Bibelske profetier og konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan ligne på kristne oppfatninger.

I 2015 kom Jeremiah Johnson med en dristig påstand. Den karismatiske pastoren og menighetsplanteren i Florida kunngjorde at en stemme fra Gud hadde fortalt ham i en drøm at Donald Trump ville bli USAs president. Da denne spådommen gikk i oppfyllelse, ble Johnson landskjent.

Sammenblandingen av religiøse og politiske budskap tiltrakk seg betydelig økonomisk støtte til Jeremiah Johnsons organisasjon. I oktober 2020 hadde han en ny drøm som forutsa at Trump ville bli gjenvalgt. Johnson så på det som en guddommelig profetisk visjon og delte den offentlig. Ved valget 3. november 2020 ble imidlertid Joe Biden valgt til USAs 46. president. Kort tid etter hevdet Johnson at han hadde fått et nytt budskap fra Gud: «Du tar feil, og jeg vil bruke dette til å ydmyke deg.» Etter å ha bedt offentlig om unnskyldning for feilen, trakk Johnson seg midlertidig tilbake fra offentligheten og mistet sin økonomiske støtte.¹

Johnson trodde den profetiske gaven fortsatt var aktiv og anså seg selv som en profet. At hans «profeti» ikke gikk i oppfyllelse, svekket ikke den amerikanske offentlighetens tillit til selvutnevnte profeter som ofte spredte konspirasjonsteorier i en kristen kontekst. De mange konspirasjonsteorier i amerikansk protestantisme er ikke et nytt fenomen. Det er snarere et symptom på en pågående trend. I en undersøkelse utført av Lifeway Research, som omfattet 1007 protestantiske pastorer, oppga 49 % av dem at menighetsmedlemmene deres trodde på konspirasjonsteorier som de kom i kontakt med. Dessverre førte blandingen av profetisk populisme og ulike konspirasjonsteorier til hendelsene 6. januar 2021. Den dagen gikk en folkemengde til angrep på Capitol-bygningen i USAs hovedstad, noe som resulterte i store materielle skader og tap av menneskeliv.

Konspirasjonsteorier finner grobunn blant religiøst troende. I dagens situasjon, der folk blir overveldet av informasjon, søker de gjerne en autoritet de kan stole på og som kan veilede dem. De som fremmer konspirasjonsteorier, tilbyr nettopp det. Ved å love å avsløre statshemmeligheter, vitenskapelige hemmeligheter eller andre hemmeligheter, presenterer de meningene sine som objektiv informasjon, noe som gir tilhengerne en følelse av selvstendig tenkning.²

Konspirasjonsteorier er attraktive fordi de gir dem som allerede har en bestemt oppfatning av virkeligheten, en mekanisme for å bekrefte og rettferdiggjøre sine oppfatninger og dermed opphøye dem til objektive sannheter.

De som allerede tror at Bibelen forutsier en innskrenkning av religionsfriheten, slik det er beskrevet i kapittel 13 i Johannes’ åpenbaring, er svært vare for enhver stemme eller ethvert tegn som kan tyde på religiøse begrensninger. Under covid-19-pandemien nylig ble religiøse sammenkomster midlertidig begrenset over hele verden, på samme måte som andre offentlige møter, for senere å bli tillatt med tiltak for å holde nødvendig avstand. Noen tolket disse restriksjonene som et angrep på religionsfriheten og oppfyllelsen av bibelske profetier. Vaksinasjon ble assosiert med det apokalyptiske dyrets merke, og kravet om å fremvise vaksinasjonsbevis for å komme inn i visse butikker ble knyttet til tallet 666. Disse reaksjonene kan imidlertid bedre kategoriseres som «religiøst begrunnet anti-vaksinasjonsirrasjonalitet».

De foregående eksemplene illustrerer et viktig aspekt: Konspirasjonsteorier tilbyr en virkelighetsforståelse som ligner på religiøse og implisitt kristne oppfatninger. Et konspiratorisk verdensbilde omfatter kampen mellom det gode og det onde, som antas å foregå i det skjulte. Konspirasjonsteoretikere og de som tror på konspirasjonsteoriene hevder at (a) ingenting skjer ved en tilfeldighet, (b) ingenting er hva det ser ut til å være, og (c) alt henger sammen.³

