Vi må bry oss om Gaza

Konflikten mellom Israel og Palestina er kompleks, men den menneskelige situasjonen er enkel: Tusenvis av uskyldig mennesker lider, sulter, skades, blir hjemløse, eller drept. Verken Hamas eller Israel ser ut til å bry seg om disse barna, kvinnene eller mennene. For enhver bibeltroene Jesus-etterfølger burde dette være uakseptabelt.

Jesus perspektivet

«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn» (Matt 5,9).

«Dere har hørt det sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.» (Matt 5,38-39)

«Dere har hørt det sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen.» (Matt 5,43-45)

Dette er tydelig tale fra Jesus. Vold tilhører ikke Guds rike. Og med god grunn. Vold fører alltid til en ond spiral. Da Peter tok sitt sverd og kuttet av øret til øversteprestens tjener da Jesus ble arrestert, ble Peter irettesatt av Jesus «Stikk sverdet tilbake i sliren. Hver den som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matt 26,52)

Jesus sier at det bare er en måte å reversere voldens nedadgående spiral, og det er med ikkevoldelig motstand – å møte voldsutøveren med kjærlighet og avsløre voldens natur. Det er mange historiske eksempler på hvilken makt dette prinsippet har, men de mest kjente ikke-voldsforkjemperne er Mahatma Gandhi, Nelson Mandela, og Martin Luther King jr. Alle disse var inspirert av Jesus Kristus, som kunne kalt ned «12 kampklare englehærer», men isteden valgte fredens vei. Korset åpenbarer voldens konsekvenser og samtidig sannheten om Guds endeløse kjærlighet, som vinner over det onde.

Jeg kaller derfor på Israel og Hamas til å bryte den onde sirkelen de er inne i, med dialog og ikke vold. En part må ta det første skrittet. De kan ikke vente på hverandre. Det barn i Gaza opplever, enten det er Israels bomber eller å bli brukt som menneskeskjold av Hamas, kan ikke rettferdiggjøres. Jeg er enig med Antonio Guterres, som sist fredag sto hjerteknust på Rafah-grensen hvor han så den lange rekken av lastebiler fulle av mat og medisiner som står fast, og en lang skygge av sult på andre siden. «Vi må få våpnene til å stille. Vi trenger en umiddelbar våpenhvile!»

Abrahams barn?

Vi kristne har naturlige relasjoner til jødene. Kristendommen vokste ut av jødedommen, og Jesus var jøde. Syvendedagsadventister holder den samme helligdagen: sabbaten, den syvende dag, og har en frelsesforståelse som er tungt inspirert av helligdomstjenesten beskrevet i Det gamle testamentet. Mange av oss er sympatisk innstilt til et folk som er omringet av «fiender» som enten ikke anerkjenner staten Israel, eller som har som mål om å utrydde den. De har jo hatt en tilknytning til dette landet helt siden Abraham, ifølge Bibelen.

Vi kan likevel ikke ukritisk gi staten Israel vår støtte! Det er ikke etnisk opprinnelse som definerer hvem Guds folk er. Det var Abrahams tro og tillit til Gud som gjorde ham til stamfar for Guds folk. De etiske krav Gud satte til sitt folk gjennom hele Det gamle testamentet, forteller oss at Guds velsignelse var betinget av lydighet mot Guds lov og at folket skulle være til velsignelse.

I profeten Amos’ bok leser vi om dom over Gaza, Damaskus og Tyros. Men Guds hardeste ord er forbeholdt Israel som hadde blitt ugjenkjennelig som Guds folk da samfunnet var blitt preget av urettferdighet og undertrykkelse. Deres hellige steder kunne ikke frelse dem (Amos 5,4), og heller ikke deres fester, sanger og sabbater (5,21-24).

Budskapet gjennom Amos bygger på Guds bud til Israel gjennom Moses:

«Du skal ikke undertrykke og ikke gjøre urett mot en innflytter, for dere har selv vært innflyttere i Egypt» (2 Mos 22,21).

