Meny
Lukk

Å leve i endetiden

Kristen livsstil og hendelser i den siste tid.

«For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger» (Titus 2:11-14).

Dette skriftstedet lærer noe helt annet enn det mange sier som bekjenner seg til å tro på evangeliet. Vi blir oppfordret til å leve forstandig, rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på at vår store Gud og frelser Jesus Kristus skal komme i herlighet.

Noen har gitt uttrykk for innvendinger mot mitt arbeid fordi jeg lærer at det er vår plikt å vente på Kristi personlige komme i himmelens skyer. De har sagt: «Man skulle tro at Herrens dag sto for døren når man hører fru White snakke om Kristi komme; og hun har forkynt det samme emnet de siste førti årene uten at Herren har kommet.»

Akkurat denne innvendingen kunne man ha brukt mot Jesus også. Til den disippelen han elsket, sa han: «Se, jeg kommer snart» (Åpenbaringen 22:7), og Johannes svarer «Amen. Kom, Herre Jesus» (Åpenbaringen 22:20). Forsikringen er en advarsel og oppmuntring fra Jesus til hans folk, og hvorfor skal vi ikke rette oss etter det? Herren har sagt at det er de trofaste som våker og venter på ham. …

Nøyaktig når Jesu andre komme finner sted, er ikke åpenbart. Jesus sa: «Den dagen og timen kjenner ingen» (Markus 13:32). Men han ga oss også tegn på sin gjenkomst: «Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren» (Matteus 24:33). Han sa hva de skulle gjøre når tegnene på hans komme viste seg: «Rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri» (Lukas 21:28).

Og med tanke på dette skrev apostelen: «Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv. For dere er alle lysets barn og dagens barn» (1 Tessaloniker 5:4-5). Siden vi ikke vet tiden for Kristi komme, må vi leve forstandig og gudfryktig i den verden som nå er, «mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet» (Titus 2:13).

Jesus Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk som med iver gjør gode gjerninger. Hans folk skal bevare sitt særpreg som hans representanter.

Hver eneste en av dem har en oppgave. De rike bør komme med sine midler, de høyt ansette sin innflytelse, de lærde sin visdom og de fattige sin dyd, hvis de skal være effektive arbeidere sammen med Gud. De må få et rett forhold til Gud slik at de kan gjenspeile lyset fra hans herlighet i Jesu Kristi ansikt.

Vi leser om en gruppe som skyver Jesu gjenkomst langt inn i fremtiden. For dem vil han komme som en tyv om natten, og undergangen rammer dem plutselig. Mange er villige til å bli dysset i søvn i den kjødelige trygghets vugge, men det er på tide at vi våkner opp av søvnen. «Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!» (1 Tessaloniker 5:5-6).

Vi bør holde oss våkne så vi ser tidens tegn og kan advare folket. Det er mange i verden som søker å dempe folkets uro og sier: «Fred, fred!» Men det er ingen fred. Og vi bør gjøre det motsatte av dette. Det er mange som sier til de vakte: «Slapp nå av, fortsett med gudløsheten, fortsett med å opphøye dere selv og leve i forlystelser. Herrens dag er ikke nær.»

Hadde ikke Kristus noe for øye da han sa: «Se, jeg kommer snart» (Åpenbaringen 22:12)? Så han ikke at hans kirke måtte ha denne store begivenheten i tankene? Skal vi si med spotterne i den siste tid: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Fedrene våre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av» (2 Peter 3:4). Jeg ønsker ikke å være en av dem. Jeg vil vekke mennesker med budskapet om Kristi snare komme.

Et stort ansvar
De som kjenner sannheten for vår tid, har et stort ansvar overfor verden. De skal advare menneskene om det som kommer. De skal representere Kristus for folket. De skal ikke gå rundt og beklage, snakke om alt det mørke og surmule over at veien er så tung. De skal løfte tankene til Gud, åpne hjertet for Jesus og la ham komme inn og bo hos dem.

Kristus må bo i vårt hjerte, slik at sjelens tempel kan bli renset for alt urent. Frelserens snare komme må være en levende realitet for oss. Det store spørsmålet i denne tiden er: «Hvordan har min sjel det? Prøver jeg å gjenta Kristi ord? Lærer jeg barna mine at de har en sjel som Gud skal redde, at fred og hellighet må være en del av livet? Lærer jeg dem å legge hånden sin i Kristi hånd, så han kan lede dem?»

Vi har et viktig arbeid å gjøre, og vi har ingen tid å kaste bort på å drikke av sprukne brønner som ikke holder vann. Vi bør straks komme til Kristus og få livets vann. Vi bør granske Bibelen flittig. Studiet av Bibelen er av største betydning for oss. Guds ord kan gi oss visdom til frelse, men altfor få finner tid til å granske Skriften!

Både menn og kvinner fyller hodet med ting som skal forgå. De bygger sitt håp på verdiløse grunnvoller og skriver sitt navn i sand. Selv de som bekjenner seg til å følge Kristus, holder ikke hans bud. …

Gud gir oss store velsignelser, og han forventer at vi skal bære frukt til hans ære, men mange forsømmer hans verk. De overgir seg ikke helt til hans vilje. Mange ser ut til å tro at det å tenke på Gud og himmelske ting gjør folk dystre og nedfor, at det skader helsen å være opptatt av religiøse emner.

Da jeg var ung og Gud åpnet Skriften for meg og ga meg lys over sannhetene i sitt ord, gikk jeg ut og forkynte det dyrebare budskapet om frelse for andre. Min bror skrev til meg: «Jeg ber deg så inderlig om ikke å vanære familien. Jeg skal gjøre hva som helst for deg hvis du lar være å bli forkynner.»

«Vanære familien!» svarte jeg. «Kan det vanære familien at jeg forkynner Kristus og ham korsfestet! Om du ga meg alt det gullet som kan få plass i huset ditt, ville jeg ikke slutte med å vitne for Gud. Jeg gleder meg til lønnen. Jeg vil ikke tie, for når Gud gir meg sitt lys, vil han at jeg skal gi det til andre i den grad jeg kan.»

Kom ikke prestene og rådsherrene til disiplene og ba dem slutte å forkynne i Kristi navn? De kastet trofaste vitner i fengsel, men Herrens engel kom til dem og slapp dem ut, så de kunne tale livets ord til folket. Dette er vår oppgave. …

Sannheten slik den er i Jesus
Vi skal legge frem sannheten slik den er i Jesus. Kristus kom til verden for å frelse syndere. I tretti år levde han som vårt eksempel. Han tålte fornærmelser, vanære, bebreidelser, avvisning og død. Men han lever. Han er en levende frelser. Han dro opp til himmelen og går i forbønn for oss.

Rett før korsfestelsen ba han om at disiplene måtte være ett med ham slik han var ett med Faderen. Er det mulig for et syndig menneske å få et så opphøyet forhold til Kristus? En slik forening vil gi sjelen lys og fred og trøst. Ved sin himmelfart sa han til disiplene: «Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere» (Johannes 16:7). Hvem vil vel ikke ha Talsmannen hos seg i prøvelsens stund? …

Fortell om Kristi kjærlighet, snakk om hans kraft, så kan du ha en himmel her i livet å komme til himmelen i. Ta imot Guds lys, så blir du som en vannet hage. Da vil helbredelsen komme brått; da skal ditt lys gå opp i mørket, og Herrens herlighet skal følge etter deg.