Meny
Lukk
Foto: Zen Chung/Pexels

Bønneukelesningen 2021, del 8

De tre englebudskapene.

Plattform å stå på i endetiden

«Jeg så en gruppe som stod godt beskyttet og urokkelig og som ikke ga etter for dem som ville rokke ved deres grunnfestede tro. Gud så på dem med anerkjennelse. Jeg ble vist tre trinn, den første, annen og tredje engels budskap. Min ledsagende engel sa: ‘Ve over ham som vil fjerne en stein eller røre ved en bolt i disse budskapene. Den rette forståelsen av disse budskapene er av avgjørende betydning. Sjelers skjebne avhenger av hvordan de blir mottatt.’ Igjen fikk jeg i et tilbakeblikk se utviklingen av disse tre budskapene, og så hvor meget det hadde kostet Guds folk å vinne denne erfaringen. Den var oppnådd gjennom mange lidelser og hard kamp. Gud hadde ledet dem framover skritt for skritt, inntil han hadde satt dem på en solid, urokkelig plattform. Jeg så mennesker nærme seg plattformen og granske fundamentet. Noen gikk med en gang opp på den, mens de ropte av fryd. Andre begynte å finne feil ved fundamentet. De ønsket å foreta forbedringer for å gjøre plattformen mer perfekt og folket lykkeligere. Noen gikk ned av plattformen for å undersøke den og erklærte at den var lagt galt. Men jeg så at nesten alle stod solid plantet på plattformen og formante dem som var gått ned fra den om å slutte å beklage seg. For Gud var byggmesteren, og det var ham de kjempet mot. De fortalte om Guds vidunderlige gjerning som hadde ledet dem til denne solide plattformen, og som én mann løftet de blikket mot himmelen og æret Gud i høye toner. Dette gjorde inntrykk på noen av dem som hadde beklaget seg og forlatt plattformen, og med en ydmyk mine gikk de opp på den igjen.

Jeg fikk i et tilbakeblikk se da Jesu første komme ble forkynt. Johannes ble sendt i Elias ånd og kraft for å forberede veien for Jesus. De som avviste Johannes’ vitnesbyrd, fikk ikke noe ut av Jesu forkynnelse. Deres motstand mot det budskapet som forutsa hans komme, gjorde det vanskelig for dem å akseptere de overveldende bevis på at han var Messias. Satan ledet dem som forkastet Johannes’ budskap til å gå et skritt videre, til å forkaste og korsfeste Kristus. På denne måten utelukket de seg selv fra muligheten til å motta velsignelsen på pinsefestens dag, noe som ville ha vist dem veien inn i den himmelske helligdom. At forhenget i templet revnet i to, viste at de jødiske ofringer og forordninger ikke lenger ville bli akseptert. Det store offer var blitt ofret og akseptert. Da Den hellige ånd falt på pinsefestens dag, ble disiplenes tanker ledet fra den jordiske helligdom til den himmelske, der Jesus hadde gått inn med sitt eget blod for å gjøre soning for sine disipler.

Men jødene var forlatt i ytterste mørke. De mistet alt lys som de måtte ha hatt om frelsesplanen og satte fortsatt lit til sine verdiløse ofringer. Den himmelske helligdom hadde tatt plassen til den jordiske, men selv hadde de ingen kjennskap til forandringen. Derfor kunne de ikke bli velsignet av Jesu midlertjeneste i Det hellige.

Mange ser forskrekket på jødenes behandling av Jesus ved å forkaste og korsfeste ham. Mens de leser om hvilken skammelig behandling han ble utsatt for, innbiller de seg at de elsker ham. De ville ikke ha fornektet ham som Peter eller korsfestet ham som jødene gjorde. Men Gud som kjenner alles hjerter, setter kjærligheten som de sier de har til Jesus, på prøve. Hele himmelen så med den største interesse på hvilken mottakelse den første engels budskap fikk. Men mange som sa at de elsket Jesus, og som gråt når de leste beretningen om korset, gjorde narr av det gledelige budskapet om hans komme. Istedenfor å ta imot budskapet med glede, erklærte de at det var et bedrag. De hatet dem som så fram til hans komme og kastet dem ut av sine menigheter. De som forkastet den første engels budskap, hadde ikke utbytte av den annen engels budskap. De hadde heller ikke utbytte av midnattsropet, som ville ha gjort dem i stand til i tro og gå med Jesus inn i Det aller helligste i den himmelske helligdom. Ved å avvise de to første budskapene, har de i den grad formørket sitt sinn at de ikke kan se lys i den tredje engels budskap, som viser veien inn i Det aller helligste.

