Marias vei til Gud

En varm og herlig sabbat den 15. august 2020 ble Maria Tøllefsen Elveslett døpt under en solfylt himmel i Kruseter ved Halden.

På gudstjenesten før dåpen vitnet Maria (43 år) om hvordan Gud har ledet henne:

Jeg har alltid hatt et nært forhold til Gud, gjennom bønn og lange samtaler. Han er den jeg deler mine innerste tanker og følelser med.

For rundt 10 år siden kjente jeg et ønske om å bli kjent med Guds ord. Jeg hørte på gudstjenestene på radioen. Jeg ønsket meg en bibel. På et av mine besøk hos mormor (100 år) sa hun plutselig: «Maria, æ har tenkt på en ting, vil du ha Bibelen min?» Jeg ble så gla og undret meg over at Gud hadde hørt tanken og ønsket mitt. Det var en ære å få Bibelen hennes, en mye lest 1930-oversettelse.

Jeg sa til André, mannen min, at jeg var så glad for den Bibelen, men at skriften var så liten og ordlyden gammeldags. Jula samme året, 2014, fikk jeg en ny fin bibel av André. Jeg begynte å lese fra begynnelsen, men rakk ikke så langt før Bibelen ble liggende ulest. Tenkte at det skulle være lærerikt å få bibelstudier. Kort tid etter kom det en kurskatalog fra Norsk Bibelinstitutt. Så flott tenkte jeg, la katalogen i en skuff, og der ble den liggende.

I en vanskelig tid på jobben i 2017, var det noe i meg som sa: «Les i Bibelen.» Jeg fant Bibelen og begynte å lese fra Paulus’ brev. Det skjedde noe i meg. Det var som Gud snakket direkte til meg. Å lese i Bibelen hjalp meg gjennom en vanskelig tid. Når jeg leste, ble jeg «sulten» på mer. Jeg leste alle brevene Paulus hadde skrevet, og la merke til at noe forandret seg i meg. Jeg fikk indre trygghet, ro og glede.

Jeg ville finne meg et åndelig hjem. Sammen med en kollega gikk jeg til en menighet, men det føltes ikke rett for meg. På vei til jobben pleide jeg å gå forbi en kirke som jeg syntes så veldig fin og innbydende ut.

Første gang jeg så den, var det noe i meg som sa: «hit skal du gå!» Jeg gjorde ikke det, men kjente at jeg ble trukket mot den kirken. Min mamma som bor i Tromsø, hadde flere år tidligere blitt kjent med Silvia og Daniel Pel.

En dag tok hun kontakt med Silvia og spurt om hun kjente noen i Hønefoss, for hennes datter Maria bodde der. Akkurat da hadde Daniel og Silvia blitt et pastorpar i Hønefoss, og de inviterte meg til Adventistkirken. Jeg ble så glad og søkte på nettet for å se hvor kirken lå. Da så jeg at det var akkurat den kirken jeg hadde gått forbi på vei til jobb.

Første gang jeg kom til kirken, følte jeg meg hjemme. Det er en varm og inkluderende menighet. På den tiden hadde André og jeg bestemt oss for å flytte til Østfold. Menigheten ble en støtte og trygghet i en tid som føltes usikker.

Da vi flyttet til Tistedal, tenkte jeg at jeg ville begynne å gå i Adventkirken i Halden. Jeg fant ut hvor den var, men gikk ikke. En dag ble jeg invitert av Silvia til å komme til Mattesonskolen på Mysen, og jeg kjørte glad dit en vakker høstdag. Utenfor skolen fikk jeg hilse på den nye pastoren i Halden menighet, Per Erik, som var innom denne dagen. Det var et hyggelig møte.

Jeg snakket mye med Gud og ville gjerne dele min tro med andre og være til hjelp for noen som trengte det. «Kjære Gud, hvis du ser at du kan bruke meg til noe, så si ifra, men vær tydelig.»

Etter en tid fikk jeg igjen invitasjon fra Silvia om å komme til Mysen. Der traff jeg igjen Per Erik. Vi snakket sammen, og han spurte meg den dagen om jeg kunne tenke meg å være med på besøk til en dame som trengte noen å samtale med? Ja, det ville jeg. Et tydelig bønnesvar.

Jeg hadde bedre tid og tenkte at nå hadde det passet bra å få bibelstudier, og på nytt kom det en katalog fra NBI i postkassen. Denne gangen meldte jeg meg på og fullførte et kurs. Det kan anbefales.

En dag fulgte jeg med Per Erik til Adventistkirken i Sarpsborg. Der fikk jeg hilse på Willy. Han inviterte meg til kirken i Halden den kommende sabbaten. Dit gikk jeg, trygg på at det var noen jeg kjente der.

Den kommende våren startet Per Erik opp en bibelstudiegruppe i Halden. Finn Myklebust og Per Erik underviste oss. Bibelstudiegruppa er blitt mitt høydepunkt i løpet av uken.

Vi spiser sammen og snakker sammen. I gruppa kan vi både le og gråte, og så studerer vi Guds ord. Her har jeg lært å kjenne sannheten i for Guds ord. Denne menigheten er den rette for meg.

En dag mens jeg satt og leste Bibelen i vinter, kom en stemme til meg: «Nå skal du ta dåp!» Det føltes som om alt falt på plass. Jeg visste at jeg ville følge Jesus, og kjente meg så glad.

Jeg ser hvordan Gud har ledet meg. Han har hørt hver tanke og ønsket om å kjenne ham og lære sannheten å kjenne.

Det var en vakker dåpshøytid, Gud kom så tydelig nær oss. Mamma kom helt fra Tromsø, min mann André var til stede og flere slekt og venner.

Jeg er så takknemlig for at Gud har ledet meg til denne menigheten, som jeg ser på som min familie, og takk til dere alle som kom for å dele denne spesielle dagen i mitt liv.

Og lille Halden menighet svarer med at vi er så glad for å få en ny søster i familien. Maria kunne ha valgt en annen menighet, men her vil hun være og her vil hun tjene.