Konspirasjonsteorier lover å forklare samfunnsproblemer⁴ ved hjelp av en rekke sammenkoblede hypoteser: (a) det finnes en elitegruppe som arbeider i det skjulte, (b) gruppen konspirerer for å fremme sine egne interesser eller påtvinge et bestemt verdensbilde, (c) den godt gjennomtenkte og skjulte konspirasjonen kan bare avsløres ved hjelp av en bestemt form for bevisanalyse, (d) bevisanalyse krever ofte en systematisk mistenkeliggjøring av andre, noe som ofte utvikler seg til religiøs, etnisk eller politisk diskriminering.⁵

Konspiratoriske narrativer kan brukes av store religiøse grupper som et argument for å opprettholde status quo eller demonisere motstandere. Religiøse minoritetsgrupper kan også bruke samme type narrativ for å legitimere seg selv i en bestemt sammenheng.⁶

Hvis vi sammenligner konspirasjonsteoriens struktur med kristen teologi, ser vi at den bibelske profetien på sin side presenterer en kosmisk konflikt mellom det gode og det onde, som utspiller seg både i det synlige og det usynlige. Dette bibelske metanarrativet tilbyr et forklaringsparadigme der Gud, motivert av kjærlighet, gir alle sine skapninger frihet til å velge, selv om det er en risiko for at de vil gjøre opprør mot ham. Da mennesker valgte å bryte relasjonen til Gud, noe som teologisk sett kalles synd, fikk syndens inntog i verden konsekvenser for både naturen (naturlig ondskap) og samfunnet (moralsk ondskap). Fra et bibelsk perspektiv ligger kilden til det onde i overnaturlige veseners (falne engler) og menneskers misbruk av valgfriheten.

Overalt der vi møter ondskap, med den lidelse og smerte den fører med seg, oppstår behovet for å forklare den. Teologer og filosofer har stått i spissen for dem som har søkt svar på ondskapens problem, og i tillegg har representanter for konspirasjonsteorier kommet til. Mens teologer og filosofer søker en forklaring på det onde i forhold til guddommelig godhet, søker konspirasjonsteoretikerne en forklaring i kulissene av påståtte konspirasjoner, sammensvergelser og hemmelige intriger.

Kristne hevder at Gud ikke forhindrer det onde fordi han ikke begrenser de skapte veseners frihet. Hvis han gjorde det, ville det påvirke integriteten til hans kosmiske styringsprinsipper.⁷ Men han vil gjøre det når han gjør slutt på ondskapen ved Jesu Kristi gjenkomst (Åpenbaringen 21,4). I mellomtiden har de guddommelige planene ikke blitt holdt hemmelige. De er blitt åpenbart for menneskeheten gjennom profeter som muntlig og skriftlig har fortalt det de har fått vite (2. Peter 1,20.21).

Profetene har utvetydig slått fast at det finnes en «denne verdens gud» som har forblindet sinnet til dem som velger å ikke tro på det kristne budskapet (2. Korinterbrev 4,3.4). Det kristne oppdraget innebærer å formidle sannheten åpent og ærlig (2. Korinterbrev 4,2), i ydmykhet og med god samvittighet (1. Peter 3,16). Denne sannheten inkluderer å si noe om fremtiden, når flere av de hendelsene som kjennetegner endetiden vil inntreffe.⁸ Ingen trenger å godta sannheten uten bevis. Tvert imot, sannheten må alltid ledsages av overbevisende argumenter (Apostlenes gjerninger 1,3; 28,23). Selv om det kristne perspektivet bygger på overbevisende kumulative bevis, blir det til syvende og sist mottatt gjennom tro (Efeserbrevet 1,13), noe som innebærer både rasjonell aksept av et sett med sannheter og personlig tillit til Jesus Kristus.

Konspirasjonsteorier, derimot, lover å løse ondskapens problem ved å avsløre den påståtte konspirasjonen og gjøre avsløringen av den til den endelige løsningen. Spesielle interessegrupper og deres aktiviteter, enten de er skjulte eller offentlige, anses som ansvarlige for dagens ondskap på nesten alle livets områder. Tilhengere av konspirasjonsteorier legger vekt på én enkelt tolkning av fakta eller hendelser. Utvelgelsen av informasjon og bevis, og den overfladiske, kontekstløse eller partiske tolkningen av dem, gir denne ene tolkningen en forklaringskraft som kan rettferdiggjøre konspirasjonsoppfatninger og samtidig gi inntrykk av sikker kunnskap og forståelse av nåtid og fremtid. Det konspiratoriske perspektivet er attraktivt fordi det forenkler komplekse problemstillinger til enkle årsaker som det hevder å avdekke. Den potensielle tilhengeren er nødt til å tro at den angitte årsakssammenhengen er sann, samt stole på den som fremmer teorien. Til syvende og sist blir en konspirasjon med andre ord akseptert i tro.⁹

