Å lade

Kan man kjøre og kjøre uten å fylle drivstoff eller lade?

Kanskje du også har kjent på følelsen av utmattelse eller utbrenthet og at energien som kreves for å komme gjennom dagen ikke er der? Kanskje det nettopp var ferie, men man går tilbake til jobb og føler seg like sliten som da man dro? Kjenn litt på hvordan det var å være så sliten. I det siste har jeg ofte vært i situasjoner der jeg kjenner at tanken er tom og batteriet er flatt, men har Gud noe å komme med på dager som dette? I Bibelen har jeg lest om at Gud vil gi meg styrke. Er det sånn at jeg bare har glemt å be Gud om påfyll? Er det så enkelt?

Energityver
En venn av meg fortalte en gang at han og en kompis skulle teste hvor mye strøm de forskjellige apparatene i huset bruker når man ikke drar ut kontakten etter bruk. «Bare småtterier, tenker man kanskje, men mange bekker små, det kan bli mye, det» sa han entusiastisk. Jeg har ikke fått noen oppdatering om hva de fant ut, men jeg har funnet ut at jeg har sånne nesten usynlige energityver i livet mitt. Det å ikke koble av etter en oppgave eller arbeidsdag, det å grue seg til ting, det å tenke på ganger jeg har drite meg ut, det å snakke seg selv ned, det å ikke gi slipp på vonde opplevelser, det å tenke negativt, det å tenke stygt om andre, det å hate, kan være sånne energityver.

Bibelen snakker om flere av disse temaene og gir råd for hvordan man kan leve livet uten at energityver som dette sliter en ut. Ofte kan det føles som om tanker som dette bare kommer av seg selv, uten at man kan noe for det, men man kan vel også lage seg gode tenkevaner? Bibelen er egentlig veldig praktisk, og oppfordrer meg til å gå til Gud med ting som dette. Dette er noe jeg har visst en god stund, og selv om jeg har klart å endre tankemønster når det kommer til enkelte ting, og at jeg jobber videre med andre ting, så savner jeg å kjenne at tanken virkelig er full og batteriet fulladet. Hvordan får man til det? Hva kan jeg gjøre?

Begynn med hvile – ta ut kontaktene
Visste du at helt i starten av Bibelen, i første mosebok, står det om da Gud skapte denne verden. I skapelsen fikk menneskene en hviledag før de hadde rukket å bli slitne. Gud ga de første menneskene tid til å lade opp før de skulle i gang med uka som lå foran dem. Vi får også invitasjon til å hvile dette døgnet som Gud satte til side, og som i Bibelen kalles for sabbat. Hver uke inviterer Gud til en hviledag. Du har kanskje hørt at noen som tar et pauseår før de skal studere, kaller det for et sabbatsår? Denne ideen om å hvile og koble av før man skal i gang med en ny uke, nye studier eller ny jobb, har forandret hvordan jeg ser på livet. Nå tenker jeg at jeg sover for å lade opp til en ny dag, istedenfor at jeg må sove litt etter en slitsom dag for å klare å hente meg inn litt. Alle trenger restitusjon etter trening, avkobling fra jobb, en luftetur for å klarne hodet og alle vet vel at avkobling og hvile er med på å fylle energitanken, så trenger man egentlig noe mer da?

Tid sammen – sett i laderen
En dame gikk til brønnen for å hente vann. Der møtte hun en som snakket om vann man kunne drikke for så å aldri tørste igjen. Har du vært skikkelig tørst noen gang? Hvordan var det? Skulle du gjerne hatt det vannet han tilbød den gangen? Greia er at han snakket egentlig om seg selv, og han brukte praktiske eksempler vi alle kan kjenne oss igjen i. Jesus møtte denne damen og fortalte henne at Gud er den som kan slukke tørsten hennes. Du kan lese mer om møtet mellom Jesus og kvinnen ved brønnen i Johannes 4:7-14. Vi kan også lengte, eller tørste, etter mye i livet. For eksempel trygghet, å bli ferdig med utdannelsen, få bedre økonomi, ha gode relasjoner, kortere arbeidsdag, mer tid med barna, et eget hjem, mer tillit til Gud eller tro på Gud.

Tro og tillit kommer ikke av seg selv, det er noe som bygges opp gradvis. Som menneske må jeg ha vann og mat hver dag og som kristen må jeg innrømme at jeg har batteritid som en iPhone, og må lades hver dag … Så nå prøver jeg en tidagers-challenge for å bruke mer tid med Gud og se om vi blir bedre kjent etter disse ti dagene med bønn og bibellesning.

