De ti bud – normer for alle

Det er ganske vanlig å snakke om rett og galt ut fra et helt subjektivt perspektiv. Vi hører ofte folk si at «Dette er galt for meg.» Det bryter med egne normer. Men noen normer gjelder alle mennesker. Vi tenker at det ti bud er slike normer som gjelder alle.

Adventistkirkens syn på etikk, hva som er rett og hva som er galt i menneskers livsførsel, styres primært av de ti bud og sekundært av hele den bibelske åpenbaringen. Adventistkirken har helt siden menigheten ble stiftet hatt et tydelig fokus på at alle de ti bud står ved lag og er Guds rettesnor for både liv og lære. Vektleggingen av sabbatsbudet i de ti bud kan ikke skje uten at de øvrige budene også holdes høyt.

Derfor har det i alle år vært en klar bevissthet rundt det å leve i tråd med de ti bud. Samtalene i bibelstudiegrupper og forkynnelsen i gudstjenesten har vært viktige for å skape gode holdninger med høy grad av etisk refleksjon og en stor grad av etterlevelse av de ti bud. Menighetsfellesskapet vil gjennom lokalmenighetens forstanderskap påtale brudd på de ti bud og oppmuntre til å leve i harmoni med budene.

I tidligere år var den mentale terskelen for å gripe inn overfor «dem som ikke holder orden på livet sitt» (1 Tess 5,14) lavere enn i dag. Men også i dag vil fellesskapet forsøke å snakke til rette mennesker som åpenbart bryter de ti bud.

De ti bud ble gitt av Gud. De ble skrevet med hans finger på steintavler og gitt til Moses da jødefolket var på vei bort fra slaveriet i Egypt til det landet Gud hadde lovet dem, Israel. Det skjedde for drøyt 3000 år siden.

Hele tiden siden den gang har de ti bud vært viktige normer for samfunnet. De ti bud er gjengitt i sin helhet to forskjellige steder i Bibelen. 2 Mosebok 20:3-17 og 5 Mosebok 7-21.

³ Du skal ikke ha andre guder enn meg. ⁴ Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. ⁵ Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, ⁶ men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. ⁷ Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn. ⁸ Husk sabbatsdagen og hold den hellig. ⁹ Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, ¹⁰ men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. ¹¹ For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. ¹² Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg. ¹³ Du skal ikke slå i hjel. ¹⁴ Du skal ikke bryte ekteskapet. ¹⁵ Du skal ikke stjele. ¹⁶ Du skal ikke vitne falskt mot din neste. ¹⁷ Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til. (2 Mosebok 20:3–17)