Er religion årsak til krig?

Jesus ber oss elske vår neste som oss selv.

Er religion årsak til krig?  Et klart «ja» svarer den britiske zoologen og uttalte ateisten Richard Dawkins, som ser en direkte sammenheng mellom de to. Ifølge Dawkins “forårsaker religion krig ved å skape skråsikkerhet”. Den amerikanske nevrovitenskapsmannen og filosofen Sam Harris er enig med Dawkins i at tro og religion er “den største kilden til vold i vår historie”. Harris og Dawkins er ikke alene om å mene dette om religiøse ideologier, og mange andre mener at religiøs overbevisning kan være farlig og føre til voldelige konflikter.

Er det hold i disse påstandene? La oss se på noen av de store krigene verden har opplevd i moderne tid og se hvilken rolle, om noen, religion har spilt i dem.

Første verdenskrig (1914-1918)

Denne krigen, også kjent som den store krigen, var en av historiens dødeligste. Det var en global konflikt som i hovedsak satte sentralmaktene (Tyskland, Tyrkia og Østerrike-Ungarn) opp mot de allierte (Frankrike, Storbritannia, Russland, Italia, Japan og fra 1917 USA). Hovedårsaken til første verdenskrig anses ofte å være mordet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike, som ble skutt av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip 28. juni 1914. Men attentatet fungerte bare som en katalysator for krigen – nasjonalisme, militarisme, imperialisme og politiske allianser var drivkreftene bak første verdenskrig.

Versaillestraktaten, som ble undertegnet i juni 1919, skulle sikre en verden etter krigen som aldri ville tillate seg å gå gjennom en så ødeleggende global konflikt igjen.

Dessverre følte et forbitret Tyskland at de hadde blitt lurt til å undertegne denne traktaten. Versaillestraktaten la hele ansvaret for krigen på Tysklands skuldre og tvang dem til å betale flere milliarder dollar i erstatninger, oppgi store deler av sitt territorium og sine oversjøiske kolonier og godta alliert okkupasjon i området rundt Rhinen.

Andre verdenskrig (1939-1945)

Selv om forholdene etter første verdenskrig ikke gjorde en ny krig uunngåelig, banet de i hvert fall vei for at nazistpartiet kunne vinne oppslutning blant tyskerne, ettersom de lovet å rette opp landets ydmykelse og gjøre det til en supermakt å regne med.

I sitt selvbiografiske manifest Mein Kampf fra 1925, beskriver Hitler seg selv som antisemitt før han flyttet til Wien som 18-åring. Dette bekreftes av Elisabeth Grünbauer, som delte sine minner om Hitler som ung mann i et intervju i 1994. Hitler hadde bodd i familiens hjem i München i mer enn ett år før han dro for å kjempe i første verdenskrig.

Uansett når Hitler begynte å uttrykke en antisemittisk holdning, er det ingen tvil om at den i stor grad påvirket handlingene hans da han kom til makten. Men hans besettelse av å skape “en ren rase” tyder på at hans antisemittisme var knyttet til rase, snarere enn til religion.

Den russiske borgerkrigen (1917-1923)

Konflikten omtales i Guinness World Records som “verdens dyreste borgerkrig”, målt i antall menneskeliv som gikk tapt under kamphandlinger og i hendelser knyttet til krigen. Den ble utkjempet mellom ulike politiske fraksjoner (bolsjeviker mot antibolsjeviker) og krevde mer enn 9 millioner menneskeliv, hvorav 8 millioner var sivile. Religion spilte imidlertid ingen rolle i denne krigen. Det var en kamp mellom ulike politiske og militære grupper om kontrollen over Russland.

Den andre kinesisk-japanske krigen (1937 – 1945)

Krigen brøt ut da Kina begynte å motsette seg japansk ekspansjon på sitt territorium. Krigen resulterte i at 25 millioner sivile og over 4 millioner japanske og kinesiske militære døde.

Selv om spenningen hadde vært under oppseiling lenge, skal krigen ha blitt utløst av en hendelse nær Marco Polo-broen i nærheten av Beijing, da japanske tropper åpnet ild mot lokale soldater.

Andre kriger

– Den andre Kongokrigen (1998-2003), også beskrevet som “Afrikas store krig”, involverte ni afrikanske nasjoner og drepte anslagsvis 3,8 millioner mennesker.

– La oss ikke glemme de millioner av mennesker som mistet livet i de revolusjonære krigene og utrenskningene i Pol Pots Kambodsja, Maos Kina, Ceaușescus Romania og Nord-Korea under Kim-familiens diktatur.

Men hva med krigene der religion var involvert?

Finnes det kriger der religiøse årsaker oppgis som motivasjon eller medvirkende faktor? Absolutt. Korstogene, den spanske inkvisisjonen, trettiårskrigen og den pågående israelsk-palestinske konflikten er bare noen få eksempler.

