Sabbatshvilen er mer enn bare fysisk hvile.

«Vestlige samfunn har forvandlet søndagen til en dag der fritidsaktiviteter har overskygget den tradisjonelle kristne meningen med dagen – å vie tid til Gud», sa pave Benedikt XVI en gang, og minnet oss om at hviledagen er en feiring av Guds skapelse av verden. Å overholde denne dagen nå, når det er bekymringsfulle tegn om det globale klimaet, er en nødvendighet, la paven til. [1]

Til det moderne mennesket, som alltid prøver å ta igjen tapt tid og står overfor en ubarmhjertig tilværelse, tilbyr Gud en ukentlig hvile, en sabbatshvile, en oase i tiden der man kan finne seg selv og forstå sin hensikt i verden.

«Tid er penger» og «jo travlere du har det, jo viktigere er du», er uttrykk som preger dagens tankesett. Arbeidsavhengighet har blitt en vanlig realitet og til og med et mål. I USA regnes det som en «respektabel avhengighet». Sosiologer snakker om arbeidsnarkomani, som defineres som «et patologisk forhold mellom en person og arbeidet som forårsaker endringer i personens indre sinnstilstand gjennom tvangsmessige humørsvingninger, tap av kontroll, dårlig helse og redusert interesse for det sosiale livet.» [2] I en situasjon der man er fanget mellom tvangsarbeid og en overflod av distraksjoner, synes folk at det er gammeldags og meningsløst å kaste bort en dag i uken på fysisk og mental forfriskning. «Hvis du kjente Time så godt som jeg gjør, ville du ikke snakket om å kaste den bort. Det er ham», sa den gale hattemakeren i Alice i Eventyrland.

«Men la oss ikke glemme at kontoret ikke automatisk må bli et tempel for individuelle prestasjoner. Ideen om at man bare kan skape noe varig på jobben, at en kometkarriere er ensbetydende med et godt liv, er til syvende og sist ikke basert på en naturlig orden, men er en menneskelig oppfinnelse. Det er med andre ord en ideologi, et rigid verdensbilde basert på visse regler som tilhengerne ikke lenger har lov til å sette spørsmålstegn ved. Denne sanne ‘karrierens kirke’ er blitt en allmektig institusjon».[3]

Velsignet og helliget

Effektiv tidsbruk er en vanskelig balansegang i møte med hverdagens utfordringer. En viktig nøkkel til å løse dette problemet ligger i det fjerde budet i dekalogen:

«Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mosebok 20:8–11).

Budet som ble gitt til jødene, som ble frigjort fra slaveriet i Egypt, var mye eldre og henspilte på den uken da verden ble skapt, der det står om Gud at «den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort» (1 Mosebok 2:2).

Mens jøder og syvendedagsadventister feirer lørdag som den syvende dagen i den bibelske dekalogen, feirer de fleste kristne søndag. Det alle kristne har til felles, er Guds befaling om at menneskene skal sette av en dag i uken til å ha en annen timeplan og et annet fokus.

På gammeltestamentlig og nytestamentlig tid var sabbatshvilen svært forskjellig fra hvordan kristne i dag forstår hvordan denne tiden skal tilbringes. Sabbaten var helt og holdent viet til det åndelige livet, og jødene forberedte seg allerede på fredagen slik at de ikke skulle være opptatt med husarbeid og annet arbeid på den syvende dagen.

Sabbatens spesielle karakter understrekes også av profeten Jesaja, som Gud talte til menneskene gjennom: «Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og Herrens helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord, da skal du ha din lyst i Herren. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob, din far. For Herrens munn har talt» (Jesaja 58:13-14).

Jesus Kristus, på sin side, påpekte at den syvende dagen er en dag for å vise godhet mot de trengende (Matteus 12:11,12) og at «sabbaten ble til for mennesket» (Markus 2:27).

