Meny
Lukk
Foto: piyaset/iStock

Gud er med oss! Er vi med Gud?

Alt henger sammen.

Det er ingen tvil om at Gud er med oss i gode og dårlige tider, men hvilken rolle spiller Gud når menneskene lider under et hissig og dødbringende virus? I Bibelen ser vi tydelig hvordan han forsøker å forhindre katastrofene. Er han den samme i dag som i går? Gjør han alt han kan for å redusere risikoen for nye pandemier? Gjør vi alt vi kan?

I disse koronatider minner Bibelen oss om at vi lever i en ødelagt verden der død, pandemier og lidelse vil være vår lodd til slutten av denne jords historie: «Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen» (Lukas 21:11). Likevel skal vi ikke være redde, får vi beskjed om, for Gud er med oss alle dager inntil verdens ende (Matteus 28:20). Betyr det at vi skal være passive tilskuere til det som skjer? Skal vi tenke at vi ikke kan gjøre noe fra eller til fordi denne kloden skal gå til grunne likevel? Gud jo har lovet å skape en ny himmel og en ny jord.

Avisen Vårt Land hadde en artikkel med tittelen «Mens vi venter på planet B». I Bibelen står det at Gud skal skape en ny himmel og en ny jord. Hva gjør det med vår iver etter å ta vare på den gamle? Noen er skeptiske til kirkens miljøengasjement. Andre er opptatt av det kristne forvalteransvaret og synes det blir like dumt å si at «jorda skal forgå, derfor kan vi bare forurense», som å si at «vi blir jo frelst en dag, derfor kan vi synde så mye vi vil i mellomtiden». Erling Rimehaug, tidligere redaktør i den samme avisen, mener at det faktum at Gud skal skape en ny jord, ikke er noen begrunnelse for at vi fritt kan ødelegge den vi har.

Jürgen Moltmann kalles håpets teolog. Han er 94 år gammel og betraktes som en av vår tids mest betydningsfulle teologer. «Den Hellige Ånd gjennomsyrer alt liv», sier han. «Når vi bruker begrepet miljø eller miljøødeleggelser, avslører det at vi ser på naturen som menneskenes miljø, at det er for vår egen skyld vi skal respektere naturen. Men som kristne håper vi ikke bare på menneskehetens frelse, men på hele skaperverkets forløsning. Jordens økologiske kriser er kirkens krise. Å vente på en ny jord er derfor en inspirasjon til å gjøre det vi kan for å redde den jorden vi har.»

Den engelske teologen og forfatteren N.T. Wright er også inne på slike tanker: «Innebærer ikke det å være skapt i Guds bilde et forvalteransvar?» spør han.

Som en ansvarsfull hyrde
Det Danske Bibelselskab har utgitt en ny oversettelse, Bibelen 2020. I oversettelsen fra 1992 står det i 1 Mosebok 1:28 at menneskene skal herske over dyrene. Oversetterne har sett på hvordan ordet herske brukes i Det gamle testamente. Her betyr det «lede» eller «stå i spissen for» eller «ha oppsyn med». Konklusjonen er dermed at her er det tale om en hyrdes arbeid, og at den gode herskeren i Bibelen sammenlignes med hyrden som tar ansvar for sauene sine.

Den nye danske oversettelsen av 1 Mosebok 1:28-30 lyder derfor slik på norsk: «Få barn og bli så mange at dere kan fylle hele jorden og ta ansvar for fiskene i havet, fuglene i luften og alle dyrene på jorden. Alle planter og frukttrær på jorden er deres. Dem skal dere leve av. Og alle levende dyr, fugler og smådyr skal spise av de grønne plantene.»

Midt oppe i dette kan vi høre et fjernt rop fra 500 år tilbake, fra Martin Luthers kommentar til 1 Mosebok. Han skriver: «Du ser altså hva slags mat Herren gir oss. Det er mye planter og treets frukt. Derfor tror jeg kroppen ville holde seg langt bedre dersom vi hadde hatt et kosthold basert på planter framfor kjøtt. I sannhet er det klart at ved skapelsen var det plantene som var maten og som ble skapt for å fø mennesket» – og dyr, kan vi jo tilføye.

Alt henger sammen
Vår egen helse, jordas helse, vår livsstil, hvordan vi behandler dyrene, menneskerettigheter, økonomi, flyktningeproblematikk, vannmangel, klimaendringer og ressurskonflikter, alt henger sammen og påvirker hverandre. Selv om det i den akutte fasen av en epidemi eller pandemi først og fremst skal være fokus på informasjon om smittevern og medisinske råd, er det også på sin plass å se på årsakene til-, og risikofaktorene for at det skal oppstå nye. Øyeblikkelig hjelp blir en prioritet i dette scenariet, men også her er det viktig å forebygge. Det kan ikke legges skjul på at hovedrisikoen for nye epidemier er den massive utnyttelsen av dyr.

Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening forutså forskere at et nytt koronavirus ville kunne overføres fra flaggermus til mennesker i Kina. Selv om de hadde delt denne kunnskapen, ble ikke utbruddet forhindret. 60-70 prosent av infeksjonssykdommene som er på fremmarsj, kommer fra dyreriket. Av disse kommer 75 prosent fra ville dyr.

Flaggermusen er den mest tallrike arten av pattedyr på kloden og spiller en viktig rolle i friske økosystemer, men den er bærer av mange virustyper. Når kontakten mellom ville dyr og mennesker øker, øker også faren for overføring av smittestoffer fra dyr til mennesker. Det skyldes ikke bare oppdrett, kjøp og salg av levende ville dyr på markeder i Kina, men også avskoging, utvikling av jordbruksland, intensiv husdyrproduksjon (industriell kjøttproduksjon), urbanisering og klimaendringer. Det reduserer dyrenes leveområder og kan tilrettelegge for nye pandemier.

Ikke fra Kina alene
Men problemet kommer ikke fra Kina alene. Masseproduksjon av dyr til mat påvirker også risikoen for pandemier. Steder hvor mange dyr stues sammen og blir redde, stresset og får dårligere immunforsvar, er ofte opphav til sykdom. Stressede dyr gir fra seg flere smittestoffer og er samtidig mer følsomme for å få nye sykdommer, og risikoen for nye epidemier øker, ifølge veterinær Siri Martinsen. I tillegg til dyrevelferd handler det også om vår egen overlevelse både på kort og lang sikt. Hun lurer på hvor mye vi egentlig er villige til å ofre for å holde kjøttindustrien i gang.

Zoonoser er smittsomme sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker gjennom virus og bakterier. Infeksjonsbiolog fra Duke University, Gregory Gray, sier at «industrialisert dyrehold er en inkubator (et klekkeri) for kommende virus». Bjørn Olsen som er professor i infeksjonsmedisin ved Uppsala universitet, sier at vi mennesker utnytter dyr og natur. Som et resultat får vi ikke bare kjøtt og melk, men også farlige virus. Hvis alle var vegetarianere, tror han at veldig få pandemier hadde oppstått. Fordi smitte overføres fra dyr til mennesker, har man innsett den tette forbindelsen mellom humanhelse, dyrehelse og miljøhelse. Leger, økologer (forsker på helhet og sammenheng i naturen) og veterinærer har derfor begynt å samarbeide for å forstå hvordan sykdomsfremkallende mikroorganismer (patogener) sprer seg og hvordan nye infeksjoner oppstår.

Ingen av disse sykdommer
Det kan se ut som Gud allerede i begynnelsen (i det første kapittelet i Bibelen) forutså hva som ville skje i fremtiden og forsøkte å forhindre sykdom og pandemier da han ga Adam og Eva den første spiseseddelen. Da menneskene senere på død og liv måtte ha kjøtt, ga Gud dem beskjed om hvilke dyr de iallfall måtte unngå, ja, de måtte ikke røre de døde kroppene deres engang. Og her nevnes også flaggermusen (3 Mosebok 11).

Gud ga også israelittene mange råd og forskrifter om hvordan de skulle leve livet og ta vare på dyrene og naturen (dyrene skulle også holde sabbat). Han lovte til og med at ingen av sykdommene de andre folkeslagene var plaget av, skulle ramme dem, hvis de bare ville leve etter disse forskriftene.

Når Gud bestemmer menyen
Vel vitende om at vi mennesker er utro tjenere og ofte foretrekker å gå våre egne veier med de problemene det medfører, lover han likevel: «Frykt ikke for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd» (Jesaja 11:10). Og dette er bare et av mange løfter om at selv om menneskene har brutt de lovene han har satt for sitt skaperverk, vil han gå med oss når vi vender oss til ham. Han vil helbrede det som har gått i stykker for oss, også gjennom den livsstilen og det engasjementet vi har for å forvalte skaperverket på en god måte.

Sykdom er ikke en straff fra Gud, men ofte en konsekvens av måten vi lever på.

Mange lar seg fascinere av endetidsprofetier som spres i sosiale medier. Men Jesus sier at falske messiaser og falske profeter, krig og rykter om krig, hungersnød, jordskjelv og pest skal eskalere akkurat som fødselsveer øker i frekvens og intensitet (Matteus 24:4-8). Det er et bilde vi som har født barn, skjønner veldig godt. Det som tidligere har skjedd, vil fortsette å skje, men det vil eskalere, og her er det bare et spørsmål om tid. Men hittil har Gud holdt galskapens vinder i tømme fordi han elsker oss mennesker så høyt at han gir oss tid til å respondere på de gode nyhetene om hans kjærlighet til oss.

