Meny
Lukk
Foto: malerapaso/iStock

Det Evige Evangelium

Evangeliet har ofte blitt forfalsket og misforstått. Det vil også skje i endetiden, men da vil også det ekte evangeliet fremstilles ryddig og tydelig.

I Åpenbaringsboken leser vi om «Det evige evangelium» (Åpenbaringen 14:6). I sammenhengen her blir evangeliet, ikke hvilket som helst evangelium, men det evige evangelium forkynt for alle på jorden kort tid før Jesu gjenkomst. Vi forstår at det er rett før Jesu gjenkomst fordi profeten i neste øyeblikk får se i et syn at Menneskesønnen (Jesus) kommer i herlighet for å høste inn alle sine fra jorden. Det er altså ikke noe nytt som skal forkynnes, men det opprinnelige som står til evig tid. Den samme tanken finner vi i Johannes 1:1 «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud». Dette Ordet er blitt åpenbart som Jesus; «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Johannes 1.14).

Ut fra dette kan vi konkludere med at Guds ord handler om Jesus. Ordet Jesus («yeshu’ah»)betyr frelse. Altså handler Bibelen, Guds ord, om Guds tilbud om frelse til menneskene – som er Bibelens evangelium. Interessant i denne sammenheng er den bibelske lederen Josva i Det gamle Ttstamente, som fikk æren av å lede Guds folk da de inntok det lovede land. Josva («Yehoshua») betyr «Jehova er frelse». Vi kan da klart se hvordan Josva og Guds folk på den tiden er et bilde på Jesus og hans eiendomsfolk. Jesus vil utfri sitt folk fra synd og lede dem til å innta himmelens land og den nye jord.

Frelsen har alltid vært tilgjengelig
Dersom det er snakk om et evig evangelium, må det bety at det alltid har vært tilgjengelig på jorden. Første gang vi hører om evangeliet er i Eden: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen» (1 Mosebok 3:15). Så snart synden kom inn i verden, var frelsen tilgjengelig gjennom evangeliet («det gode budskap») om en Messias («en salvet») som skulle komme for å frelse («redde») menneskene fra deres synder (Matteus 1:21). Det fantastiske var at selv om Guds folk lengtet etter at denne Messias skulle komme, så kunne de oppleve frelse ved å tro på løftet om dette Guds lam som skulle komme (1 Mosebok 3:21; 2 Mosebok 26:30; Johannes 1:29).

Betydningen av loven
Vi vet at Bibelen definerer synd som lovbrudd (1 Johannes 3:4). Årsaken til at menneskene trenger en frelser er deres synd. Det vil si brudd på Guds lov, de ti bud om du vil – moralloven skrevet med Guds finger. Dersom man aksepterer Gud som herre og konge, må man naturlig nok også rette seg etter hans lov. Straffen for å bryte hans lov er døden da det står skrevet at «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Romerne 6:23). Det kan virke grusomt at en kjærlig Gud kan operere med dødsstraff. Ved nærmere ettertanke er det faktisk bra at Gud ikke går på kompromiss med det som er galt, det som bryter ned og ødelegger. Hva har lyset med mørket å gjøre? (2 Korinterbrev 6:14). Gud vil ikke i det uendelige opprettholde livet til dem som ikke vil ta imot sannheten.

Guds lov er et uttrykk for hans karakter og styresett. Hva det betyr er åpenbart for oss av Jesus Kristus. Han levde helt og holdent etter Guds lov, og var selv en åpenbaring av lovens karakter. Vi vet at Gud er kjærlighet for «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere» (Romerne 5:8). Gud kan ikke forandre eller slette sin lov, for den er rett, sann og god. Når menneskene bryter loven har Gud et problem. Han elsker nemlig synderen, men hater synden. I dette dilemmaet er det at Gud velger å ta straffen på seg selv, som det ble profetert om i Jesaja 53 og også åpenbart i helligdomstjenesten i den gamle pakt.

Jesus oppsummerer Bibelen i to bud, som også er en oppsummering av de ti bud: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene» (Matteus 22:37-40). Bibelen forteller at det som kjennetegner Guds folk i den nye pakt er at de har loven skrevet i sine hjerter (Jeremia 31:33; Hebreerne 10:16). Det betyr at man elsker Gud og hans ord, som igjen vil innebære å elske sin neste som seg selv. Dette er så radikalt at man til og med vil elske sine fiender, slik Jesus gjorde (Matteus 5:44). Her er det at Guds ord åpenbarer at dette er umulig for mennesker i egen kraft (Jeremia 13:23; Esekiel 36:26; Romerne 3:10-11). Jesus forteller oss at det kun kan skje ved å bli født på ny ved Den Hellig Ånd (Johannes 3:3). I denne sammenheng kan det nevnes at også i den gamle pakt måtte menneskene akseptere Gud som Herre i sine liv for å være i stand til å holde Guds bud. Selv om intensjonen kunne være god så gikk det veldig dårlig når de glemte å virkeliggjøre relasjonen med den levende Gud.

Falskt evangelium
De fleste som regnet seg som Guds folk på Jesu tid var bedratt av et falsk evangelium. Deres åndelige liv ble i stor grad begrenset til teoretisk kunnskap og en ytre form for gudstjeneste. De ventet på at Messias skulle komme for å utfri dem fra elendigheten i denne verden og innsette dem som herskere. Omvendelse, som er erkjennelse av synd og viljen til å vende seg bort fra den, manglet, og et nytt liv ved Den Hellige Ånd kunne ikke realiseres. Dessverre er det samme ofte tilfelle i dag også. Evangeliet blir mest teori og en sann gudstjeneste ved å ha loven skrevet i sitt hjerte, uteblir av mangel på omvendelse og et nytt liv i Ånden (Romerne 7:6).