Siden konspirasjonsteorier handler om menneskets ønske om å forstå virkeligheten, kan de ikke avfeies som utslag av uvitenhet eller mental ustabilitet, selv om noen konspirasjoner er basert på manglende utdannelse hos tilhengerne eller på en spesifikk patologi. I tillegg kan noen konspirasjoner være reelle, som for eksempel skandalen knyttet til det amerikanske sikkerhetsbyrået NSAs masseovervåking av befolkningen. Konspirasjonsteorier er imidlertid tolkninger som alltid må vurderes rasjonelt, med dømmekraft og basert på verifiserbar og ikke skjult informasjon. Når det viser seg at teoriene er overfladiske eller falske, må de forkastes.

Selv om hver og en av oss har våre egne vanskeligheter med å finne sannheten om virkeligheten, må vi sørge for at mekanismene for kunnskapsdannelse, med utgangspunkt i våre meninger om verden og livet, fungerer som de skal uten å bli farget av konspirasjonstenkning. Når noen tiltrekkes av eller til og med har akseptert en konspirasjonsteori som har vist seg å være falsk, bør de (a) undersøke hvorfor de ble tiltrukket av teorien, og (b) hvordan de reagerte på bevisene og resonnementene som avkreftet teorien. Til syvende og sist må vedkommende stille alvorlige spørsmål ved hvilken autoritet han eller hun har når det gjelder å forstå virkeligheten.¹⁰

For en kristen er det ganske lett å forveksle en bestemt teori, enten den er personlig eller kommer fra andre, med profetisk oppfyllelse. Det er viktig å understreke at de scenariene vi er så glade i når det gjelder verdens undergang, ofte ikke stemmer overens med det en sunn bibeltolkning gir oss. I slike situasjoner blir det enda tydeligere hvorfor det er nødvendig å sammenligne våre egne oppfatninger med trossamfunnets oppfatninger og med innsikten til eksperter på bibeltolkning. Viljen til å lytte, analysere, sammenligne, vurdere alle bevis, lære og være åpen for endringer er et viktig sikkerhetsnett for å unngå å falle fra troen på bibelske profetier og isteden feste lit til konspirasjonsteorier.

Artikkelen ble først publisert på websiden til ST.Network.

Adrian Petre er assisterende professor ved Adventistkirkens teologiske fakultet i Romania. Han er overbevist om at vi kan bekjempe konspirasjonsteorier først og fremst ved å omfavne det bibelske perspektivet på verden og livet, og dernest ved å opprettholde en sunn kritisk holdning til konspirasjonsteorier.

Fotnoter

[1]“Stefani McDade, «Prophetic Reckoning», in Christianity Today, vol. 65, no. 5, 2021, pp. 58–59.”

[2]“Dru Johnson, «Conspiring Minds Want to Know», in Christianity Today, vol. 63, no. 10, 2019, p. 59.”

[3]“Michael Barkun, A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America, 2nd ed., University of California Press, Berkeley, 2013, 3–4.”

[4]“Ibidem, p. 3.”

[5]“Adapted after Francesco Piraino, Marco Pasi and Egil Asprem, «Introduction: Religious Dimensions of Conspiracy Theories», in Francesco Piraino, Marco Pasi and Egil Asprem (ed.), Religious Dimensions of Conspiracy Theories: Comparing and Connecting Old and New Trends, Routledge, London, 2022, p. 2.”

[6]“This is what happened in 1938 when Nazi Germany’s troops were occupying Austria, and some representatives of the Adventist Church in Austria initially saw Hitler as a liberator from the oppression of Catholicism. They later changed their position. (Daniel Heinz, Church, State, and Religious Dissent: A History of Seventh-day Adventists in Austria, 1890–1975, Lang, New York, 1993, pp. 128–129).”

[7]“For details see John C. Peckham, Theodicy of Love: Cosmic Conflict and the Problem of Evil, Baker Academic, Grand Rapids, 2018, 109.”

[8]“A biblical perspective on these events can be found in Jon Paulien, What the Bible Says about the End-Time, Review and Herald, Hagerstown, 1994, 148.”

[9]“Barkun, cit., p. 7.”

[10]“Johnson, cit., p. 61.”