I boken Når Gud bestemmer menyen av Gunnar Neegaard, førstelektor ved høyskolen i Oslo, står det at «adventistene har et holistisk (helhetlig) menneskesyn. Det vil si at de legger stor vekt på å fremme utviklingen av både legemet, sinnet og sjelen, altså hele mennesket. Adventistene forstår mennesket som en udelelig enhet av legeme, sjel og ånd. De ser på kroppen som et tempel for Den hellige ånd og legger vekt på enkle og helsebringende levevaner og et sunt og variert kosthold. Mange adventister er vegetarianere eller har et tilnærmet vegetarisk kosthold».

Han forteller videre om Ellen G. Whites engasjement for en harmonisk utvikling av legeme og sjel, at hun skrev ting som var ukjent for datidens vitenskapsmenn, men som nå er bekreftet av forskningen. Han nevner også hennes engasjement for en sunn livsstil og dyrenes ve og vel og om betydningen av frisk luft, solskinn, avhold, hvile, aktivitet, sunn mat, vann og tillit til guddommelig kraft. Han siterer også fra en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1981 hvor forfatterne Hans Th Waaler og Peter F. Hjort uttaler følgende: «Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk at adventistene på religiøst grunnlag har funnet fram til hele det knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk forskning så møysommelig har avdekket».

En pustepause
«Koronaviruset vil forandre verden, forhåpentligvis til det bedre», sier Knut Vollebæk, som selv ble smittet av viruset. Man snakker om livet før og etter Covid-19. Korona gir iallfall jorden en pustepause slik at himmelen over Kina er blå flere dager på rad på grunn av mindre forurensning, og vannet i kanalene i Venezia har blitt så rent at man får øye på fiskene. Kanskje vil vi også lære å bry oss mer om hverandre og sette større pris på å møtes i kirkene våre.

La oss håpe at denne krisen bidrar til at vi ser sammenhenger og helhet tydeligere og tar bedre vare på Guds skaperverk, at vi blir enda mer motivert til å ha en sunn livsstil som kan gjøre oss mindre utsatt for de alvorligste utfall av både koronasmitte og andre typer sykdom. I 2016 døde 41 millioner mennesker prematurt av livsstilssykdommer globalt. For å sette det litt i perspektiv døde mellom 50 og 100 millioner under spanskesyken for et århundre siden. Tenk om vi hadde fått til en global dugnad for å ta vare på dem som dør for tidlig av livsstilssykdommer.

Hva med et ekte liv?
Vi må forberede oss på de mange konsekvensene av økende global dramatikk i fremtiden. Likevel behøver vi ikke å frykte for dagene som kommer. Hvis historien kulminerer i vår tid, er det et privilegium å få oppleve en så interessant tid. Skal vi da sette oss på en fjelltopp og vente på det uunngåelige? Nei, det er mye som både kan og skal gjøres, og dette er et kall til å leve et ekte liv.

De fleste dagene våre går med til rutinemessig arbeid, en tredemølle på autopilot. Det skal et hjerteinfarkt, en kreftdiagnose, en husbrann, et flykrasj, et jordskjelv eller en pandemi til for at vi skal våkne opp til et mer ekte liv.

Ekthet kan defineres som en overensstemmelse mellom liv og lære. Mangel på ekthet gir et fravær av integritet og kredibilitet. Aspekter av det ekte livet er visjoner, verdier, fellesskap og livsstil. Med alle disse på plass vil ikke framtiden være en trussel. En del av vår visjon vil være å forplikte oss til å elske Gud, oss selv og hverandre og til å søke hans rike først. Vi vil bygge Guds rike og fortelle andre de gode nyhetene med forsiktighet og respekt. Men en ekte visjon vansmekter under stress og høye krav. Derfor har kanskje koronakrisen gitt oss en pustepause. Ekte visjoner vil være i stand til å bære oss hele veien hjem.

Kellogg:
På Kelloggs tid var det få som forbandt noe med ordet «basiller». «Hvor lange er de?» spurte en dame som hadde sett dem i mikroskopet. For å gi henne en idé om størrelsen, sa Kellogg: «Hvis du tenker deg at du legger 20 000 av dem etter hverandre på en rekke, vil de i utstrekning måle omtrent en centimeter», sa Kellogg. «Å, er de så små, så er jeg ikke noe redd for dem heller!» sa hun. Kilde: Gunnar Neegaard, Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene.