Spis mindre kjøtt for klodens skyld

I 2022 spiste verdens befolkning 350 millioner tonn kjøtt. Det er en firedobling siden 1961. Sånn kan det ikke fortsette hvis vi skal ha mulighet til å gi barnebarna våre nogen lunde levelige vilkår på planeten.

Velg mat for klodens helse

Myndighetene oppfordrer nå befolkningen til å ta matvalg som sørger for god helse for både mennesker og kloden.

Fredag før påske sendte Helsedirektoratet i Norge ut på høring forslaget til nye nasjonale kostråd. Disse rådene er basert på en forskningsrapport utarbeidet på oppdrag for Nordisk Ministerråd: Nordic Nutrition Recommendations 2023. For første gang er det ikke bare helse som er begrunnelsen for kostrådene. Nå er miljøet en viktig faktor i anbefalingene om hva vi bør spise.

Den korte versjonen av det norske forslaget til det nye kostrådet lyder slik: «Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede». Det er ingen overraskelse at rådet går ut på å spise mest mat fra planteriket. Adventister har oppfordret til et slikt valg helt siden menigheten ble stiftet i 1863. I 1905 utga Ellen G. White boken Ministry of Healing (norsk oversettelse Helse og livsglede). Der finner vi disse kostrådene:

«Vi bør velge slik mat som best kan gi kroppen de stoffene den trenger. Dette er et valg hvor smaken ikke er en pålitelig veileder» (Helse og livsglede, s. 225).

«Korn, frukt, nøtter og grønnsaker utgjør den kosten som Skaperen valgte for oss. Når en slik mat blir tilberedt på en så enkel og naturlig måte som mulig, er det den sunneste og mest næringsrike» (Helse og livsglede, s. 226).

På første side i verdens mest solgte bok gir Skaperen en beskjed om hva som er den beste kosten for mennesker. «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise» (1 Mosebok 1:29).

Disse rådene har gitt både flere og bedre leveår til dem som har fulgt dem. Både nasjonal og internasjonal forskning har vist det.[1] Norske myndigheter gir nå tilsvarende råd, og de ber oss om ikke bare å tenke på egen helse når vi tar handleturen i matbutikken. Vi må også tenke på hvordan våre matvalg i dag påvirker klodens helse i morgen og i årene som kommer.

Stor økning i kjøttforbruk

Kjøttproduksjon medfører store utslipp av klimagasser, i tillegg til et enormt forbruk av vann og areal. Kjøttproduksjon fører til utslipp av store mengder metangass, en gass som er 28 ganger mer skadelig for den globale oppvarmingen enn CO₂ i et 100 års perspektiv og 84 ganger så kraftig i et 20 års perspektiv.[2]

Etterspørselen etter kjøtt globalt har økt kraftig. Siden 1961 har verdens kjøttforbruk blitt firedoblet og er i dag på 350 millioner tonn årlig. Den enorme økningen i produksjon er selvsagt drevet av økt etterspørsel. I Norge har det gjennomsnittlige årlige kjøttforbruket pr. person økt med 96 % fra 1961 til 2021, fra 38,1 kg til 74,7 kg årlig forbruk. Det er en økning på 36,5 kg og er høyere enn både Danmark (70,49 kg) og Sverige (66,93 kg).[3] Det norske kjøttforbruket er hovedsakelig av rødt kjøtt. (Storfe 19,20 kg; sau og geit 4,72 kg; svin 27,64 kg; fjærkre 21,73 kg).[4]

Til sammenligning ligger det årlige kjøttforbruket i USA på 126,8 kg pr person. Statistikken viser at kjøttforbruket øker kraftig når befolkningen i et land får mer penger å rutte med. I Sør-Korea har kjøttforbruket økt med 1.935 % siden 1961.[5]

Ødeleggende utslipp

Utslippene fra produksjonen av rødt kjøtt har den kraftigste negative virkningen på global oppvarming. Det er fordi metangassen er betydelig mer skadelig for drivhuseffekten enn CO₂.

Kjøttproduksjon står for 14,5 % av verdens totale utslipp av klimagasser. «Dette er mer enn utslippene fra alle verdens kjøretøy, tog, skip og fly til sammen.»[6]

«Å redusere utslippene av CH4 fra drøvtyggerproduksjon er et sentralt element i strategiene for å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 °C», skrev FAO i en rapport fra 2023.[7]

Soya er en viktig proteinkilde globalt. Men hele 85 % av verdens soyaproduksjon brukes til å fore husdyr og fisk. Soyadyrkingen er årsak til avskoging i Sør-Amerika. 12 millioner hektar landbruksjord utenfor Europa brukes for å tilfredsstille Europeeres lyst på kjøtt.[8]

Spis frukt og grønnsaker

Verdens matvaner må endres. Både fordi klodens helse er avhengig av at vi velger en plantebasert diett, men også fordi det er nødvendig for å kunne gi mat til en voksende befolkning.

Det arealet som brukes til kjøtt og meieriproduksjon, er like stort som hele Amerika fra Alaska til sørspissen av Argentina. Det kreves om lag 100 ganger så stort areal å produsere et gram protein fra kjøtt som fra erter eller tofu.[9] Hvis hele verdens befolkning la om til et plantebasert kosthold, ville vi bare trenge 25 % av det landbruksarealet vi bruker i dag. Det vil være svært gunstig for det biologiske mangfoldet i verden.

Du kan være med å hjelpe verden til å endre matvaner til å spise mest frukt og grønnsaker. Du har kanskje erfaring med å lage næringsrik, velsmakende og fargerik vegetarisk eller vegan mat. Da har du viktig kunnskap å bidra med i en verden som trenger endrede matvaner.

Det grønne skiftet må omfatte folks matvaner. Bruk din kunnskap og innflytelse til å hjelpe naboer og kolleger til å velge grønn mat. Da blir det mat nok til alle på en sunn klode.

Fotnoter

[1] https://adventisthealthstudy.org/studies/AHS-2 (Sett 08.04.2024).

[2] IPCC 2013: Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, s. 731.

[3] https://ourworldindata.org/meat-production (Sett 08.04.2024). Basert på statistikk fra FAO.

[4] https://www.fao.org/faostat/en/#data/FBS (Sett 09.04.2024).

[5] https://ourworldindata.org/meat-production (Sett 08.04.2024).

[6] Chatham House, Livestock – Climate Change’s Forgotten Sector, 2014, s. 4.

[7] FAO. 2023. Methane emissions in livestock and rice systems – Sources, quantification, mitigation and metrics. Rome. https://doi.org/10.4060/cc7607en s. xxxi.

[8] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5532560/ (Sett 08.04.2024).

[9] Hannah Ritchie (2021) – “If the world adopted a plant-based diet, we would reduce global agricultural land use from 4 to 1 billion hectares” Published online at OurWorldInData.org. https://ourworldindata.org/land-use-diets (Sett 08.04.2024).