Jeg vil gå og gjøre disipler

Disippelskap og kirkens misjon.

På en fjellside i Galilea en vårdag for mer enn 2000 år siden møtte den oppstandne Kristus sine disipler og hundrevis av andre følgesvenner for å gi dem viktig undervisning om hvordan de skulle videreføre det han begynte med – å nå sjeler for Guds rike. For mange skulle dette bli den eneste gangen de ville se og høre fra sin oppstandne Herre.

Vi blir fortalt at «før sin død hadde Kristus selv utpekt og bestemt sted og tid» for dette møtet. «Engelen ved graven minnet disiplene om hans løfte om å møte dem i Galilea. Løftet ble gjentatt for de troende som var samlet i Jerusalem i påskeuken. Og gjennom dem nådde det ut til mange ensomme som sørget over sin Herres død. Med intens interesse så alle frem til dette møtet[i].»

Da gruppen samlet seg i Galilea, dukket plutselig Jesus opp midt iblant dem. De lyttet med ærefrykt mens han talte den berømte befalingen som er nedtegnet i Matteus 28:18-20 «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Starten på kirkens misjon

Omtrent tre år tidligere fant en annen viktig begivenhet sted på en fjellside i Galilea. Vi blir fortalt: «Da Kristus valgte ut de tolv, tok han samtidig det første steget til å organisere den menighet som etter hans død skulle fortsette det arbeid han hadde begynt. Vi leser om hendelsen: ‘Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han innsatte tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut (Markus 3:13-14).’[ii]»

Disse tolv disiplene hadde det privilegium å følge Jesus dagstøtt, lytte til hans lære, se ham i aksjon og lære av hans eksempel. «I tre og et halvt år ble disiplene undervist av den største lærer verden noen gang har sett. Kristus var i personlig kontakt med dem mens de ble opplært til tjeneste for ham. Dag etter dag vandret de sammen, De talte sammen. … Han befalte ikke disiplene å gjøre dette eller hint. Han sa bare: ‘Følg meg’.[iii]»

Disiplene skulle da gå som Kristi vitner og fortelle hva de hadde sett og hørt av ham. De skulle lære opp andre og sende dem ut for å dele evangeliet. Og for å kunne gjøre det, fikk de Den hellige ånds kraft.

En oppfordring til alle troende

Og nå ga den oppstandne Kristus misjonsbefalingen nok en gang på fjellsiden, ikke bare til dem han hadde utpekt til ledere i menigheten[iv], men til alle troende overalt.

Idet de løftet blikket mot himmelen, erklærte Kristus at hans verk på jorden var fullført og at han skulle vende tilbake til sin Far i himmelen. Han forsikret sine følgesvenner om at «jeg har fått all makt i himmelen og på jorden» og kunngjorde kirkens misjon, skissert gjennom disippelskapets linse, med dåp i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, og «lær dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matteus 28:20).

Det finnes ikke noe høyere kall enn å være en disippel av Jesus Kristus. Enkelt sagt er målet for enhver sann disippel å være som Jesus. «En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester,» sa Jesus i Bergprekenen (Lukas 6:40).

Og dette kallet til disippelskap, dette som er kirkens misjon, er vidtrekkende og omfatter alle nasjoner. Dette må ha vært en oppsiktsvekkende åpenbaring for de hundrevis av følgesvenner som satt på fjellsiden i Galilea, men allerede mens han var på jorden hadde Jesus vist at evangeliet var for flere enn bare jødene. Han hadde tjent samaritaner, romere og andre hedninger, så som den syro-fønikiske kvinnen og grekerne som kom og lette etter ham under høytiden.

Et hellig arbeid

Etter å ha mottatt oppdraget av Kristus, be­gynte følgesvennene hans å vitne, først for sine nærmeste – slektninger, venner, naboer og så flere utenfor. Én slik dedikert disippel var Tabita, også kjent som Dorkas.

«Hun hadde vært en verdig Jesu Kristi disippel, og hennes liv hadde vært preget av nestekjærlighet og godhet mot de fattige og sørgende, og av iver for sannhetens sak. Hennes død var et stort tap. Den unge menigheten kunne ikke være hennes edle innsats foruten[v].» Hennes disippelskap spilte en så viktig rolle i den første menighets misjon at da hun døde, utførte Gud et mirakel ved apostelen Peter så hun kom tilbake til livet (se Apostlenes gjerninger 9:36-42).