Gang etter gang i Det nye testamentet, kommer det frem at Guds barn er de som tror på og som er trofaste mot Jesus Kristus, «den usynlige Guds bilde» (Kol 1,15). I Åpenbaringsboken beskrives kampen mellom sann og usann religion. «Babylon» er kreftene og systemene som undergraver Guds verdier, og er karakterisert av vold, maktmisbruk, undertrykkelse og urettferdighet. Makter som blander religion og politikk for å opphøye seg selv og sine ledere.

I Guds rike er det verken «greker eller jøde», men alle som følger kjærlighetens vei er Guds barn.

Endetiden

Noen kristne forstår det slik at Israel har en viktig rolle i endetidens hendelser. Men Bibelen tegner et bilde hvor Jesus kommer igjen for alle som har valgt fred over vold, kjærlighet over hat. Synden skal utryddes og verden skal reddes. En ny himmel og en ny jord skal skapes, «hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13).

Kristen likegyldighet

Før vi blir for teoretiske, la oss komme tilbake til de harde fakta. Den 17. mars 2024 rapporterte UNICEF at de anslår at over 13.000 barn har blitt drept i Israels aksjon i Gaza siden oktober 2023. Mange flere er skadet eller savnet. Mange holder på å sulte i hjel. UNICEF rapporterer at mange barn ikke har energi nok til å gråte.

Det er lett å bli apatisk, eller likegyldig når vi stadig hører slike tall og nyheter langt borte fra. Dette blir bare en til av en rekke dårlige nyheter. Vi har våre egne problemer og kriser, og vi tviler på at hjelpen vi sender, kommer frem. Vi føler oss hjelpeløse når vi ser at politikerne der borte og her hjemme, ikke evner å engasjere seg på en måte som utgjør en forskjell. Vi kan også bli nølende til å engasjere oss fordi noen demonstrasjoner og protester har hatt med seg elementer av antisemittisme og til og med vold. Så hvordan kan vi protestere på vegne av de uskyldige uten å bli dratt inn i den politiske debatten, satt i bås, tvunget til å ta parti?

Syvendedags Adventistkirken har alltid vært forsiktig med å engasjere seg i politikk. Vi tror på Jesus gjenkomst og at vi kan regne med at syndens konsekvenser blir stadig mer synlige i slutten av verdens historie. Men dette må aldri være en årsak til å ikke bry seg! Da har vi misforstått!

Nei, vi skal, vi MÅ gjøre det vi kan. Jesu disipler kan ikke la være med å bry seg om de minste, de svakeste og de stemmeløse. Jesus ble sint da barna ikke ble sett. Jesus tok stadig den svakes parti. Jesus krever at vi står i solidaritet med de som lider under undertrykkelse. Vi er verken pro-Hamas eller pro-Israel, men pro-Jesus og hans omsorg for de som lider.

Jesus beskriver hvordan Kongen kommer tilbake og stiller alle nasjoner og folkeslag foran seg og deler dem i to grupper. Til den ene sier han «Jeg var sulten og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg noe å drikke. Jeg var hjemløs, og dere ga meg husrom. Jeg skalv av kulde, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere stakk innom. Jeg satt i fengsel, og dere besøkte meg.» Da de lurte på når de hadde gjort alt dette, svarer Kongen: «Sannheten er at hver gang dere gjorde noe av dette mot mennesker som andre overser og skyver fra seg, gjorde dere det mot meg» (Matt 25,34-36 The Message).

La oss derfor være frimodige i å løfte våre stemmer i solidaritet med de som lider, om det er i Gaza, Israel, Ukraina eller i Oslo.

Påske viser en annen vei

Så er det påske. En tid som mer enn noen annen viser oss at det finnes en alternativ vei. Syndens konsekvenser er elendighet i en evig og nedadgående spiral mot døden. Guds sønn ble drept. Men påsken viser at kjærligheten kan bryte den spiralen, overvinne det onde, bringe oppstandelse og skape nytt liv! Gud gjør dette, og han inviterer oss til å være med!