Tidagers-challenge: Be og les, hver morgen.
Dag 1: Det gikk greit. Leste en kort bok i Det gamle testamente. Det var oppmuntrende og jeg la merke til et par vers som traff meg.

Dag 2: Jeg ble avbrutt flere ganger og fikk ikke lest så lenge som jeg hadde tenkt. Jeg begynte å lese i 1 Johannesbrev og det var flere fine vers å tenke på igjennom dagen.

Dag 3: Jeg glemte å lese om morgenen, så leste videre i det samme brevet på kvelden.

Dag 4: Jeg leste litt, men ble avbrutt.

Dag 5: Jeg fikk ikke lest, men tenkte på det hele dagen.

Dag 6: Jeg leste noen bibelvers på instagram.

Dag 7: Jeg leste dagens tekstutdrag på bibel.no. Det var bedre enn å komme på noe å lese helt selv nå i oppstarten.

Dag 8: Jeg leste «Dagens bibelord» fra bibel.no og bladde opp og leste hele kapittelet det var utdrag fra etterpå.

Dag 9: Jeg leste «Dagens bibelord» fra bibel.no og bladde opp og leste to og et halv kapittel rundt teksten som var dagens bibelord.

Dag 10: Jeg leste «Dagens bibelord» fra bibel.no og leste hele kapittelet som dagens bibelord var hentet fra.

Ekstra dag 1: Jeg gikk tilbake til en av tekstene jeg hadde lest tidligere i uken og leste to kapitler videre.

Ekstra dag 2: Jeg husket på en annen tekst fra dagene før, og leste om igjen de versene og fortsatte å lese ut kapittelet.

Ekstra dag 3: Jeg så en henvisning til et bibelvers i en debatt på nett og leste kapittelet før og et par kapitler videre for å forstå konteksten for verset som det var henvist til.

Ekstra dag 4: Jeg leser fortsatt om morgenen.

Forventninger og evaluering
Hva jeg forventet: Jeg hadde litt klisjeforventninger til dette eksperimentet. Jeg tenkte at jaja, nå blir det sikkert tungt i starten og så får jeg en god vane her. Det gjør nok ikke så stor forskjell og jeg er jo litt usikker på hvor jeg skal starte og hva jeg egentlig bør lese, så kanskje hele prosjektet burde vært bedre planlagt?

Hvordan var dagene: De første fem dagene var preget av stress. Jeg stresset med å få tid til å be og lese, og var veldig innstilt på at jeg skulle starte dagen med bønn og Bibel. Da jeg begynte å følge de versene som blir lagt ut på bibel.no hver dag, slapp stresset taket, for da trengte jeg ikke å finne ut av hva jeg skulle lese. Jeg oppdaget også at det var vers som gjorde at jeg ville lese mer, så flere ganger brukte jeg noen minutter på å lese videre.

Evaluering/tilbakeblikk: En overraskelse jeg fikk er at nå, tre dager etter at dette prosjektet egentlig er over, så opplever jeg ikke lenger at jeg må bruke tid til å lese, jeg opplever at jeg får tid til å lese. Ja, kanskje det har noe med at nå begynner det å ligne på en vane her, etter så mange dager, men jeg er likevel overrasket over at opplevelsen av lesestunden har endret seg på så kort tid. Kunne dette virkelig bli ladetid, selv om det var stress i begynnelsen?

Videre fremover: Jeg håper at dette blir en vane jeg tar med meg videre i hverdagen. Hvorfor? Fordi tekstene jeg leser gir meg noe å gruble på gjennom dagen. De kan utfordre meg med tilsynelatende selvmotsigelser som jeg må lese mer om for å komme til bunns i. Og i dette havet av fortellinger om mennesker og Gud, blir jeg sakte men sikkert mer kjent med Gud.

Så selv om livet er hektisk og jeg kan komme på mange gode grunner til at jeg ikke har tid til å prioritere å lese i Bibelen, så trenger jeg ladetid. Hvis jeg skulle ventet på en dag med tid nok til å lese masse, er jeg redd den dagen kanskje aldri hadde kommet. Nå ser jeg også at det ikke handler om at jeg må være flink og lese så og så mye av plikt som kristen, nei, nysgjerrigheten og leselysten kommer etter hvert, hvis jeg bare tør å begynne et sted. Tør du?