Jeg så at slik jødene korsfestet Jesus, slik har kirkesamfunnene som bare er kristne i navnet, korsfestet budskapene. Derfor kjenner de ikke veien inn i Det aller helligste og kan derfor ikke få del i Jesu midlertjeneste der. På samme måte som jødene bød fram sine verdiløse ofre, sender de opp sine verdiløse bønner til den avdelingen som Jesus har forlatt. Satan, som er tilfreds med dette bedraget, inntar en religiøs rolle og leder disse bekjennende kristnes tanker til seg selv. Han bruker sin kraft, sine tegn og falske under til å stramme til fellen. Noen villeder han på en måte, andre på en annen måte. Han gjør bruk av ulike former for bedrag for å påvirke forskjellige sinn. Noen ser skrekkslagne på et bedrag mens de uten å nøle godtar et annet. Satan forfører noen ved hjelp av spiritisme. Han kommer også som en lysets engel og øver innflytelse over landet ved hjelp av falske vekkelser. Kirkesamfunnene blir overmodige og tror at Gud virker mektig for dem mens det er en annens ånds gjerning. Denne begeistringen vil dø ut og etterlate verden og kirkesamfunnene i en verre stilling enn før.

Jeg så at Gud har oppriktige barn både blant dem som bare er adventister i navnet og blant de frafalne kirkesamfunn. Før plagene begynner å falle, vil pastorer og menighetsmedlemmer bli kalt ut av disse menighetene, og de vil med glede ta imot sannheten. Satan vet dette. Derfor vil han før den tredje engels høye rop blir gitt, skape en ekstatisk stemning i disse religiøse kirkesamfunnene, slik at de som har forkastet sannheten skal tro at Gud er med dem. Han håper å forføre de oppriktige til å tro at Gud fortsatt virker i kirkesamfunnene. Men lyset vil skinne, og alle som er oppriktige, vil forlate de frafalne kirkesamfunnene og slutte seg til de trofaste» (Herren har vist meg, side 233-237 [EW 258-261]).

* * *

«Kunngjøringen av den første, andre og tredje engels budskap er satt der av det inspirerte ord. Hverken smitt eller smule skal fjernes. Ingen menneskelig myndighet har mer rett til å endre plasseringen av disse budskapene enn å sette Det nye testamente i stedet for Det gamle testamente. Det gamle testamente er evangeliet i bilder og symboler. Det nye testamente er substansen. Det ene er like viktig som det andre. Det gamle testamente gir undervisning fra Kristi lepper, og disse leksene har ikke mistet noe sin styrke.

De første to budskapene ble gitt i 1843 og 1844, og nå forkynnes det tredje; men alle tre budskapene skal fremdeles forkynnes. Det er like viktig nå som før at de gjentas for dem som søker sannheten. Vi skal forkynne muntlig og skriftlig og vise deres rekkefølge og anvendelsen av profetiene som fører oss til den tredje engelens budskap. Det kan ikke være noe tredje uten det første og andre. Disse budskapene skal vi gi til verden i publikasjoner, i foredrag og trekke opp den profetiske histories linjer med de tingene som har vært og de tingene som vil komme …

Vår oppgave er å forkynne Guds bud og vitnesbyrdet om Jesus Kristus. ‘Du må gjøre deg klar til å møte din Gud’ (Amos 4:12) er advarselen som skal gis til verden. Det er en advarsel til hver av oss. Vi er kalt til å legge til side alt som tynger og synden som så lett griper oss. Du har et verk å gjøre, min bror, sammen med Kristus. Pass på at bygningen din står på fjell. Ikke sett evigheten på spill med sannsynligheter. Kanskje kommer du ikke til å leve og få del i de farlige scenene vi nå går inn i. Ingen av oss er garantert å få leve til da og da. Bør du ikke våke hvert øyeblikk? Bør du ikke granske deg selv nøye og spørre: Hva vil evigheten bli for meg?

Hos hver enkelt burde den store byrden være: Er mitt hjerte fornyet? Er sjelen min forvandlet? Er mine synder tilgitt ved troen på Kristus? Er jeg født på ny? Følger jeg oppfordringen ‘Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett’ (Matteus 11:28-30). Regner du alt for tap for kunnskapen om Kristus Jesus? Og føler du det er din plikt å tro hvert ord som kommer ut av Guds munn?» (Manuscript 32, 1896 [se også Manuscript Releases, bind 17, side 6-23]).

Spørsmål til ettertanke:

  1. Hva kan vi lære av dem som forkynte Jesu første komme? Hvorfor er det viktig for dem som venter på Jesu gjenkomst?
  2. Hvordan kan vi på en kreativ måte nå mennesker rundt oss som kanskje ikke forstår Bibelens sannhet med de tre englebudskapene?

BIO: Denne artikkelen er et utdrag fra Early Writings (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1882, 1945), s. 258-261, og manuskript 32, 1896. Syvendedags Adventistkirken tror Ellen G. White (1827-1915) hadde den profetiske gave slik Bibelen sier, i mer enn 70 år.