Meny
Lukk
Foto: mladensky/Thinkstock

Hvorfor måtte Jesus dø?

Kunne ikke Gud suverent tilgi akkurat hvem han ville?

Opp gjennom historien har kristne faktisk gitt ulike svar på dette spørsmålet. Her er noen av de beste. Legg merke til hvordan de henger sammen og bygger på hverandre.

1. For å beseire Satan. Satans makt ligger i løgnene om Gud. Men da Jesus, Guds sønn døde på korset i stedet for å mobilisere de 72 000 englene han hadde til sin disposisjon (Matteus 26:53), viste han at Gud ikke hersker ved vold og makt, men med selvutgivende kjærlighet som trumfer alle maktmidler. «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset» (Kolosserne 2:15. Se også 1 Johannes 3:8; Johannes 16:11; Johannes 12:31; Johannes 14:30; Apostlenes gjerninger 10:38-40).

2. For å beseire døden. Dødsrikets porter måtte sprenges fra innsiden. Jesus måtte dø for å beseire døden og frykten for døden. Uten død, ingen oppstandelse. Jesus viste at det var en vei gjennom døden til et liv på den andre siden. «Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv» (Hebreerne 2:14-15; 2 Timoteus 1:10; 1 Korinterne 15:56).

3. For å kjøpe oss fri. Siden Jesu død beseiret Satan og fridde oss fra dødsangsten, satte den oss fri fra alt som bandt oss til døden. Til en kultur som var kjent med at slaver kunne fri-kjøpes ble dette et bilde på hva Jesu død hadde utrettet. Frikjøpingen hadde kostet Jesus livet. «Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner» (Åpenbaringen 5:9. Se også Markus 10:45 og 1 Timoteus 2:6; Titus 2:14; Galaterne 1:4; 3:13; Romerne 6:6-23; 7:24; 8:21; Johannes 8:36).

4. For å vise oss Guds kjærlighet. «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere» (Romerne 5:8). «Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg» (Galaterne 2:20. Se også Romerne 8:32; 1 Johannes 4:9-10; Johannes 3:16; Efeserne 5:2, 25).

5. For å bære verdens synd og elendighet. Som verdens skaper tar Gud ansvaret for synden og elendigheten vi har havnet i og går selv inn i vår verden for å bære den på sin egen kropp og dele vår skjebne og syndens konsekvens. Gud prøver ikke å fikse verden fra utsiden av lidelsen som en general som sitter langt bak frontlinjen. Han går inn i den, bærer den, soner for den for å forvandle verden innefra – fra det dypeste mørke. «På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet» (1 Peter 2:24. Se også Hebreerne 4:14; Johannes 1:29; 1 Johannes 3:5; 2 Korinterne 5:21).

6. For å forsone oss med seg selv. Gud ville vinne oss tilbake til seg slik faren i fortellingen om den fortapte sønn lengtet etter å få sønnen hjem (Lukas 15). Det var ved sitt offer på korset han viste at Guds holdning til oss er betingelsesløs selvutgivende kjærlighet og tilgivelse. «Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!» (2 Korinterne 5:19. Se også 1 Johannes 2:2; Kolosserne 1:22; Efeserne 2:16; Romerne 5:10).

Gud innestod for pakten med sin død.

Da Gud inngikk pakten med Abraham, ble et dyr delt i to, og Gud gikk mellom kjøttstykkene. Ved en slik handling sverget man: Måtte det gå meg som disse dyrene om jeg ikke følger opp avtalen. Men det var bare Gud som gikk mellom stykkene, ikke Abraham (1 Mosebok 15). Gud innestod for pakten med sin død.

Det var i et slikt forhold til Gud jødene på Jesu tid levde. Og de levde dessuten med en knugende bevissthet om at de hadde brutt pakten. De ville ifølge kontrakten formulert i 5 Mosebok ende opp med å bli utslettet av sine fiender. Med mindre de kunne få tilgivelse.

Men så kom Messias. Han ble utslettet av fiendene slik at de skulle slippe. Han oppfylte blodspakten slik at deres ære og liv kunne gjenopprettes.

Paulus skriver: «For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier … Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle

Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om» (Galaterne 3:10, 13-14).

Forestill deg en gruppe fjellfolk som er ute på tur. De har drukket alt for mye på siste rast, og nå er de sjanglende på vei rett ut i en fjellside der faren for snøskred er overhengende. Fjellføreren prøver fortvilet å stoppe dem. Han advarer, forklarer, forteller dramatiske og grusomme historier. Han truer dem. Skriker at det er bedre å rive av seg et ben enn å løpe rett inn i ulykken på denne måten. Men de vil ikke høre. Fjellføreren gjør det eneste han kan … han kjører i forveien ut i fjellsiden, utløser skredet, og blir selv tatt av snømassene og forsvinner. Han som ikke visste av slik dårskap, ble dåren. Skylden som de alle hadde, rammet ham. Han bar deres tåpelighet på sin egen kropp ut i skredet. For syndens skyld tok han syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i deres natur. Han bar fjellets vrede. Han gikk i døden for deres synder. Den ene i stedet for de mange. Med sitt offer skapte han en ny virkelighet der i fjellsiden. Gruppen ble kjøpt fri fra konsekvensene av sin dårskap ved at han gav sitt liv. De ble reddet fra døden. De vendte om. De vendte hjem. De fikk leve.

Noe slikt var det som skjedde på korset. Ikke bare oppfylte Kongen profetien i den gamle pakten om at Gud selv måtte gi sitt liv fordi pakten ble brutt. Som deres konge og frelser kastet han seg i møte med fienden og bar vreden og forbannelsen, slik at de skulle slippe. De kunne nå velge en annen vei og få en helt ny start på fredens vei, sammen med sin nye konge, som kom seirende tilbake fra selveste døden.