Meny
Lukk
Fredrik Lillbäck, leder ved Fredheim livsstilssenter, viser fram et av de nyoppussede gjesterommene med hotellstandard.
Foto: Atle Haugen

Fredheim livsstilssenter

Institusjon med sunn atmosfære.

– Det er noe med atmosfæren her, svarer Gunhild fra Setesdal når hun skal beskrive hva hun setter pris på med Fredheim. Jo da, den grønne maten er god den også. Riktignok slo magen fullstendig krøll på seg etter noen dager første gang hun var gjest, og hun måtte reise hjem før tiden, forteller hun. Men hun måtte tilbake og nå er maten fantastisk. Hun fremhever de engasjerte medarbeiderne som lager mat, holder andakter, underviser og går tur og behandler dem på ulike vis, og hun kan ikke rose dem nok. Hun er helt sikker på at dette ikke blir det siste besøket hennes på Fredheim. Men neste gang vil hun ha med seg venninnene sine også.

I over 35 år har Fredheim livsstilssenter tilbudt gjestene 10 dager med vegan mat, helseundervisning, forskjellige behandlinger, trening, gåturer, andakter og gode sam­taler. På Fredheim er man opptatt av hele mennesket, og viser til de åtte helsenøklene som grunnleggende verdier for behandlin­gen som tilbys gjestene (merk: ikke pasien­ter). Selv om grønnkål og grove kornprodukter, osv., utvilsomt er godt for helsen, er det nok den helhetstenkningen gjestene møter på Fredheim som bidrar til de mange sterke vitnesbyrdene de legger igjen etter seg når de drar. At de stadig kommer tilbake, sier også sitt om hvordan de opplever oppholdet.

For Gunhild er ikke alene om å besøke Fredheim flere ganger. Svært mange av gjestene kommer tilbake, og tar gjerne med seg venner, kan Fredrik Lillbäck fortelle. Han er daglig leder på institusjonen og overtok arven etter Erik Sømme som døde så alt for tidlig. Erik var Fredheim. Han var ideologen, forkynneren, vaktmesteren, behandleren, kokken, og «atmosfæren», sier tidligere gjester. Det var store sko Fredrik skulle gå inn i som ny leder. Men gjestene bekrefter altså at «atmosfæren» er der fremdeles. Også resten av institusjo­nen har Fredrik og medarbeiderne tatt godt vare på og utviklet.

Fredrik Lillbäck kommer fra Slussfors, nord i Sverige, og er utdannet fysiotera­peut med manuell terapi som spesialitet. Han har lenge vært interessert i helse, og brenner for den arven vi har fått på dette feltet som menighet. Etter å ha vært med på å utvikle noen mindre tilbud i Sverige, ble Fredrik bedt om å komme til Fredheim. Det synes å ha vært et klokt kall. Fredheim blomstrer, og gjestene uttrykker seg begeistret om det som tilbys. Under hans ledelse, og med et visjonært styre i stiftel­sen, har Fredheim de siste årene også gjen­nomgått en radikal fornyelse av lokalene. 11 rom er bygd om til hotellstandard med eget bad og toalett, og malt i innbydende farger. Målet er å få oppgradert også de gjenstående rommene etter hvert.

– Da vi pusset opp her, var det litt strevsomt for gjestene, forteller han. En gjest hadde lagt store planer om et spesielt opphold på Fredheim i anledning 50-års­ dagen sin. Ikke minst så hun frem til å ta i bruk et av de nye flotte rommene. Dessverre fungerte ikke vannet ennå, da hun kom. Hun ble veldig skuffet – og litt irritert. Tre dager gikk før vannet var på plass. Hun ble veldig oppgitt over å få oppholdet forstyrret på denne måten, og vurderte å dra tidlig hjem. Fredrik forteller at de beklaget sterkt og tilbød henne en svært redusert pris i stedet. Det takket hun ja til, og ble værende. Da hun reiste, betalte hun ikke bare full pris for oppholdet. I tillegg ga hun oss en stor sum i gave, forteller Fredrik takknemlig.

Selvunderholdende
Dette er ikke et enestående tilfelle. Gaver fra takknemlige gjester og venner av Fredheim kom godt med da koronapandemien i fjor førte til et halvt års total nedstengning. Stiftelsen som driver Fredheim er en ekte «self-supporting» institusjon. Vi har hatt flere slike institu­sjoner inspirert av Ellen Whites tanker, og ikke minst amerikanske forbilder. Proble­met er imidlertid at få av dem har vært selvunderholdende i egentlig forstand, slik de var tenkt å skulle være. I stedet har de levd på gaver. Fredheim, derimot, lever på inntektene de får fra gjestene de behandler. At de får gaver i tillegg, er kjærkomment, men ikke grunnlaget for driften.