Etter som kirken vokste, begynte Kristi følgesvenner å innse hvor bredt deres kall var, slik Paulus åpenbarte det da han talte til folk på Areopagus i Aten: «Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss» (Apostlenes gjerninger 17:26-27).

Gjennom tidene har Gud ledet sin menighet idet hans budskap har gått fra disippel til disippel, noen ganger har det kostet dem livet, og de gjorde folk til disipler ved å undervise fra Guds ord, døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn og veilede dem slik Jesus gjorde.

Vårt privilegium

I dag er det et stort privilegium å ha del i denne store misjonsbefalingen og det siste høye ropet til verden når vi deler det evige evangelium i lys av de tre englebudskapene i Åpenbaringen 14. Ellen White knytter misjonsbefalingen til de tre englebudska­pene på en klar og kraftfull måte:

«I en særskilt forstand er syvendedags-adventistene satt i verden til å være vektere og lysbærere. Til dem er blitt betrodd den siste advarsel til en fortapt verden. Vidunderlig lys fra Guds ord skinner på dem. Et arbeid av største betydning er gitt dem, nemlig å forkynne den første, den annen og den tredje engels budskap. Ikke noen annen gjerning har så stor betydning. De må ikke tillate noe annet å oppta deres oppmerksomhet.

De mest høytidelige sannheter som noen gang er betrodd dødelige, har vi fått å forkynne for verden. Forkynnelsen av disse sannhetene skal være vårt arbeid. Verden skal advares, og Guds folk skal være tro mot tilliten som er vist dem …

Vi skal være hellige kanaler som himmelens liv skal strømme gjennom til andre. Den hellige ånd skal besjele og gjennomsyre hele menigheten, rense og stadfeste hjerter. De som har blitt gravlagt med Kristus i dåpen, skal stå opp til et nytt liv og være et levende eksempel på Kristi liv. Vi er pålagt en hellig oppgave … [Vi] er innviet til arbeidet med å kunngjøre evangeliet om frelsen. Himmelens fullkommenhet skal være deres kraft[vi].»

Å gjøre folk til disipler: en prosess

Å gjøre folk til disipler er en prosess. Det er mer enn å holde en møteserie, enda så viktig det er. Det er mer enn å mate hjem­løse, rydde i nabolaget, holde en helsemesse eller gi bibelstudier, enda så viktige alle disse aktivitetene kan være.

Det første trinnet i disippelprosessen er å bli disipler selv. «Vi må studere Mønsteret og bli som Jesus, som var saktmodig og ydmyk av hjertet, ren og ubesmittet[vii].» Måten vi gjør det på, er ved å tilbringe tid med ham hver dag – studere hans ord, tenke på dets betydning, kommunisere med ham gjennom bønn, og ved hans kraft overgi alt til ham og adlyde hans befalinger. Kristi nåde er en forvandlende kraft som forandrer oss fra å være tilhørere til å bli gjørere av Guds ord.

Det neste trinnet, slik det ble åpenbart i de første disiplenes liv, er å dele det vi selv har opplevd med andre – det vi har sett og hørt på vår vandring med Jesus, og invitere dem til å «smake og se at Herren er god» (Salmene 34:9). Og når de først overgir seg til ham i dåpen, trenger disse nye i troen fremdeles at mer erfarne disipler i troen veileder dem i disippelskap.

En utmerket ressurs som skisserer hele disippelskaps- og veiledningsprosessen er laget av Sabbatsskole- og misjonsavdelingen i generalkonferensen, med tittelen Discipleship Handbook: A Resource for Seventh-day Adventist Church Members (tilgjengelig på 30 språk). Denne praktiske og kortfattede boken vil være til stor velsignelse for både eldre og nye medlemmer.

Akkurat som det var i nytestamentlig tid, innebærer oppfyllelsen av menighetens misjon innsats av alle – ikke bare pastorer, evangelister og andre ledere. Gud oppfordrer oss alle til å bli Kristi disipler i hans kraft, og så gå og gjøre folk til hans disipler. Jesus kommer. Bli engasjert!

[i] Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 365.

[ii] Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 6, side 16-17.

[iii] Ibid., side 16.

[iv] Ibid., side 16-17.

[v] Ellen G. White: The Spirit of Prophecy (Battle Creek, Mich.: Syvendedags Adventistpub. Assn., 1878), bind 3, side 323.

[vi] 6 Ellen G. White: Testimonies for the Church (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1948), bind 9, side 19, 20.

[vii] Ellen G. White i Signs of the Times, 20. april 1891.