Av romerske tenkere ble sabbaten betraktet som et «bevis på jødisk latskap»[4], men til tross for kritikken har den overlevd, og dens verdi skyldes dens himmelske opprinnelse: «Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte» (1 Mosebok 2:3). Sabbatshvilen står også på Guds liste over løfter for et evig liv i en fullkomment gjenopprettet verden (Jesaja 66:23).

A J Jacobs’ spennende eksperiment

Det er mange som mener at det å holde den syvende dagen i henhold til den bibelske kanon er en innskrenkning av friheten. Det mente A J Jacobs, redaktør i Esquire, som satte seg fore å eksperimentere med å leve etter Bibelens regler i ett år. Jacobs mente at en bokstavelig tolkning av Bibelen og et liv som ble levd i henhold til denne tolkningen, som i enkelte fundamentalistiske kristne miljøer, uunngåelig fører til irrasjonell atferd. I 365 dager barberte Jacobs seg ikke, brukte ikke klær av blandet fiber og forsøkte å elske sine medmennesker som seg selv, med andre ord å følge de ti bud, inkludert det fjerde.

Jacobs, som var en arbeidsnarkoman, forteller hvordan han begynte å holde sabbaten. Til å begynne med var det smertefullt å gi opp det han var vant til å gjøre hver dag. «Den første uken sa jeg til meg selv at jeg ikke skulle sjekke e-post [på sabbaten]. Jeg holdt ut i en time, og så sa jeg til meg selv at jeg ikke skulle åpne selve e-postene. Jeg skal bare skanne overskriftene. Det teller ikke som arbeid. Så jeg klikket på e-posten. Hmm. En e-post fra moren min. Bibelen sier at man skal respektere foreldrene sine. Og kanskje det haster.» [5] Det var ikke lett, men forsøket på å følge Bibelen bokstavelig resulterte i bestselgeren The Year of Living Biblically. Overraskende nok konkluderte Jacobs, mannen som satte seg fore å bevise at man blir latterlig av å leve bibelsk: «Jeg kommer til å gjøre ting annerledes enn jeg gjorde for tretten måneder siden, både store (hvile på sabbaten) og små ting (gå i flere hvite klær).» [6]

«Teknisk sivilisasjon er menneskets erobring av verdensrommet. Det er en triumf som ofte oppnås ved å ofre en viktig ingrediens i tilværelsen, nemlig tid. I den tekniske sivilisasjonen bruker vi tid for å vinne rom. Å øke vår makt i verdensrommet er vårt hovedmål. Men å ha mer betyr ikke å være mer. Makten vi oppnår i verdensrommet, tar brått slutt ved grensen til tiden. Men tiden er tilværelsens kjerne», skrev Abraham Joshua Heschel, en av det forrige århundres mest kjente rabbinere. [7] Den romorienterte personen har, samler, besitter og erobrer, i motsetning til den tidsorienterte personen som gir, deler og søker. Heschel påpeker at i Bibelen har tid forrang fremfor rom, siden den bibelske verden beskrives ut fra et tidsperspektiv. Bibelen snakker om generasjoner og hendelser snarere enn om eiendeler og gjenstander.

Livets forgjengelighet er knyttet til evighetsperspektivet, og derfor tillegges tiden en spesiell verdi i Bibelens bøker. I tiden, mer enn i rommet, er mennesker i stand til å kommunisere, elske og tilbe. Men ingen øyeblikk er like, og det er nettopp det unike ved hvert enkelt øyeblikk som krever klok bruk av tiden. «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen,» skrev den vise Salomo (Forkynneren 3:1). Likevel skaper moderne mennesker stor ubalanse ved å bruke tidsressursene sine i eksklusive retninger – arbeid, studier, forbruk og så videre. De gir avkall på det de kan være for det de kan få, som Dostojevskijs ambisiøse karakter Arkadij Dolgoruki, tenåringen som er fast bestemt på å bare spise brød for å nå sitt endelige mål – penger. «Seks dager i uken lever vi under rommets tyranni; på sabbaten prøver vi å komme i samklang med tidens hellighet. Det er en dag da vi oppfordres til å ta del i det evige i tiden, til å vende oss fra skapelsens resultater til skapelsens mysterium, fra skapelsens verden til skapelsen av verden.» [8]