Det kan ikke benektes at religiøse ekstremister gjennom historien har bidratt til mange grusomme hendelser, eller at forferdelige grusomheter har blitt begått av mennesker som har sluttet seg til ulike trosretninger og hevdet at de førte en hellig krig – som for eksempel de siste jihadistangrepene. Men når vi tenker på de mange krigene som er blitt begått opp gjennom historien, er det klart at politikk, konkurrerende ideologier, etniske konflikter og maktkamper er like skyldige.

Som den religiøse kommentatoren og tidligere nonnen Karen Armstrong sier: “Vi har sett at religion, i likhet med været, ‘gjør mange forskjellige ting’. Det er ikke riktig å hevde at den har en enkelt, uforanderlig og iboende voldelig essens”. Hun sier at religion ofte er til stede i væpnede konflikter, men at den ikke er årsaken, og at ledere som søker makt eller rikdom, ofte bruker religion for å oppnå sine egne mål.

Bør vi bare kvitte oss med religion?

Selv om det er åpenbart at religion ikke alltid er den eneste eller primære årsaken til krig, mener “nyateister” som Dawkins og Harris at teisme (gudstro) ikke bare er uberettiget, men også skadelig og bør motarbeides på det sterkeste.

I Sydney Morning Herald-artikkelen “God is with us, unfortunately” fra 2014 foreslår Sam de Brito at man kan løse globale konflikter ved å fjerne religionen.

“Hvis man fjerner spørsmål om Gud fra Israel og Gaza, sitter man igjen med to folk som har mer til felles enn de er klar over”, skrev han. “Hvis man fjerner Gud fra resten av Midtøsten, vil ikke regionen fortære seg selv i en sekterisk krig på grunn av en 1400 år gammel uenighet.”

Men de Brito er ikke den første som mener at nøkkelen til verdensfred er så “enkel” som å fjerne religionen.

I 1789 var katolisismen Frankrikes offisielle religion. Befolkningen i Frankrike var overveiende katolsk – jødiske og protestantiske minoriteter fikk ikke lov til å være fullverdige medlemmer av staten. Men i 1794 var alle Frankrikes kirker og religiøse ordener nedlagt. Filosofene – eller de intellektuelle i den franske opplysningstiden – hadde kritisert kirken for dens rikdom, makt og innflytelse. Kirkens eiendom ble nasjonalisert, 30 000 prester ble landsforvist og hundrevis av andre ble tvunget til å gifte seg eller ble drept. Den kristne kalenderen ble byttet ut. Det var starten på det vi kjenner som den franske revolusjon.

“Ethvert fornuftig menneske, ethvert hederlig menneske, må forferdes over den kristne religionen”, erklærte filosofen Voltaire.

“Religionen har … holdt ham (mennesket) i uvitenhet om de virkelige pliktene og de sanne interessene. Det er bare ved å fjerne religionens skyer og fantomer at vi kan oppdage sannhet, fornuft og moral”, hevdet den fransk-tyske filosofen baron d’Holbach.

Men det påfølgende terrorveldet viste at det å fjerne religionen ikke eliminerte eller forhindret vold.

Hva sier Bibelen?

I boken The God Delusion beskriver Dawkins Gud som “den mest ubehagelige karakteren i all skjønnlitteratur” og bruker attributter som “smålig”, “urettferdig” og “uforsonlig” for å underbygge beskrivelsen.

Men den Gud jeg har lest om i Bibelen, er ikke i nærheten av det bildet Dawkins tegner. Andre Mosebok beskriver Gud som “barmhjertig”, “sen til vrede”, “rik på kjærlighet” og “tilgivende”.

Salmenes bok beskriver en Gud som “gir mat til de sultne”, “våker over utlendinger” og “forsørger de farløse og enkene”.

Jesus sa at et av de to største budene var å “elske vår neste som oss selv”. Jeg kan bare forestille meg hvor mange kriger vi kunne stoppe hvis vi fulgte disse prinsippene!

Evangeliene etter Lukas og Johannes forteller om Peter, en av disiplene, som i sinne skar av øret på en soldat, og om Jesus som irettesatte ham før han helbredet soldaten. Peters hissige temperament og overilte handling kunne lett ha blitt en grunn til å starte en slåsskamp, men Jesu inngripen roet ned situasjonen.

Så hva er den egentlige årsaken til krig?

Til syvende og sist er årsaken til krig vår menneskelige egoisme. Enten det er for politisk makt, ideologisk kontroll, eller til og med i religionens navn, er det vårt begjær etter det vi ikke har som får oss til å gå til krig.

«Hva er årsak til all kranglingen og ufreden iblant dere? Er det ikke alle lystene og egoismen? 2 Dere begjærer det dere ikke har, og dreper for å få det. Dere lengter etter det andre eier, og derfor begynner dere å slåss for å ta det fra dem. Hele grunnen til at dere ikke har det dere trenger er, at dere ikke ber Gud om det.» (Jak 4,1.2, BLB.)

La oss ikke gjøre religion til en grunn til krig. La oss i stedet gjøre religionen til en mulighet til å vise medfølelse, en øvelse i selvkontroll og et lys i mørket.

Vania Chew bor i Sydney og jobber som markedsføringsassistent.

Artikkelen ble først publisert hos Signs of the Times, Australia.