Jesu ansikt i vår neste

La kjærligheten til din neste være sterkere enn frykten for din fiende.

En ung flyktning som forsøkte å gjemme seg for fienden, kom en dag inn i en liten landsby. Folket tilbød ham et sted å være. Men da soldatene som var på jakt etter flyktningen, spurte hvor han var, ble alle grepet av redsel. Soldatene truet med å brenne ned landsbyen og drepe innbyggerne hvis de ikke overlot mannen til dem før neste morgen. Folket gikk til presten og spurte om hva de skulle gjøre.

Presten som var revet mellom å gi mannen til fienden og risi­kere at alle andre ble myrdet, trakk seg tilbake for å lese i Bibelen, i håp om å finne et svar før det var for sent. Etter mange timer falt øynene hans på dette skriftordet: «Det er bedre for dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.»

Så lukket han Bibelen, kalte på soldatene og fortalte hvor flyktningen skjulte seg. Og mens den unge mannen ble ført bort, gledet folket seg over at presten hadde reddet dem fra døden.

Men presten var tynget av en dyp bedrøvelse. Den natten kom en engel til ham og spurte: «Hva har du gjort?»

«Jeg overlot flyktningen til fienden,» svarte presten.

«Men vet du ikke at du har sviktet Messias.»

«Hvordan skulle jeg vite det?» Presten skalv i stemmen.

Og engelen sa: «Hvis du hadde besøkt mannen bare en eneste gang og sett ham inn i øynene, ville du ha visst det.»

Det er en gammel fortelling, men aldri har den vært så tidsrik­tig som i dag. Som den presten kunne ha gjenkjent Jesus Kristus i den unge mannens ansikt, må vi også se vårt medmenneske, og spesielt de unge og sårbare, slik at vi ikke overgir dem til fienden.

Apostelen Johannes skriver om noen grekere som kom til apos­telen Filip og sa: «Vi vil gjerne se Jesus.» Og Filip fortalte det til Jesus, han som alltid lar seg se.

Og hvis vi ønsker å se hans ansikt, kan vi se ham i vår neste, slik at vi ikke overgir Jesus i vår neste til fienden.