Dette er et viktig prinsipp for Fredrik. Derfor har han satt opp prisene en del for å gjøre driften mer bærekraftig. Samtidig opererer de også med alternative pakker og tilbud slik at et opphold ikke skal være uoverkommelig for noen.

Marika Reistad Pettersen i full sving med dagens undervisning.

Idealistiske medarbeidere
Fremdeles er imidlertid institusjonen avhengig av idealistiske medarbeidere som får en lønn langt under det vi ellers får i landet vårt.

– Det smerter meg, sier Fredrik som øn­sker å endre dette. En arbeider er sin lønn verdt, sier Skriften, og Fredrik ser ikke lave lønninger som et ideologisk poeng. For å få privatøkonomien til å gå opp, arbeider flere av medarbeiderne i dag deltid, slik at de kan skaffe seg andre inntekter ved siden av.

Marika Reistad Pettersen er en av dem. Hun jobber omtrent halv tid som syke­pleier ved Kongsberg sykehus i tillegg til jobben på Fredheim. Den dagen jeg var på besøk, underviste hun gjestene om sunne frokostvaner. Men hun holder også andakter og er sammen med gjestene på tur og i samtaler.

– Før turte jeg ikke stå foran en forsam­ling i det hele tatt, men nå gjør det meg ingenting, sier Marika med et stort smil.

Om lønnen er lav, har medarbeiderne også et rimelig botilbud. For en periode går det helt greit å klare seg med litt mindre, sier Marika. Nå skal hun imidlertid gifte seg og har funnet et annet bosted. Da må nok inntektene opp litt mer. Fredrik er derfor opptatt av hvordan de kan bevege seg mer i retning av «normal» lønn enn de gjør i dag. Samtidig er kanskje idealismen som kreves noe av det som skaper den berømte «atmosfæren» også?

Per Erikr Dekkerhus i vårsolen foran Fredheim.

Oppfølging
Per Erik Dekkerhus kom sammen med Fredrik til Fredheim for å ta over da Erik gikk bort. Per Erik er en person som trives med folk og folk trives med ham.

– Det beste med Fredheim er at vi gjer­ne beholder kontakten med gjestene våre, sier Per Erik.

Han forteller entusiastisk om helt ferske kontakter han har hatt med tidligere gjester. Det de hadde lært på Fred­heim, hadde de bestemt seg for å praktisere hjemme også, forteller han. De la om kost­holdet og ble kvitt allergier og andre plager. Men de var også nysgjerrige på det andre Per Erik og Fredheim brenner for, nemlig forholdet til Jesus, vår skaper og Herre. I dag er ikke Per Erik ansatt på Fredheim lenger. Han er pastor i menighetene våre på Kongsberg og i Østfold. Men kontak­ten med gjester fra Fredheim brenner han fortsatt for, og følger opp jevnlig.

Fredheim og menighetene
Fredrik og de øvrige medarbeiderne bren­ner også for gjestene sine og deres totale helse. Derfor er de også glade for å beholde kontakten videre med mange av dem. Det er krevende å drive en helseinstitusjon uten offentlige tilskudd. Men det gir også frihet til å dele mer av det vi tror på, enn bare den fysiske helsen. For å overleve, er man imid­lertid avhengig av at nok gjester kommer. Derfor håper Fredrik at vi i menighetene kan oppmuntre venner og kjente til å besøke dem. Slik kan menighetene hjelpe Fredheim. Men Fredheim ønsker også å tjene menighetene, ved å bringe gjester i kontakt med dem etter oppholdet. Mange er interessert i mer informasjon, og også å vedlikeholde det de begynte med på Fredheim av mat og trim­vaner. Fredrik nevner eksempelvis Mysen og Lillehammer menigheter som har startet livsstilsklubber. Men om en menighet kan­skje bare starter en gå-gruppe, eller annen aktivitet Fredheim kan henvise til lokalt, vil det vært et flott tilbud som kan føre til vide­re kontakt med menigheten. Slik forsterker vi den vitnetjenesten vi er kalt til, og institu­sjon og menighet kan utfylle hverandre, sier Fredrik.