Teoretisk tro
Budskapet som Jesus har til sin menighet i den siste tid er gitt ved budskapet til Laodikea (Åpenbaringen 3:14-22). Her blir det åpenbart at problemet er at Guds folk er åndelig blinde, fattige og nakne, mens de samtidig tror at de er rike og ikke mangler noen ting. De tror de er frelst og at de har forstått evangeliet. De «tror» på Jesus og ser frem til at han skal komme igjen for å utfri dem fra elendigheten i verden og innsette dem som borgere i himmelens rike. Som tidligere med Israel er problemet at man er bedratt av et falsk evangelium og man mangler Jesu tro. En teoretisk tro og en ytre form for gudstjeneste vil aldri frelse noen.

Den mørke middelalder
Gud har betrodd sin menighet å forkynne det evige evangelium. Av den grunn er han enormt opptatt av sitt folk, for dersom menigheten ikke lenger forkynner det sanne evangelium er verden uten håp. Tenk på den mørke middelalder da den katolske kirke ikke lenger representerte det sanne evangelium, men et falsk evangelium. Heldigvis ble mørket etterhvert brutt, da reformasjonen vokste frem med Martin Luther og de andre protestantene. Igjen ble Guds ord forkynt slik at det ble levende og virkekraftig, og det kalte mennesker til omvendelse og et nytt liv i Jesus. Det ble sann vekkelse og Guds folk opplevde glede og Åndens kraft, selv om de kanskje måtte ofre livet for sin tro. De ville heller dø enn å oppgi det nye livet i Ånden.

Økumenisk bedrag
Det tragiske er at det i den siste tid vil bli et gigantisk økumenisk bedrag, hvor den katolske kirke sammen med fallen protestantisme vil være i fremste rekke for å få hele verden med seg på et falskt evangelium (Åpenbaringen 13). Dette falske evangelium vil til og med inkludere tegn og under, som vil gi de åndelige opplevelser som mange ønsker (Åpenbaringen 13:13).

Det sanne evangelium blir dessverre lett erstattet av formalisme, sentimentalisme eller spiritisme. Formalisme kjennetegnes best av seremonier, ritualer og tradisjon som erstatter kraften i Guds ord. Sentimentalisme baserer seg på følelser og opplevelser, som da overskygger sannheten i Guds ord. Spiritismen vil få stadig større innpass i den siste tid, hvor bedraget vil være av en slik karakter at Jesus sier at selv de utvalgte er i fare for å bli ført vill (Markus 13:22).

Det er ytterst urovekkende at denne spiritismen i kristen forkledning vil formidle reelle åndelige opplevelser som tilsynelatende er av det gode. Men det er anklageren mot Gud som står bak, Satan, forkledd som en lysets engel (2 Korinterbrev 11:14). Satan har helt siden opprøret i himmelen angrepet Guds lov og styresett. Han tilbyr sitt alternative evangelium gjennom sine falske apostler (Matteus 7:15; 2 Korinterbrev 11:13-15). Dette evangelium er et meget attraktivt alternativ for det uomvendte hjerte, siden man fortsatt kan være sin egen herre og dermed tilsynelatende ha en større frihet. Det vil si frihet til å leve etter sine egne planer, fremfor å oppgi alt for å følge Jesus (Lukas 14:33). Når man i tillegg tilbys reelle åndelige erfaringer med tegn og under er det nærmest uimotståelig. Det skal også sies at i tillegg til å mangle kall til sann omvendelse, så kjennetegnes dette falske evangelium ved en humanistisk og verdslig forståelse av kjærlighet og sannhet. Det er en kjærlighet med toleranse for synd og løgn. Bibelen åpenbarer at det bare finnes én sannhet, som er å finne i Ordet. Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Johannes 14:6).

Forkynnelse i endetiden
Evangeliets største hemmelighet er at det ikke bare var Jesus som måtte dø, men at vi også må dø i betydningen av å oppgi alt vårt eget og ta opp vårt kors daglig for å leve det livet Jesus har for oss, slik at han kan være herre i våre liv (Romerne 6:4; Galaterne 2:20; Lukas 9:23).

Bibelen åpenbarer at Gud i den siste tid vil reise opp et folk som forkynner det evige evangelium, men som også kaller mennesker ut av Babylon – med andre ord vekk fra falsk lære som gir et falsk evangelium (Åpenbaringen 14:6-8). Det som kjennetegner dette folk er at det holder alle Guds bud, inklusiv sabbatsbudet, og har Jesu tro (Åpenbaringen 14:12). Det betyr i praksis at de ved Guds nåde har blitt født på ny ved Den Hellig Ånd slik at de har loven skrevet i sitt hjerte og holder Guds bud slik de er åpenbart i Jesus. De lever et liv i tro slik som Jesus gjorde, noe som betyr å legge vekk alt sitt eget for leve et liv i harmoni med Guds plan for å frelse mennesker (Johannes 6:38). De vil kjennetegnes, på samme måte som de første kristne etter pinsefestens dag, at de oppfyller Jesu ord og gjør de gjerningene han gjorde (Johannes 14:12).

Må vi alle ta imot Jesu sterke oppfordring: «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen» (Lukas 21:36).