og andre ulumskheter.

Presten og bibelkommentatoren Matthew Henry var kjent for å øve seg i takknemlighet. Så opplevde han å bli ranet, og vennene hans lurte veldig på hvordan han ville reagere på dette.

Men Matthew Henry fornektet seg ikke.

«Jeg takker for at jeg aldri har blitt ranet før!» skrev han i dagboken. Så ubehagelig hadde det vært at han nå var full av takknemlighet for alle de årene det ikke hadde skjedd.

«Takk for at de kun tok pengepungen og ikke mitt liv» skrev han alvorlig, men fortsatte humoristisk: «Takk at når de tok alt jeg hadde, så var det ikke så mye jeg hadde.»

Og til slutt…

«Takk for at det var jeg som ble ranet, og ikke jeg som var raneren.»

Noe av det flotteste med hele historien er kanskje at vi kjenner til den 300 år senere, fordi Matthew Henry tok takknemligheten så seriøst at han skrev takkebønner i dagboken sin.

A. J. Jacobs – journalist i bladet Esquire i USA bestemte seg for å følge alle de regler og bud han kunne finne i Bibelen så bokstavelig som mulig i et helt år. Så skrev han en ganske morsom bok om eksperimentet (The Year of Living Biblically). Jacobs, som har jødisk bakgrunn, var ikke en troende da han begynte med eksperimentet så det var mye nytt å forholde seg til. Men en av de tingene som virkelig gjorde inntrykk var Bibelens vektlegging av takknemligheten. Han skrev etterpå:

“Bibelprosjektet forandret livet mitt på både små og store måter. Jeg er mye mer takknemlig enn jeg pleide å være. Takknemlighet er et stort tema i Bibelen. Jeg prøver å være takknemlig for de 100 små tingene som går bra i løpet av en dag, i stedet for å fokusere på de 3-4 som går galt. Og kanskje dette er å skryte, noe som er veldig ubibelsk, men jeg tror dette året gjorde meg til et litt bedre menneske.”

Selv driver jeg mitt eget eksperiment om dagen. Hver gang det skjer ting som irriterer og stresser meg, finner jeg ti ting å takke for midt i situasjonen. Det fungerer faktisk.

Hver gang Paulus tar oss med inn i sitt bønneliv nevner han takken som en sentral del. Og noe av det siste Jesus gjorde før han gikk til Getsemane var å takke. Han takket for brødet han delte med disiplene og så sang han en lovsang til Gud før han gikk for å oppleve sviket fra vennene, og ensomheten, fortapelsen og korset (Matteus 15:22-26). Hvis Jesus kunne takke Gud i den situasjonen så kan jeg takke Gud, når dataen krasjer, når bilkøen stopper opp, telefonen er død… Faktisk er det akkurat da jeg har mest bruk for å takke. For bak alle disse dråpene av irritasjon ligger det hav av velsignelser. Og selv når dråpene blir til bølger og styrtregn hjelper det faktisk å takke. Selv om det da skjer mest på trass.

For: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far» (Jakob 1:17).