Meny
Lukk
Ian Sweeney, Field Secretary i Den transeuropeiske divisjon, gjestet Norge for første gang og ga generalforsamlingen i østnorsk distrikt flere inspirerende møter.
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Jeg vil gå med Jesus

Ian Sweeney inspirerte til å dele Jesus med andre.

På adventistkirkens generalforsamling for østnorsk distrikt (ØND), var Ian Sweeney invitert som hovedtaler helgen 13.-15. mai. Sweeney har i mange år vært leder for den britiske union, men er nylig valgt til Field Secretary for Den transeuropeiske divisjon – ifølge ham selv, en sekretærstilling med et helt ubeskrivelig innhold.

– Det går ut på å gjøre det som divisjonslederen til enhver tid ønsker at jeg skal gjøre.

Humoren er åpenbart like fornøyelig som hans prekener er prisverdige. I 1998 fikk han nemlig en pris da han ble utnevnt til «Årets forkynner» i en prekenkonkurranse, av avisen The Times.

Sweeney er ofte benyttet internasjonalt som forkynner, men det er første gang han besøker oss i Norge. Generalforsamlingen samt alle som kom for de åndelige møtene hadde dermed god grunn til å glede seg til å høre hans forkynnelse.

Om det er noe som lyder fremmed i ordet prekenkonkurranse, var det ingenting som skurret i hans solide og bibelbaserte forkynnelse fordelt på tre møter, der han belyste behovet for å dele de gode nyhetene om Jesus Kristus med verden.

Under parolen «Jeg vil gå med Jesus», fikk vi vite at «Ekte menn gråter,» «Du snakker for mye,» og «Undervisning fra en motvillig evangelist».

Ekte menn gråter

Her er det ikke snakk om å gråte på egne vegne, men for mennesker som lider, og for dem som går fortapt fordi de velger bort Jesus.

Profeten Jeremia er kjent som den gråtende profet fordi han ofte gråt for sitt eget folk. Han tryglet sitt folk om å være trofast mot Gud, ellers ville de gå til grunne. På tross av hans advarsler og tårer, var det ingen som vill høre på ham. Budskapet hans ble forkastet av regjeringen, de religiøse lederne og folk flest.

Til slutt gikk det som han hadde sagt, og babylonerne veltet inn i landet. Klagesangene, som Jeremia også forfattet, er profetens førstehåndskommentar til krigens uhygge. Sulten herjer med folket, der de leter fortvilt etter noe å spise på søppeldyngene. Det er ingen som bryr seg om barnas nød. Mødre koker barna sine for å spise dem.

Jeremia erklærte aldri: Hva var det jeg sa! Han var full av smerte for de fortapte – de som pådro seg den skyld som førte folket ut i nød og fangenskap. Istedet utbruter han «Uhelbredelig sorg kommer over meg, hjertet mitt er sykt … Jeg er nedbrutt, for folket, min datter, har brutt sammen, det svartner for meg, gru har grepet meg (Jeremia 8:18, 21).

Slik skulle vi også bry oss om andre. Vi må ha hjerter som gråter for andres nød og frelse istedenfor å være selvopptatte. Og det gjør vi om vi er grepet av Jesus og hans kjærlighet til menneskene.

Du snakker for mye

Utgangspunktet var fortellingen om da Jesus helbredet en spedalsk mann. «En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: ‘Om du vil, kan du gjøre meg ren.’ Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. ‘Jeg vil’, sa han. ‘Bli ren!’ Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren. Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort. ‘Se til at du ikke sier et ord om dette til noen’, sa han. ‘Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem’. Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter» (Markus 1:40-45).

Noen ganger snakker også vi for mye. Til tider hender det at vi kristne holder Bibelen som et gevær for å skyte på dem vi mener tar feil. Men slik som denne mannen, kan også vi hindre evangeliet om vi lar munnen løpe av med oss bare for å peke ut alle feil og mangler vi ser hos andre. Slikt skaper naturligvis kun fordommer og fiendskap.

Fordi ordene satt løst hos denne mannen, ble hans «vitnesbyrd» til hindring for Jesus.

  1. Han begrenset hvor Jesus kunne ferdes
  2. Han skapte fordommer fordi prestene fikk høre om dette via rykter før han selv møtte opp hos dem. Det var Jesu hensikt å vise prestene at han holdt Moseloven. Den påla folk å gå direkte til prestene for å bli erklært friske.
  3. Folk begynte å følge Jesus av egoistiske motiver, istedenfor av kjærlighet til Gud og hans ord.

Som denne mannen, trenger vi å la oss lede av Den hellige ånd så vi kan lære og forstå hva han vil at vi skal dele og fortelle. Når vi tillater Gud å lese oss, vil mange mennesker finne ham attraktiv og verd å følge.

Undervisning fra en motvillig evangelist

Dette var fortellingen om Jona. Gud hadde kalt ham til å dra til Ninive og advare dem om den kommende dom og undergang. Men Jona hadde ingenting til overs for hedningene, og valgte å reise så langt i motsatt retning han kunne. Han stikker til sjøs, men blir slukt av en hval som til slutt spyr ham ut.

For andre gang kaller Gud Jona til å reise til Ninive med advarselsbudskapet. Han er fremdeles motvillig, men drar likevel av gårde.

Gud er interessert i å frelse alle mennesker. Det faller det på oss å dele Bibelens budskap med andre fordi Gud ønsker og frelse både oss og de som enda ikke har en relasjon til ham. Adventismen handler ikke om å frelse kun adventister. Gud har kalt oss til å velsigne hele verden.

Ninive var en stor by. Det tok tre dagsreiser og vandre gjennom den. For andre gang talte Gud til Jona. «Stå opp og gå til storbyen Ninive! Det budskapet jeg gir deg, skal du rope ut over byen» (Jona 3:2). Han gikk en hel dag før han ropte ut «Om 40 dager skal Ninive bli ødelagt». Det førte til at hele byen på 120.000 mennesker angret sine synder og omvendte seg.

Det store mirakelet i fortellingen om Jona er ikke at han ble slukt av en fisk, men at 120.000 mennesker omvendte seg. I løpet av fem uker gjennomførte han en evangelistisk møteserie med en suksess som verden aldri siden har sett maken til. Antall omvendte overgår Pinsefestens dag med stor margin.

Jonas suksess var likevel ikke at han vant mange mennesker, men at han forkynte akkurat det Gud sa han skulle. Gud har også gitt oss et enkelt budskap. Det handler om relasjonen til Jesus Kristus. Vi skal vitne om Jesus og den relasjon vi har til ham. Det handler ikke bare om de ordene vi bruker, men også om at våre liv harmonerer med ordene. Vi skal leve kristuslikt i verden, både i vår tale og i vår omsorg.

Ian Sweeney oppsummerte det han hadde på hjertet med å poengtere kjernen i de budskapene han hadde delt.

– Om dere har fulgt med på møtene, vil dere se at de har hatt et mål og en retning. Vår fremste oppgave er å dele Jesus med verden.

Det er bl.a. derfor vi er kirke. Årsmøter og generalforsamlinger eksisterer for å forbedre og legge til rette for stadig mer effektiv forkynnelse i både ord og gjerning.