Får du nok hvile?

Det er helsestyrkende å følge det fjerde bud.

Stress er en verdensepidemi. Det mener i alle fall Verdens helseorganisasjon (WHO). Verre for deg er at dette ikke bare gjelder andre, men kanskje deg personlig. De fleste mennesker rammes i større eller mindre grad. Og hvis ubehaget ditt er gått over til depresjon og angst, så har du en erfaring om smerte som du helst skulle vært foruten.

Det er et problem at det ikke er lett å definere hva stress er. Da er det ikke alltid like lett å vite hvilke tiltak man skal sette inn. Noen snakker om stress som en negativ reaksjon til dramatiske forandringer i livet. Det er også vanlig å definere stress som symptom på at man bærer på for tunge bører av enten fysiske eller psykiske belastninger.

Men vi vet også at vi trenger belastninger og utfordringer i livet. Det er sundt å kjenne at vi er til nytte, at vi får gjort noe positivt i vår egen lille eller store verden. Det er herlig å jobbe hardt, kjenne at kroppen og psyken kan ta en støyt, og oppleve at man blir satt pris på. Det er kun belastninger som er for harde, som er usunne og resulterer i sykdom.

En del av problemstillingen kan også være at vi prøver å hvile når det egentlig er arbeid vi trenger. Den som hviler for mye opplever ingen hvile. Da kommer kun meningsløshet, håpløshet og følelsen av å være mislykket. Så vil man kanskje tro at man trenger mer hvile, for man er jo så usigelig trøtt og lei absolutt alt og alle. Dermed kan det være to motsatte årsaker som forhindrer den gode hvilen. Den ene er at man har stresset så mye og kroppen er så oppspilt at den naturlige hvilen ikke kommer. Da er det alvor, og man må kanskje ta imot profesjonell hjelp for igjen å oppleve hvile. Det andre er at man allerede har hvilt seg så mye at ingen hvile kommer da heller. Det kan utvikle seg til å bli en like ond sirkel.

Livet kan være svært komplisert, og noen av oss kan oppleve å streve med å finne den rette balansen mellom arbeid og hvile. Sykdom spiller av og til en rolle. Så døm for all del ikke den som ikke får det til. Noen av de vi har rundt oss er hverdagshelter fordi de klarer å komme seg gjennom dagene mot alle odds, men får ingen kreditt for det.

For den enkelte er det viktig å finne den rette balansen mellom arbeid og hvile. Denne balansen blir som selve livets sunne pulsslag. Nå skal vi ikke overforenkle et stort og komplisert problem, men Gud har fra tidenes morgen fortalt om et grunnprinsipp som jeg tror ville forandret formidabelt på dagens dystre stress-statistikk. Gud gir sin veiledning om dette allerede ved skapelsen, og gjentar prinsippet i De ti bud, i veiledningen han gav sitt overarbeidede folk som han ledet ut fra slaveriet i Egypt.  Budet er like aktuelt for oss i dag. «I seks dager skal du arbeide. Men den sjuende dagen skal du ikke gjøre noe arbeid» (2 Mosebok 20:8-11).

«Ikke gjøre noe arbeid!» Tillater du deg en sånn luksus? Tenk å komme til slutten av en uke, med god samvittighet fordi du har jobbet og gjort ditt. Så kommer dagen da du med like god samvittighet kan legge alt arbeid til side. Du har nytt godt av arbeidet ditt gjennom uken, og nå kan du senke skuldrene, puste dypt, lade batteriene, og gi deg tid til å nyte livet Gud har gitt deg: Vennskapet, opplevelsene, kjæresten, barna, musikken, følelsene, lydene, smakene, tankenes flukt og undring.  Snakker vi om det som i en sum kalles samfunnet med Gud? Sånn tolker jeg det.

Det er svært sannsynlig at hvis Guds anbefaling om arbeid og hvile i De ti bud hadde vært fulgt, ville vi fått et samfunn langt mindre plaget av alvorlige stress-sykdommer. Jeg tror virkelig at stress-statistikken hadde sett annerledes ut om vi hadde hørt på den Gud som ber oss hvile.