Fordelene med hvile

Om sabbatshvilen og det fjerde budet er gyldig, samt uenigheten om sabbaten er på lørdag eller søndag, er de spørsmålene som oftest tas opp i forbindelse med dette emnet. Betydningen av sabbaten og viktigheten av å holde den syvende dagen skyves i bakgrunnen. Professor Samuele Bacchiocchi peker imidlertid på noen nyanser ved sabbatshvilen som går utover de kontroversielle spørsmålene. For det første blir de kristne, ved å helligholde den syvende dagen hver uke, minnet om at verden er et guddommelig skaperverk. Sabbatshvilen gjenspeiler et syn på livet, verden og universet. Sabbatshvilen er svaret til dem som lurer på om menneskets eksistens er et resultat av slump og «kosmiske tilfeldigheter» eller resultatet av en plan lagt av en høyere intelligens. Ved å ta en pause fra det daglige slitet på ukens sjuende dag, i henhold til det bibelske budet, anerkjenner menneskeheten Guds eksistens og autoritet, og hans rolle som verdens skaper.

Sabbaten minner om at Gud er skaperen. Photo: Henry Stober / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

I dag er menneskelivet et hektisk kappløp mot klokken, med mange oppgaver som skal utføres. Ofte er helgen bare mer arbeid. I denne sammenhengen kan sabbatshvilen gi en følelse av fullkommenhet, til tross for de uferdige oppgavene. «Følelsen av fullstendighet som sabbatsfeiringen gir livet vårt, gir mening og retning til det som ellers ville vært en kontinuerlig, meningsløs og lineær tilværelse», mener Bacchiocchi. [9]

I møte med den akselererende sekulariseringen risikerer kirkene å miste medlemmer. Menneskets søken etter en ubegrenset religion, uten regler og bud, viser seg i nedgangen i antallet praktiserende kristne i kirkene i det sekulariserte Vesten og i splittelsen av de ulike kristne kirkesamfunnene i liberale og konservative retninger.

Den manglende interessen for ukentlig sabbatshvile gjenspeiler altså en misoppfatning av Gud, en Gud som ikke lar deg glede deg, men som heller sender deg på kne i bønn. Gud og en ukentlig dag dedikert til hvile har potensial til å korrigere disse oppfatningene og fylle menighetene. Frigjort fra arbeidets slit, livets vanlige bekymringer og distraherende former for fritid, kan kristne få en reell sjanse til å finne tid og interesse for åndelighet, for å søke Gud og for å redefinere meningen med livet.

Det er ikke tid til hvile i en verden som er opplært til å tenke i termer av tilbud og etterspørsel, der konkurranseinstinktet dikterer spillereglene. Sabbatshvilen gir imidlertid en ny retning og foreslår et annet verdisystem. «Ved midlertidig å begrense produktiviteten vår lærer sabbaten oss til ikke å konkurrere, men å være sammen med hverandre. Den lærer oss til å betrakte våre medmennesker ikke kvantitativt, men kvalitativt, det vil si ikke ut fra deres inntekt, men ut fra deres menneskelige verdi.» [10]

Eric Liddell (1902-1945), som er mest kjent fra filmen Chariots of Fire (1981), ble født i Tianjin (Kina) i en misjonærfamilie. Da han var seks år gammel, sendte foreldrene ham til England for å studere, og senere begynte han på universitetet i Edinburgh. Som ivrig idrettsutøver ble Eric en av de beste løperne i sin generasjon og fikk tilnavnet «Flying Scotsman». Han deltok i de olympiske leker i Paris i 1924, der han vant 400 meter. Mindre kjent er det faktum at Eric Liddell, som var favoritt til å vinne 100-meteren, nektet å løpe løpet som ville ha gitt ham en ny gullmedalje fordi det ble arrangert på en søndag. Liddell, som var en troende kristen, nektet å konkurrere på det han anså som Guds sabbat.

Mer enn bare en helg

Sabbatshvilen er bra for helsen, men den må ikke forveksles med latskap eller overdreven festing. Gud hvilte på den syvende dagen, ikke fordi han var trøtt, men fordi han ønsket at det skulle være en spesiell dag for å møte skaperverket. Fristelsen til å oppnå så mye som mulig er stor, fordi samfunnet har midler til rådighet som det aldri før har hatt. Menneskeheten, som har erobret verdensrommet, har ikke midler til å mestre tiden. Tiden er en knapp og uvurderlig ressurs som må brukes klokt og fylles med innhold som gir den mening.

«En middelaldersk vismann proklamerte at de seks første skapelsesdagene ga en verden uten sjel; verden fikk en sjel på den syvende dagen» (Laura Schlessinger).

Det fjerde budet begrenser ikke menneskelivet, men tilfører det noe som det mekaniske samfunnet har frarøvet det – tid til seg selv, familien og Gud. Det er ingen tvil om at det enorme samfunnsmaskineriet foretrekker individet som et tannhjul som går non-stop. Men selv om arbeidsnarkomani kan sikre en viss effektivitet i ulike organisatoriske sammenhenger, reduserer det i det store og hele trivselen og kaster individet ut i ensomhet.

Det er derfor Gud har gitt menneskene en hviledag. Når det i en hektisk hverdag med utfordringer og illusoriske mål synes som om tiden er i ferd med å renne ut, gir sabbatshvilen oss muligheten til å gjenoppdage at Gud fortsatt har tålmodighet. Sabbatshvilen er mer enn bare fysisk hvile; den er en mystisk opplevelse, en følelsesmessig tilfredsstillelse, en verdsettelse av familien, en erkjennelse av at Gud styrer livet, og en aksept av hans bud som rettesnor for menneskets eksistens.

Keri Wyatt Kent, forfatter av boken Rest: Living in Sabbath Simplicity, forteller om familiens forsøk på å gjøre den syvende dagen til en dag med ekte sabbatshvile. En morgen spurte sønnen Aron på ni år: «Mamma, hva skal vi ha i dag?» Gutten hørte ofte vennene sine si: «Jeg har pianotimer i dag» eller «Jeg har fotball i dag». Keri visste at gutten egentlig spurte hva som sto på timeplanen for dagen, og sa: «Vel, gutten min, i dag er det søndag. Hva tror du vi har på programmet?» Gutten tenkte seg om et øyeblikk og svarte: «Fred.» Dette er i bunn og grunn meningen med hviledagen: følelsen av den fred som Guds nærvær midt i familien gir.

[1] Philip Pullella, “Keep Sunday special, says Pope”, www.reuters.com, 9. september 2007.

[2] Alexandra Gorea, ‘Workaholismul’ (Arbeidsnarkomani), HART Human Resource Consulting, s. 1.

[3] Jakob Schrenk, ‘Arta exploatării de sine sau Minunata lume nouă a muncii’ (Kunsten å utnytte seg selv eller den fagre nye arbeidsverdenen).

[4] Dr. Laura Schlessinger, Rabbi Stewart Vogel, “The Ten Commandments: The Significance of God’s Laws in Everyday Life”, Perfect Bound, s. 104.

[5] A. J. Jacobs, “The Year of Living Biblically”, New York, Simon & Schuster, 2007, s. 73.

[6] Ibid, s. 239.

[7] Abraham Joshua Heschel, ‘The Sabbath. Its Meaning for Modern Man’, New York, NY: Farrar, Straus and Giroux, 2005, s. 3.

[8] Ibid., s. 10.

[9] Samuele Bacchiocchi, “The Sabbath under Crossfire”, Biblical Perspectives, Michigan, 1999, s. 275.

[10] Ibid, s. 280.

Artikkelen ble først publisert på ST. Network.